Ut i verden med a-ha - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Ut i verden med a-ha

Han har reist verden rundt med supergruppa a-ha og spilt trommer både i Moskva og nå i september i Rio de Janeiro. Karl Oluf Wennerberg er førsteamanuensis på UiA. 

Etter at a-ha spilte sin avskjedskonsert i Oslo Spektrum i 2010, var det stille fra bandet helt til 2015, da det kom signaler om at noe var på gang igjen.

TROMMESLAGER: Karl Oluf Wennerberg.

TROMMESLAGER: Karl Oluf Wennerberg. 

Karl Oluf Wennerberg (43), førsteamanuensis på Institutt for rytmisk musikk ved UiA, var trommeslageren til a-ha de to siste årene før gruppen takket for seg sist. Siden har han vært med på diverse soloprosjekter med både Magne Furuholmen, Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy. Nå er han også med på gjenforeningen av gruppa.

Se a-ha sin offisielle nettsider her!

I sommer ble singelen "Under The Makeup" sluppet, og i september kom albumet "Cast In Steel".

Men det startet før det: I fjor ble a-ha kontaktet av Rock in Rio og meldingen var: "Vi har 30-års-jublileum til neste år og det har dere også. Er det mulig at vi kunne invitere dere som special guests til festivalen i september? "

- Dette ble en utløsende faktor for a-ha sitt comeback, forteller Karl Oluf.

- Sommeren 2014 jobbet jeg med Paul i studio og vi spilte inn diverse låter han hadde skrevet til blant andre Waaktaar-prosjektet sitt, men også en låt hvor Morten Harket sang. Dette var "Under The Makeup".

- Jeg skjønte at det var noe i gjære, siden jeg fikk a-ha-følelsen – gåsehud!

- Siden den gang har jeg bidratt med trommer på albumet "Cast in Steel", hvor både Morten, Magne og Paul har med sine låter, sier han.

- Kan du fortelle litt om "Rock in Rio", sør-amerikaturen og hva som gjorde sterkest inntrykk på deg?

- Det var knyttet stor spenning til Rock in Rio-konserten. Denne konserten var jo årsaken til a-ha sitt comeback.

UTSIKTEN: Fra Rock in Rio sett fra trommestolen. (Foto: Karl Oluf Wennerberg)

UTSIKTEN: Fra Rock in Rio sett fra trommestolen. (Foto: Karl Oluf Wennerberg)

- Det mange kanskje ikke vet er at konserten holdt på å bli avlyst rett før vi skulle inn på scenen, på grunn av et vanvittig vær. Et tropisk regnvær med lyn og torden er ikke optimalt når du holder på med instrumenter som leder strøm. Det kan rett og slett være livsfarlig.

- Men etter mye dramatikk fikk vi heldigvis klarsignal. Scenegulvet ble nalet for vann og vi entret "gigascenen". Der ble møtt av 90.000 nydelige brasilianere!

Konserten ble også strimet live til hele verden.

- Dagen etter konserten ble a-ha rangert som den beste opptredenen den dagen. Og uken etter kom en ny rating som fortalte at a-ha-konserten var kåret til Årets Rock in Rio- konsert 2015, foran andre artister som Elton John, Katy Perry, Metallica, Slip Knot med flere. Det var jo fett!

- Ellers må jeg få si at mottakelsen i Sør-Amerika var enorm! Alle konserter var utsolgt og stemningen på konsertene var elektrisk. Jeg har aldri tidligere hørt en slik kollektiv allsang, noe som forteller meg at musikken til a-ha lever i beste velgående. Og jo lenger ut i turneen vi kom, desto kraftigere var allsangen også på de nye låtene. Turneen var rett og slett en herlig opptur!

- Blir det mange a-ha-konserter videre fremover?

- Våren 2016 skal vi ut på Europa-turne, hvor Tyskland, England, Russland, Norge og mange andre land står på lista. Foreløpig er det satt opp ca 35 konserter, men det kan bli flere.

NYE TAKTER: a-ha tester ut det nye materialet på en klubb i Drammen. (Foto: Thomas Revheim)

NYE TAKTER: a-ha tester ut det nye materialet på en klubb i Drammen. (Foto: Thomas Revheim)

- a-ha er Norges største internasjonale pop-band gjennom tidene. Har du noen forklaring på hvorfor nettopp de klarte det?

- Et godt spørsmål, Karl Oluf smiler lurt.

- Det er nok mange grunner til det, men jeg skal prøve å komme med noen momenter. For det første har du Paul Waaktaar, som er en vanvittig bra låtskriver. Så har du en energibombe i Magne Furuholmen, som er sinnsykt god til å få låta utadvendt og til å få til "en hookline".  Og så er det Morten som har en utrolig flott stemme og en identitet som gjør at du umiddelbart hører at det er han.

- Hvordan kan for eksempel låta "Hunting high and low" fra albumet med samme navn, fremdeles være levedyktig, 30 år etter utgivelsen?

- Hvis du analyserer akkordrekken på låta, så opplever jeg den som smart og veldig musisk. Selv om den går uvante veier melodisk og harmonisk, så opplever jeg det ikke som konstruert, men som skapt. Jeg blir med på hele den melodiske reisen og dratt inn i musikken.

I RIO: Paul Waaktaar ute i verden – lytter til sin indre verden. (Foto: Karl Oluf Wennerberg/privat)

I RIO: Paul Waaktaar ute i verden – lytter til sin indre verden. (Foto: Karl Oluf Wennerberg/privat)

- Dette er typisk for Paul sine låter, mener jeg. Han er også veldig dyktig til å sette flere motstridende eller kontrasterende ideer sammen. Dette gjør at låtene får et stort spenn, som er tiltrekkende. Paul snakker om låtskriving som en veldig innadvendt prosess, hvor han må innover for å hente og kjenne på ideene. Han har et sterkt skrivebehov og kommer nok til å skrive musikk uavhengig av hvilke kontekster han jobber i.

- Og Magne har jo opparbeidet seg et solid navn innenfor billedkunst og får utløp for mye av sin kreativitet her. Men også han er musikalsk produktiv utenom a-ha. Bare sjekk ut Apparatjik!

- Videre er også Morten på hugget for tiden. To solo-album siden avslutningskonserten i 2010.Han har ofte gode innspill til meg som musiker og oss som backingband. På meg virker han særs musisk og musikalsk våken.

- Alle tre har produsert kunst og musikk i etterkant av a-ha sin avskjedskonsert. Dette viser at de er selvdrevne og fortsatt sultne, noe for øvrig jeg mener har vært drivkraften siden de var smågutter.

a-ha vet vi mye om, men det hadde vært fint å få vite litt mer om Karl Oluf og hans tanker rundt musikken. Han var en av de første som ble utdannet ved Institutt for rytmisk musikk på UiA, eller "Konsen" som det ble kalt den gang.

 
- Er det en tyngde som er bra å ha med seg når du er "ute i den store verden "?

- Jeg tror jeg hadde holdt på med musikk uansett, men det som var veldig fint med å gå her, var at jeg traff likesinnede og at man begynte å dra nytte av hverandre. Vi ble en gjeng som på tross av ulike musikalske preferanser, inspirerte hverandre. Jeg husker fra dengang at jeg spilte mye live her i Kristiansand. Og så hadde jeg en fin lærer i professor Bruce Rasmussen som ga meg frihet, i alle fall så lenge jeg viste at jeg var i gang.

- Det var en fin tid hvor man kunne prøve og feile, og hvor du ble guidet fremover.

- Nå har jeg jobbet som trommeslager i over 20 år og skal sikkert holde på i 20 år til.

- Før jeg startet å studere hadde jeg allerede hatt senebetennelse, men på UiA fikk jeg jobbet mye med håndverket og lærte meg riktig sittestilling og opparbeidet god teknikk med nærhet til instrumentet, noe som er avgjørende for å forebygge skader og slitasje. Dessuten fikk jeg også beskjed om å jobbe med timing og tempo, noe jeg ikke hadde hatt så veldig bevisst forhold til.

 - Studietiden ble en dannelsestid hvor jeg fikk luket bort en del ting og fikk bygget et solid fundament. Teknikk er et viktig verktøy for å kunne spille de oppgavene man får som musiker, men også det å forstå at man har en rolle i en større sammenheng, er en fin ting som man lærer for eksempel i samspilltimene.

- Du har en meget allsidig arbeidserfaring, både fra studio og i live-sammenheng etter mange år som freelancer. Hvordan drar du nytte av dette i din undervisning?

- Jeg jobber fortsatt i bransjen og vet hva som må til og hva som kreves for å ha en sjanse der ute. Jeg håper at dette reflekteres i min undervisning. Jeg fokuserer mye på de positive egenskapene hos studentene, men vet at det også er viktig at de fort blir klar over hva de bør prioritere å jobbe med for videre egenutvikling.

- Du kan tenke deg at fundamentet støtter seg på fire søyler, som skal være like solide.

For en trommeslager kan de fire søylene være : timing, teknikk, koordinasjon(ben og armer) og selvfølgelig musikalitet . Hvis en av disse søylene er veldig mye lavere eller høyere, så blir fundamentet skjevt. For å kunne overleve som musiker må dette fundamentet være mest mulig i vater. Jeg håper at min brede arbeidserfaring kan være en spisskompetanse inn i mitt pedagogiske virke her på Rytmisk linje, UiA.

- Altså en kunnskap om hva man bør opparbeide seg av ferdigheter, for å kunne leve som musiker.

- Hvordan foregår trommeundervisningen ved UiA?

- I all instrumentundervisningen er det helt avgjørende med en-til-en-undervisning. Dette er en flere hundre års tradisjon, som viderefører kunnskap som ligger på et mer mentalt plan, hvis jeg kan si det sånn. Student og lærer får en unik kontakt, som er umulig å skape i en gruppe. I gruppe-undervisning kommer blant annet prestasjonsmomentet og andre forstyrrende "flokk-mekanismer" inn.

- I timene prøver jeg å skape et rom, hvor studenten kan føle seg trygg, men hvor jeg også prøver å formidle at jeg forlanger noe av studenten. Mange unge talenter fremstår som selvsikre utad, men er i virkeligheten ganske utrygge i en utøvende situasjon. Den nære kontakten med studenten gjør at jeg finner ut av dette ganske fort og kan jobbe med dette over tid. Vi spiller sammen, slik at de skal kunne kjenne på min følelse av rytme og det vi kaller beat og groove.

- Denne opplevelsen er umulig å formidle uten akkurat dette "en-til-en-møtet".  Dette ligger altså på et annet plan enn det rent tekniske og er nok den viktigste kunnskapen jeg har med fra mine lærere og mitt musikervirke, og som jeg kan formidle videre til mine studenter.

- Blant andre profesjonelle musikere blir karakteristikker som "mye energi", "musikalitet», "god timing" og "han har en tilstedeværelse som tilfører musikken energi der det trengs" nevnt når det snakkes om deg, Karl Oluf. Hvor henter du energien fra?

- Jeg får energi av å spille musikk, fordi jeg føler at jeg får kontakt med noe som er større enn mennesket.

- Når jeg kjenner at jeg klarer å bare være i musikken, kjenner jeg at det er en mening med at jeg er til. Jeg kaller dette for gud, mens andre som har samme opplevelsen kaller det for noe annet. For meg er musikk en viktig meningsbærer.

SAMSPILL: Trommeslageren og Furuholmen. (Foto: Stian Andersen)

SAMSPILL: Trommeslageren og Furuholmen. (Foto: Stian Andersen)

- Det sies også at du er en sofistikert musiker, med en meget stor palett – og at du ofte velger bevisst bort det sofistikerte og det briljerende for å tilføre musikken akkurat det den trenger?

Karl Oluf smiler.

- Jeg spilte nok mye mer aktivt før, var mer opptatt av rapiditet og mange slag. Men etter at jeg ble tryggere på min egen time, har jeg funnet det mer meningsfullt å tenke at jeg holder mer på med en slags suggesjon enn sirkus.

- Det sies at du spiller på lag med teknologien både i studio og på scenen?

- Jeg føler at vi fremdeles er i starten av den digitale utviklingen i musikken. Vi er fortsatt, til en viss grad, slaver av klikket (metronomen), men teknologien er nå kommet så langt at det åpner for muligheter til for eksempel å styre dynamikk og tempo i sanntid.

- Det er naturlig for endel musikk, at tempoet øker noe i løpet de minuttene den varer. Ikke nødvendigvis overdrevent, men kanskje noen prosenter. En økning kan tilføre energi og intensitet. Tenk deg «Dovergubbens Hall» uten dynamikk og tempoforandringer.  

- Jeg håper dynamiske og tempi-aspekter over tid vil styres mer av musikere enn av datamaskiner i min musikalske verden. Altså sånn musikk du ofte teller høyt til fire før man spiller sammen.

FERDIG RIGGET: Trommene klare på Stadium Paragominas og Rock in Rio 2015. (Foto: Karl Oluf Wennerberg)

FERDIG RIGGET: Trommene klare på Stadium Paragominas og Rock in Rio 2015. (Foto: Karl Oluf Wennerberg)

- Jeg føler til en viss grad at jeg er "på høyde med musikkteknologien", men i forhold til for eksempel Erik Ljunggren, som er M.D. og datamann i a-ha, føler jeg meg som en mygg. Han har forstått hvordan datamaskinen tenker, lever og agerer. Jeg operer i overflaten og bruker i dag musikkteknologi til å utvide eget sound, ikke et samspill. Enn så lenge.

- Det har blitt sagt at du innimellom det stødige tilfører musikken uromomenter for å utfordre samspillet?

- Jeg er kanskje tilhenger av det enkle og synes for eksempel at et enkelt komponert bilde kan si mer og være vel så sofistikert som et mer intrikat sammensatt bilde. Vi som kunstnere og musikere må også ut av komfortsonen, for å søke og finne nye veier. I samspillet forsøker jeg å komme med innspill/kommentarer for å hente ut potensialet i musikken.

- På a-ha-konserten i Oslo Spektrum i 2010 brukte dere backing tracks for å lage et større lydbilde enn hva fem musikere kan få til. Dette er jo helt vanlig på dagens konsertarenaer, men hvordan blir det da med dine innspill i musikken, må du spille helt likt på hver konsert?

- Jeg spiller nok relativt likt, men fills eller kommentarer planlegger jeg ikke. De kommer spontant og gir forhåpentligvis musikken nytt liv der og da. Alt avhengig av hvem man spiller sammen med, må jeg finne en balanse i spennet mellom det å utfordre for å tenne og det å skape en trygghet i samspillet. Som et utgangspunkt går jeg på scenen og forsøker å "make justice to the song" og å tenne mine medmusikanter.

- Hva er besetningen til a-ha anno 2015?

- I tillegg til de tre faste, blir det keyboard, bass og trommer. At vi nå har med bassist, åpner for at vi spiller en del av låtene uten backing tracks, og det er kult.

- På låtene med tracks har Erik Ljunggren delt opp alt i mindre biter og lagt det inn i musikksekvenseren Ableton Live. Dette gjør det mulig å variere lengden på partier i musikken fra konsert til konsert. Ved noen konserter har man for eksempel et samspill med publikum eller en solo som du kan forlenge eller forkorte - altså åpne partier som utfylles eller improviseres der og da. Dette skaper en ønsket spenning og dynamikk inn i live-settet til a-ha.

- På Spektrum-konsertene kunne jeg ikke se tam-tam-trommer over basstromma i trommeoppsettet ditt. Hvorfor ikke?

- Jeg lager et nytt trommeoppsett til hvert prosjekt. Pedalene er like, men alt annet prøver jeg å forandre på. Dette gir meg en utfordring til å tenke nytt. Det hjelper meg til ikke å spille innøvde fraser.

- Men jeg hadde faktisk et par tammere til høyre og venstre for meg, sier Karl Oluf og smiler.

- Oppsettet nå blir helt annerledes. Jeg vil bruke mindre størrelser på trommene i et mer tradisjonelt oppsett. Cymbal-oppsettet blir mer utradisjonelt, bestående av to hi-hat-, to ride og to crash-symbaler. Dessuten elektronikk – en Roland SPD-SX-pad - plassert over basstromma. Jeg har også en trigger på skarptromma, som trigger lyder fra Roland-paden på noen låter hvor vi ønsker en annen skarplyd enn det min akustiske skarptromme produserer.

BRASIL: Det ble tid til en liten pust i bakken mellom konsertene i Sør-Amerika nå i høst...  (Foto: Privat)

BRASIL: Det ble tid til en liten pust i bakken mellom konsertene i Sør-Amerika nå i høst...  (Foto: Privat)

- Hvordan opplever du det å spille på mega-konserter kontra det å spille på for eksempel en klubb?

- Når du spiller på basstromma for et publikum på 50 000 på et enormt lydsystem, føler jeg jo at jeg har makt, sier Karl Oluf med et glimt i øyet.

- På en klubb har du den intime stemningen, svetten renner og du kommer nærmere publikum og responsen på et vis.

- Men det primære handler jo alltid om å formidle de samme låtene, uansett arena.

- Neste store oppdrag med a-ha er Nobelkonserten den 11. november. Da skal dere inn og spille et par låter og må "levere varene" der og da.  Er det ekstra krevende å spille på en konsert hvor dere er en av et program der dere ikke selv kan kontrollere dramaturgien i konserten?

- Det kan det være. Men a-ha har satt opp øvelser i forkant, hvor det kun fokuseres på Nobelkonsertens repertoar. I mitt hode tenker jeg at vi skal gjøre "vår greie" på vår måte og at det er andre enn oss som har ansvaret for helheten.

- Takk for praten, Karl Oluf!

- Bare hyggelig!

Tekst: Professor Geir Holmsen

Send studiet på mail