0
Hopp til hovedinnhold

Sjonglerer med helheten

Filosof Einar Duenger Bøhn er trollbundet av livets store spørsmål. Han skylder på Jim Morrison og The Doors.

Som barn var det ingen som var helt sikre på hva han skulle bli, Einar Duenger Bøhn. At han skulle ende opp som professor innen filosofi, trodde ingen. I dag er han medlem av Akademiet for yngre forskere og forbereder et helt nytt studietilbud i anvendt filosofi.

- Det er nok mange som lurer på hvordan det kunne skje, ja, sier han selv i dag.

Duenger Bøhn er oppvokst i Vormsund, det lille stedet utenfor Jessheim i Akershus hvor elvene Vorma og Glomma møtes, knappe tre kvarter fra hovedstaden og universitetet der han senere skulle ta mesteparten av utdanningen sin.

- Jeg følte det som en befrielse å begynne på universitet. Jeg var på ingen måte et plaget barn i skoleårene før, men interessen min for fagene ble litt kvelt av de stramme rammene rundt. På UiO kunne jeg virkelig gå inn i det jeg var interessert i, forteller 38-åringen.

MENINGEN MED LIVET: - Det morsomme med de som har jobbet med dette spørsmålet store deler av livet, er at mange til slutt konkluderer med at det er meningsfylt å ha noe å utforske, sier Einar Duenger Bøhn.

MENINGEN MED LIVET: - Det morsomme med de som har jobbet med dette spørsmålet store deler av livet, er at mange til slutt konkluderer med at det er meningsfylt å ha noe å utforske, sier Einar Duenger Bøhn. 

«Light My Fire»

Interessen for filosofi oppdaget han som 17-åring i California under et utvekslingsår i den videregående skolen.

"

Etter at jeg gjennom boken fikk vite at Morrison leste mye filosofi, spesielt Platon, Nietzsche og Freud, tok jeg en titt på de samme tekstene. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg ble helt hektet.

" Einar Duenger Bøhn

- Jeg var som ung veldig opptatt av kunst og musikk, og innen musikken var Jim Morrison og bandet hans The Doors favoritten. En sekretær på skolen jeg utvekslet til hadde sett at jeg gikk i en t-skjorte med bilde av Morrison på, og ga meg en biografi om ham. Etter at jeg gjennom boken fikk vite at Morrison leste mye filosofi, spesielt Platon, Nietzsche og Freud, tok jeg en titt på de samme tekstene. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg ble helt hektet, forteller han.

Derfra gikk veien videre til studier i Oslo. Først en bachelorgrad i psykologi og filosofi, før han tok mastergrad i filosofi.

«Five to One»

Det påfølgende doktorgradsarbeidet ledet Duenger Bøhn tilbake til USA, nærmere bestemt University of Massachusetts Amherst. I avhandlingen sin la han grunnlaget for en faglig interesse innen mereologi.

- Mereologi er kort fortalt en teori om forholdet mellom helheten og dens deler, forklarer Duenger Bøhn og fortsetter:

MORRISON-FAN: Jim Morrison og The Doors både var og er en av Einar Duenger Bøhns favoritter – og var også sentral i å lede han inn mot filosofi som levevei. (Foto: Wikipedia - Promo-foto fra 1967)

MORRISON-FAN: Jim Morrison og The Doors både var og er en av Einar Duenger Bøhns favoritter – og var også sentral i å lede han inn mot filosofi som levevei. (Foto: Wikipedia - Promo-foto fra 1967)

- Vi kan bruke en stol som eksempel. Noen hevder at en stol er noe mer enn bare summen av delene, blant annet fordi delene og helheten har forskjellige egenskaper. Det jeg argumenterte for i doktorgradsarbeidet mitt er at helheten og delene er identiske, og for å få det til måtte jeg løse en del tekniske problemer for å si det enkelt.

“Break On Through (To the Other Side)”

Tilbake i Norge jobbet Duenger Bøhn noen år ved UiOs Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, før han i starten av 2015 kom til Sørlandet og UiA.

- Jeg ble motivert av å få være med på å opprette et nytt filosofistudium, som vi starter opp for første gang høsten 2016.

Studiet har fått navnet Anvendt filosofi, og har som navnet avslører fokus på mulighetene til å bruke filosofi praktisk på for eksempel samfunnsetiske, økonomiske, psykologiske eller religiøse problemstillinger.

- Tilbudet er det eneste med dette fokuset i Norge, og har vært veldig spennende å utvikle. I undervisningen kommer vi til å samarbeide med andre fagavdelinger, for eksempel Handelshøyskolen ved UiA, for å vise hvordan filosofiske teorier kan anvendes i andre sammenhenger, forklarer professoren.

«Hang On To Your Life»

Det er ikke kun anvendt filosofi som interesserer Duenger Bøhn. Han omtaler seg selv som en smule stormannsgal i hvilke filosofiske spørsmål han tar for seg.

"

De store spørsmålene har alltid vært mest tiltrekkende. Jeg har alltid tenkt og lest mye om de største.

"

- Hva er favorittene?

Jim Morrison

- Spørsmålet om uendelighet har jeg brukt mye tid på, og skrevet flere artikler om. Dette henger også nært sammen med mereologien, hvor man kan tenke seg at hvert element er både en helhet med mindre deler og en del av noe større.

- Meningen med livet interesserer jeg meg også for. Det morsomme med de forskerne som har jobbet med det spørsmålet store deler av livet, er at mange til slutt konkluderer med at det er meningsfylt å ha noe å utforske, ler Duenger Bøhn.

38-åringen har i mange sammenhenger også deltatt i debatter om Guds eksistens, blant annet ved Menighetsfakultetet. Som regel fungerer han som advokat for at det ikke finnes noen Gud.

- Jeg ser ikke på meg selv som en hardbarket ateist, men jeg har god oversikt over de filosofiske argumentene for og mot. Min kjepphest er at svaret ikke er svart/hvitt, og jeg er i grunn mer opptatt av de gode argumentene. 

Ofte preges debatter om Guds eksistens av dogmatiske og militante folk på hver side. En grunn til at jeg er godt tatt i mot av de teologiske miljøene kan være at jeg ikke er en sint motstander.

- Er du ikke redd for at du aldri kommer til å finne svar på disse store spørsmålene?

- Jeg har egentlig aldri bekymret meg for det. Om jeg kan bidra til at vi forstår spørsmålene litt bedre, er jeg fornøyd.

I ARBEID: Faglig sett er det mereologi – forholdet mellom helheten og dens deler - som opptar UiA-filosofen Einar Duenger Bøhn.

I ARBEID: Faglig sett er det mereologi – forholdet mellom helheten og dens deler - som opptar UiA-filosofen Einar Duenger Bøhn.  

«Universal Mind»

Noen ganger kan en forskers kontor si mye om forskeren selv, enten det er strengt organisert eller det komplette kaos. På kontoret til Einar Duenger Bøhn er det imidlertid andre ting som stjeler oppmerksomheten. For det første ligger det fire sjongleringsballer på pulten.

- For øyeblikket er jeg best med tre baller. Jeg øver meg på fire, men det er en helt ny teknikk.

- Når sjonglerer du?

- Det er som regel for å roe ned mellom slagene. Det er fort gjort å bli litt gira og manisk, og da er det godt å koble ut litt.

FILOSOFI OVERALT: Einar Duenger Bøhn bruker tegneseriereferanser i undervisningen. Særlig Batman, som i mange av historiene gjør individuelle moralsk forkastelige valg for å oppnå rettferdighet og et større gode.

FILOSOFI OVERALT: Einar Duenger Bøhn bruker tegneseriereferanser i undervisningen. Særlig Batman, som i mange av historiene gjør individuelle moralsk forkastelige valg for å oppnå rettferdighet og et større gode. 

Det andre man legger merke til, spredt rundt i rommet mellom en Aristoteles-byste og diverse andre klart filosofirelevante objekter, er en rekke Batman-effekter. Han har Batman-kopp, Batman-bilder og bruker attpåtil Batman -sko.

- Jeg bruker veldig mye tegneseriereferanser i undervisningen min, og blant superheltene er det kun Batman som er verdt å bry seg om. De andre er for sterke og overnaturlige, mens Batman er en mye mer interessant karakter. Han er dypt fortvilet, mørk og dyster, og drives bare av en ekstrem form for rettferdighetssans. «The Lonesome Knight» gjør individuelle moralsk forkastelige valg for å oppnå rettferdighet og et større gode, forklarer Einar, som ifølge norskenavn.no betyr ensom kriger.

«We Could Be So Good Together»

I forskningen sin samarbeider han mye med andre forskere, både i Norge og i utlandet – USA spesielt. Flere ganger i måneden snakker han med fagfeller via Skype.

Da han ble tatt opp blant de 20 første medlemmene i Akademiet for yngre forskere i oktober i fjor, sa han i et intervju at han ville «jobbe for å skape et dynamisk og konstruktivt forhold mellom instituttene og universitetene i Norge».

- Jeg vil at de ulike institusjonene skal ha en naturlig delekultur når det gjelder både undervisning, seminarer, kurs, informasjon, workshops og lignende. I dag er det for mange som kun ser seg selv og mot internasjonale miljøer, uten å se seg selv som en del av Norges universitetsmiljø, mener han.

I Akademiet for yngre forskere er han også blitt en del av en arbeidsgruppe som fokuserer på forskningsformidling. Det å gjøre forskningsresultatene sine tilgjengelig for resten av samfunnet ser han på som en helt naturlig del av jobben.

- Vi er utrolig heldige som får lov til å jobbe som akademikere. Ikke bare er det vår plikt å gi tilbake viktige resultater til samfunnet, men det er også veldig spennende og gøy. Det å snakke om forskningen med noen utenfor fagmiljøet gir en helt egen og givende kontakt med andre mennesker, sier Duenger Bøhn som med jevne mellomrom er å se på Sørlandets forskjellige filosofiarrangementer.

«When the Music’s Over»

Foruten å lære studenter å anvende filosofisk teori, jobbe for bedre samarbeid mellom norske utdanningsinstitusjoner og å inkludere den fjerde ballen i sjongleringen sin, skal Einar Duenger Bøhn også jobbe videre med det han kaller livsprosjektet sitt.

- Jeg prøver å skrive en bok, men jeg får det ikke til, ler han oppgitt.

- Boken skal handle om mereologi, dersom den en gang blir ferdig. Det er veldig lett å starte på en bok, men veldig vanskelig å fullføre. Ellers har jeg bare lyst til å kunne bidra til at vi kan forstå verden litt bedre og klargjøre noen av de store spørsmålene.

"

Vil du enten oppdage noe dypt og sant om verden, men ikke rekke å fortelle andre om det før du dør, eller høste ære og oppnå kjendisstatus i egen levetid for noe du har oppdaget som virker bra, men som etter din død viser seg å være feil.

" Einar Duenger Bøhn

Heldigvis har 38-åringen god tid. Som han selv sier har forskningen mye til felles med toppidrett når det gjelder konkurranse og arbeidet som må legges ned, men forskningen har en stor fordel:

 - Hadde jeg vært idrettsutøver hadde karrieren min vært så godt som over nå. Som forsker er jeg derimot bare så vidt i gang.

For å si noe om ønskene for sin egen fremtid, forteller Duenger Bøhn om et dilemma han og filosofikompisene av og til diskuterer, for eksempel når de er på pub:

- Vil du enten oppdage noe dypt og sant om verden, men ikke rekke å fortelle andre om det før du dør, eller høste ære og oppnå kjendisstatus i egen levetid for noe du har oppdaget som virker bra, men som etter din død viser seg å være feil.

- Jeg vil definitivt legge meg med sannheten i kista.

Les mer:

Fakta om Akademiet for yngre forskere

  • Etablert 29. oktober 2015
  • Et nytt, tverrfaglig norsk vitenskapsakademi
  • Formålet er å være en møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, samt være en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en attraktiv vitenskapelig debattarena
  • Teller i dag 20 medlemmer, men skal på sikt utvides til 40 forskere ved norske institusjoner og 10 forskere fra utlandet. Blant det 20 første var det ti kvinner og ti menn
  • I verden finnes det i dag rundt 30 akademier for yngre forskere. Det første ble etablert i Tyskland i 2000