0
Hopp til hovedinnhold

Kristen innflytelse fortsatt sterk i Norge

Kristendommens betydning for utviklingen av Norge gjennom de siste 200 årene er større enn mange forskere har ment. Også i dag er påvirkningen stor.

I sentrum av Kristiansand reiser et bygg seg. Det er stort, kompakt, det fyller et helt kvartal. Opp av bak­ken kommer det noe renessansebyen fra 1641 aldri har sett før: Et kirke­bygg i glass, stål og betong, med lyse, skinnende vegger, 71 leiligheter, ho­tell, kon­to­rer og par­ke­rings­hus. Og en kongressal kombinert med møtehall med plass til 1500 personer – Norges største mellom Tønsberg og Stavanger.

Et eget eldre- og servicesenter inngår også, med til­bud om trim­sen­ter, fy­sio­te­ra­peut, fot­pleie, fri­sør og med tiden kan­skje et lege­sen­ter og mu­lig­he­ter for fel­les be­spis­ning både for de som bor der og andre i kvartalene rundt.

Tydelig preg på byen

Q42: Det nye filadelfiakvartalet i Kristiansand er snart ferdig. Det dekker et helt kvartal i sentrum av renessansebyen. På taket av nabobygget: Professorene Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal.

Q42: Det nye filadelfiabygget i Kristiansand er snart ferdig. Det dekker et helt kvartal i sentrum av renessansebyen. På taket av nabobygget: Professorene Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal.

Det er pinsemenigheten Filadelfia som på denne måten setter sitt tydelige preg på Kristiansand. Nærmere 600 millioner kroner koster det. Kvartalet som nå reiser seg har menigheten arbeidet for i over 20 år – helt siden det på 1990-tallet for en vekkelsesbølge gjennom Kristiansand og en mann i me­nig­he­ten fikk en di­rek­te til­ta­le fra Her­ren om at de skul­le bygge et Je­sus-sen­ter, som han kalte det.

Det var i 1993. Nå er bygget nesten ferdig. Høsten 2016 flytter de første beboerne inn. Bygget vil for mange, mange år framover være en svært synlig del av den fysiske utformingen av Kristiansand: Et moderne signaturbygg, med utspring fra kristen tro og med et tydelig kristent innhold.

Sentral i utviklingen av det moderne Norge

FERDIG I 2016: Slik vil det nye filadelfiabygget i Kristiansand se ut når det er ferdig. (Ill: Filadelfia)

FERDIG I 2016: Slik vil det nye filadelfiabygget i Kristiansand se ut når det er ferdig. (Ill: Filadelfia)

Bygget i Kristiansand er på ingen måte det eneste tydelige merket kristendommen har satt på landet vi bor i. Arkitektur med utspring i kristendommen finner vi mange eksempler på – helt fra kristendommens innføring til i dag. Det gjelder også på andre områder av samfunnsutviklingen, og overraskende nok også i moderne tid.

Det viser en ny artikkelsamling med 16 bidrag fra forfattere fra et bredt samfunnsfelt i Norge. Initiativet til samlingen kommer fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA.

- Det som har overrasket oss mest er at kristendommen siden 1800 har spilt så mange ulike og til dels motsetningsfylte roller i samfunns- og kulturliv som nå er beskrevet, sier faghistoriker og professor Knut Dørum ved UiA, som sammen med kristendomshistoriker og professor Helje Kringlebotn Sødal står bak den nye boken.

- Vi mente i utgangspunktet av historikere, kirkehistorikere og religionsosiologer lenge har hatt et ensidig fokus på kristendommens tilbakegang som følge av modernitet og sekularisering. Derfor er det viktig at vi nå også har synliggjort at kristendommen siden 1800 faktisk har greid å tilpasse seg og fornye seg i møtet med modernitet og sekularisering, og at den har vært en viktig moderniseringsagent i denne perioden, sier de to. 

Sterk pådriver

- Det er ikke vanskelig å finne eksempler og historier som forteller at kristendommen har hatt en sterk konservativ og «bremsende» side ved seg. Men samtidig ser vi at den også har vært en pådriver for moderniseringen, sier Knut Dørum.

"

På alle områder ser vi det samme: Gjennom hele 1800- og 1900-tallet har kristendommen og kristendommens aktører vært sentrale i samfunnsutviklingen.

" Helje Kringlebotn Sødal

Forskerne har organisert de 16 bidragene i tre hoveddeler, som de gir ut i bokform til høsten. Del én tar for seg kristendommen og utviklingen av norske institusjoner i tiden 1814 og fram til slutten av 1900-tallet. Del to handler om kristendommen og utviklingen av norsk samfunnsliv. Og del tre ser nærmere på kristendommens plass i kulturlivet gjennom to århundrer.

- På alle områder ser vi det samme: Gjennom hele 1800- og 1900-tallet har kristendommen og kristendommens aktører vært sentrale i samfunnsutviklingen, sier Helje Kringlebotn Sødal.

Protestantisk arbeidsetikk

Som en illustrasjon på hva de mener, trekker de to UiA-forskerne fram det moderne Norge. Fra å være et fattig lite land så og si uten noen form for industri, utvikler Norge seg gjennom hele 1800-tallet og fram til slutten av 1990-tallet til å bli en betydelig skipsfarts-, handels- og industrinasjon – og de siste tiårene også et av verdens ledende oljeproduserende land.

SKIPSFART: Fra Bergen i 1873. (Foto: enneske.net)

SKIPSFART: Fra Bergen i 1873. (Foto: Menneske.net)

- Dette er en utvikling som for noen områder har vært preget av kristen etikk. Med det mener jeg at utviklingen neppe har latt seg gjennomføre uten å være påvirket av en protestantisk arbeidsetikk som fostrer arbeid, nøysomhet, sparing og reinvestering, og et ønske om å øke overskuddet, sier Knut Dørum.

Like for Gud

INDUSTRI: Tinfors Jernverk på Notodden i 1981. (Foto: Paul A. Røstad, Norsk Teknisk Museum)

INDUSTRI: Tinfors Jernverk på Notodden i 1981. (Foto: Paul A. Røstad, Norsk Teknisk Museum)

Også innen oppbyggingen av en universell velferdsstat i Norge i tiden etter Den andre verdenskrigen, ser forskerne sterke kristne verdier.

SKOLE: Klassebilde fra Tordenskjoldsgate skole i Kristiansand ca 1915. (Foto: Digitalt museum)

SKOLE: Klassebilde fra Tordenskjoldsgate skole i Kristiansand ca 1915. (Foto: Digitalt museum)

- Kristne tanker som at vi alle er like for Gud, og at alle har et ansvar for andre, er begge kristne grunnverdier som gjenspeiler seg i utviklingen av det helsevesenet og velferdsstaten vi kjenner i dag, sier Helje Kringlebotn Sødal.

Forsterker andre strømninger

De to forskerne understreker imidlertid at hverken den moderne kapitalistiske utviklingen som Norge er preget av, og utviklingen av velferdsstaten som vi har, alene er et resultat av kristne verdier.

- En rekke andre fremtredende strømninger i tiden vi har sett på, har selvsagt hatt mye å si for samfunnsutviklingen. Det er åpenbart. Men det vi ser er at når man også får en religiøs dimensjon lagt på, noe vi utvilsomt også har hatt, så vil det forsterke og i noen tilfeller justere utslaget man får, sier Knut Dørum.

Fremhever skolen

Særlig tydelig mener forskerne at dette er innen skoleutviklingen i Norge. Fra å være et sted drevet av kirken der man lærte å lese for å kunne bli konfirmert, endret skolevesenet i Norge seg fra 1850-årene og fram mot 1900 seg til å bli en offentlig allmennskole der kristendomsundervisning var viktig, men på ingen måte så sentral som før. Med skoleloven av 1889 mistet kirken sitt hegemoni over skolen, og mange kristne støttet denne utviklingen.

- Det vi særlig peker på er at kristne aktører bidro til å modernisere og verdsliggjøre skolen, forteller Kringlebotn Sødal.

Stemmerett for kvinner

De samme trekkene sees også innen andre områder. Da kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913, hadde de allerede hatt stemmerett i Det Norske Misjonsselskap i ti år.

- I spørsmålet om stemmerett kom kristne aktører til å bruke Bibelen til både å argumentere for og imot stemmerett. Kristen-konservative fant støtte i Bibelen for at kvinner ikke burde ha politiske rettigheter, mens liberale nytolket Bibelen til støtte for kvinnelig stemmerett, sier Dørum.

HAUGIANERNE: Maleriet «Haugianerne» av Adolph Tidemann (1852). Motivet viser en lekpredikant fra haugianerbevegelsen som forkynner i en årestue. (Foto: Wikipedia)

HAUGIANERNE: Maleriet «Haugianerne» av Adolph Tidemann (1852). Motivet viser en lekpredikant fra haugianerbevegelsen som forkynner i en årestue. (Foto: Wikipedia)

Lekmanns- og misjonsbevegelsen i Norge

En god del av det som skiller Norge fra sine naboland i perioden historikerne har sett på, tilskrives framveksten av lekmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet, i første rekke de som var blitt vakt ved Hans Nielsen Hauges forkynnelse i årene 1796 – 1804.

- Hauge skapte en bevegelse preget av flid, økonomisk foretaksomhet og nøysomhet – alt bygget på kristne verdier, sier Kringlebotten Sødal.

Mange haugianere satte i gang industritiltak, som møller, skipsverft, papirfabrikker, tekstilindustri og boktrykkerier. Også i politikken gjorde de seg sterkt gjeldende etterhvert, der merkesaken ble avskaffelsen av Konventikkelplakaten, som forbød legpredikanter å holde religiøse møter – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse. De var også de talsmenn for sparepolitikk, og motstandere av embetsmenn og av nye religionslærebøker.

FOR ENSIDIG FOKUS: - Vi mente i utgangspunktet av historikere, kirkehistorikere og religionsosiologer lenge har hatt et ensidig fokus på kristendommens tilbakegang som følge av modernitet og sekularisering, sier professor Helje Kringlebotn Sødal.

FOR ENSIDIG FOKUS: - Vi mente i utgangspunktet av historikere, kirkehistorikere og religionsosiologer lenge har hatt et ensidig fokus på kristendommens tilbakegang som følge av modernitet og sekularisering, sier professor Helje Kringlebotn Sødal. 

- Haugianerne og senere lekmannsbevegelsen kom til å stå for både konservativ forskansing når det gjaldt moral og levesett, men enda mer representerte de modernitet. Det gjelder synet på kapitalismen, det individuelle ansvaret og alles rett til å drive forkynnelse, forteller Dørum .

- Artiklene viser at kristendommen har hatt et nærmest dualistisk forhold til samfunnsutviklingen: På den ene siden ved at den står for tradisjon og konservatisme, mens den på den andre står for endring og modernisering. Dette er felles for hele perioden og de temaene vi har sett på, sier Kringlebotn Sødal.  

Religion tilbake i offentligheten

Religions- og historieforskerne på UiA er ikke alene om å sette søkelyset på religioners påvirkning på utviklingen av samfunnene de er en del av. Også i utlandet, særlig i Europa, skjer det. Det underliggende spørsmålet i mange land er dette: Kommer religion tilbake i offentligheten?

- Spørsmålet impliserer en forestilling om at vi muligens beveger oss ut av den moderne sekulariserte tiden vi har passert gjennom, der religion i stor grad sees på som et privat anliggende - og inn i en ny tid der religion igjen anerkjennes som en til dels viktig offentlig påvirker i samfunnsutviklingen igjen.

Viktig på individnivå

Et entydig svar har historikerne ikke, men noen trekk kan kanskje tyde på det:

OVERRASKET: - Det som har overrasket oss mest er at kristendommen siden 1800 har spilt så mange ulike og til dels motsetningsfylte roller i samfunns- og kulturlivet i Norge som nå er beskrevet, sier faghistoriker og professor Knut Dørum.

OVERRASKET: - Det som har overrasket oss mest er at kristendommen siden 1800 har spilt så mange ulike og til dels motsetningsfylte roller i samfunns- og kulturlivet i Norge som nå er beskrevet, sier faghistoriker og professor Knut Dørum. 

- Det er klart kristendommen ikke har den like sterke samfunnsbetydningen som den hadde på 1800-tallet. Bindingen til religiøse begrunnelser innen politikk og jus begynte allerede å forsvinne på 1600-tallet, sier Kringlebotn Sødal.

- Men på individnivå er det vanskelig å avgjøre om religionens betydning er svekket. Her er bildet sammensatt og mangfoldig. Ca. 80 prosent av alle som bor i Norge er medlem av folkekirken. Det er for eksempel også flere unge nå enn for bare noen tiår siden som sier de er personlig kristen - men det kan gjerne bety at de er kristen på sin personlige måte. Kristendommen er blitt privatisert og dogmene spiller ikke så stor rolle som før.

Ikke-kristen påvirkning

Et særtrekk ved utviklingen i Norge de siste 20 – 40 årene er at vi har fått en økende andel av befolkningen som bekjenner seg til en annen tro enn kristendommen. Det er sannsynlig at denne økte religionsvariasjonen vil påvirke Norge. Men i hvilken retning og på hvilken måte vet forskerne ikke. Men at den vil påvirke utviklingen på alle områder, det synes sikkert – på samme måte som forskerne i dette prosjektet har påvist at religion, kristendommen i Norges tilfelle, har gjort det i de siste 200 årene.

Bidragsyterne

til boken Mellom gammelt og nytt – kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet, er:

Del I: Kristendom og norske institusjoner

Del II: Kristendom og norsk samfunnsliv

  • Birger Løvlie - Lekmanns- og misjonsbevegelsene som demokratiseringsagenter
  • Nils Ivar Agøy - Kristendom og sosialisme – konflikt og samvirke
  • Olav Rovde – Kristeleg folkeparti – mellom kristen tradisjonalitet og velferdsmodernitet
  • Knut Dørum – Haugiansk kapitalisme i Norge på 1800-tallet
  • Aud V. Tønnessen – Bibelen og den vanskelige kvinnesaken på 1800-tallet
  • Bjørg Seland – «Revolusjon i bygda» - vekkingskristendommen som endringsprosjekt
  • Del III – Kristendommen i kulturlivet
  • Anders Aschim – Salmer i folkesjela
  • Øyvind T. Gulliksen – Kristendom og norsk litteratur
  • Gunnar Danbolt – Kirkearkitektur og utsmykning
  • Sylfest Lomheim – Ei bibelsoge 1862 – 2011