Hekta på kunstig intelligens

Nå vil han etablere et Senter for fremragende forskning og innlede et paradigmeskifte innen krisehåndtering.

Han var nok en liten nerd, den godeste professor Ole-Christoffer Granmo (41), der han satt hjemme over tastaturet på gutterommet i Skien og drømte om å arbeide med kunstig intelligens. Året var 1984, tiåringen hadde fått sin første datamaskin, en ZX Spectrum med 48 kilobyte minne og veldig treg prosessor. Tross begrensningene var det mye spennende man kunne gjøre med den, fant han ut.

- Ved hjelp av en båndopptaker laget jeg et program for lydanalyse. Jeg bygget også opp et rammeverk for kunstig intelligens. Så jeg bestemte egentlig veldig tidlig for hva jeg ville satse på, men det ble jo ikke seriøst før jeg begynte å studere.

- Litt spesielt, dette, ti år gammel og kanskje den eneste i gata med egen datamaskin?

- Jeg hadde en tre-fire år eldre kamerat som var et forbilde den gangen, veldig dyktig på programmering. Ellers ble jeg nok sett på som litt nerdete, for jeg satt mye på rommet mitt og leste om programmering og programmerte selv. Jeg ble alltid kalt for professoren, sier Granmo med en liten tørr latter.

Professor som 35-åring

Så han hadde visst ikke noe valg. Professor ble han 35 år gammel. I dag er han en viktig del av IKT-miljøet ved UiA. Fra 2013 er han leder for Centre for Integrated Emergency Management (CIEM), Senter for krisehåndtering.

Granmo tok cand. scient.-graden og doktorgraden, begge i informatikk, ved Universitetet i Oslo.  Den siste var han ferdig med i 2004, to år etter at han hadde fått fast stilling ved Høgskolen i Agder, forløperen til Universitetet i Agder. Fem år etter avlagt doktorgrad søkte han opprykk til professor. Da hadde han skrevet så mange vitenskapelige artikler at det hadde holdt til et par doktorgrader til, «for å være på den sikre siden», som han sier. Granmo er kjent for å være grundig i alt han gjør. «En veldig arbeidsom kollega», sier Granmos instituttleder, professor Andreas Prinz, som også lovpriser hans samarbeidsevner og den gode kontakten med studenter og næringsliv.

- Alltid på jobb

- Han jobber alltid, sier kona, Ellen Rosenberg, og mener han satt i stuen med PC-en mens han skiftet bleier. Da barna ble større, hendte det de gjemte maskinen hans. Hun er hjemmeværende med ansvar for hus og barn, slik at mannen kan arbeide mer eller mindre døgnet rundt. Uten en slik ordning kunne han ikke hatt familie, sier hun.

- Vi er ikke så veldig likestilte, for å si det sånn. Ole-Christoffer er ikke god på fiskeboller! som Rosenberg uttrykker det. Men arbeidstid er ikke nødvendigvis fraværstid. Familien er stort sett rundt ham. De har sammen hatt lengre opphold i Canada og Danmark. Familien har sitt eget program mens far arbeider. Og de er flinke til å ta ferier sammen, enten på familiestedet i Kragerø eller en storbyhelg. Det hender familien dukker opp på Campus Grimstad for å spise lunsj sammen med ektemann og far. Arbeid og privatliv glir over i hverandre. Men det er ikke forbundet med stress. Han er utrolig avslappet i alle situasjoner. Han kommer som regel i siste sekund, helt uanfektet, forteller hun.

De to ble tidlig et par og foreldre til en sønn da de var tjue år gamle. Et par år senere ble det ekteskap og et nytt barn, en datter. De er blitt 20 og 17 år gamle. Etter en pause ble det to barn til, ni og sju år gamle nå. Granmo har altså hatt barn hele veien fra han var ung student til han nådde den professorale hylle.

De to eldste barna til professoren deler ikke farens datafascinasjon. Sønnen interesserer seg for filosofi, dattera vil helst danse ballett.

- Livet blir rikere med forskjeller. Enten gjør man det samme som foreldrene, eller så gjør man noe helt forskjellig. Faren min var advokat. Det gjelder å skape sitt eget, mener Granmo.

Den årlige fjellturen med faren er fri for datamaskiner, men ideene yngler ikke minst da, sier Ellen Rosenberg, som må medgi at ektemannen nok er litt nerdete. Da hun skulle føde et av barna, måtte jordmora be ham legge bort bøkene.

LEKEN: Den virtuelle virkeligheten er mer virkelig enn noen gang. Her prøver Ole-Christoffer Granmo et par såkalte Augmented  Reality-briller, eller utvidet virkelighet-briller, sammen med postdoktor Jaziar Radianti ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi og lab-leder ved CIEM.

Kunstig intelligens

- Vi skal snakke mer om CIEM, professor Granmo, og om søknaden om å bli Senter for fremragende forskning (SFF), men først; hvordan du definerer kunstig intelligens?

- Vi kan bruke den som et verktøy som er smartere og mer effektive enn vi er.

- Hva er forskjellen mellom den kunstige og den biologiske intelligensen?

- Vi kan trekke en parallell til fly og fugler.  De er basert på helt forskjellige prinsipper. Mennesket kan ikke fly som en fugl. Flyet er ingeniørers verk, og det betyr at vi kan skape noe som er mye raskere. Like lite som flyet er en kopi av en fugl, er den kunstige hjernen en kopi av menneskehjernen. Det er riktig nok et forskningsområde å forsøke å skape en slik kopi, men det er trolig at vi kommer lengre ved å arbeide innenfor den klassiske datateknologien, som er skreddersydd for sitt formål.

- Så du er ikke redd for å komme på jobb en dag og finne ut at datamaskinene har tatt styringen?

- Det er jo et fascinerende perspektiv, og det viser jo hvilket potensial som ligger der. Bare for noen år siden lo vi av en datamaskin som spilte sjakk. Man mente spillet var for komplisert for maskiner, men i dag slår datamaskinene mennesket suverent. Den er overlegen oss på mange områder, men ikke slik at det er noen trussel i dag, selv om enkelte gjennombrudd innenfor forskningen har flyttet dét perspektivet nærmere.

- Vi innser jo etter hvert at datateknologien også har sine negative sider?

- Absolutt. Den kan misbrukes på mange måter. Mest relevant for oss er kanskje kapasiteten til å analysere enorme datamengder. De kan dermed brukes til å overvåke og undertrykke en befolkning. Hele veien er det derfor viktig å ha etiske retningslinjer i bunnen for anvendelse av denne teknologien. Når vi forsker, er vi på ingen måte blinde for misbruk. Kunstig intelligens, personvern og samfunnsansvar må spille sammen for å nå de riktige målene. For meg som grunnforsker står det likevel slik at det er opp til meg å utforske mulighetene, så får andre i samfunnet regulere bruken.

- Fritar du deg for et etisk ansvar?

- Forskerne bør gjøre oppmerksom på farer og trusler de ser, men mulighetsrommet for vår forskning er så stor at andre, som Datatilsynet, må vurdere anvendelsen. I grunnforskningen vil ikke det etiske perspektivet ligge der i det daglige. Det gjelder ikke bare mitt fagfelt, men for fysikk, matematikk og så videre.  For CIEM er poenget uansett at vi skal gjøre noe som er samfunnsnyttig.

- Hvorfor søkte du deg til Høgskolen i Agder med de mulighetene du må ha hatt?

- Jeg var hele tiden fast bestemt på å fortsette en akademisk karriere. IKT-miljøet i Grimstad, med Ericsson og HiA med mange dyktige forskere, store ambisjoner og rask oppbygging av fagfeltet, lokket. Jeg tenkte det ville være spennende å være med på den oppbyggingen, og det har vært en veldig interessant reise.

UNDERVISER: Fasinasjonen Ole-Christoffer Granmo selv har for big data og kunstig intelligens smitter over på undervisningen.

Tenker kommersielt

Doktoravhandlingen til Granmo var en innholdsanalyse av video og datastemmer, der kunstig intelligens skulle simulere mennesket evne til å fokusere oppmerksomheten på et avgrenset område. Maskinen skulle programmeres til å finne det viktige i et bilde, som å detektere en person eller handling. Hvis noen setter fra seg en koffert i en avgangshall og går, kan det være tegn på en risiko. Målet var å finne løsninger som gjorde at datamaskinen kunne forstå slike situasjoner og melde fra.

Dette programmet ble ikke tatt i bruk, men det er ikke fordi Granmo ikke tenker kommersielt.  Det gjør han hele tiden.

- Jeg begynte tidlig å arbeide med forskning for bedrifter og var så heldig å bli tatt inn i Telenor allerede mens jeg arbeidet med hovedoppgaven, der jeg fikk lov til å prøve ut ideer basert på forskningen min. Her jobbet jeg blant annet med en av de første brannmurene basert på kunstig intelligens. Telenor trengte et system som gikk gjennom brannmurloggen for å fange opp og skjønne uregelmessigheter. Jeg og en kollega i Telenor utviklet et kommersielt produkt basert på kunstig intelligens for overvåkning av datatrafikk. Vi dannet et selskap og var med på IT-bølgen, reiste rundt med Power Point og presenterte ideen. Vi fikk inn sju millioner kroner. Det var andre tider! Da IT-boblen sprakk rundt 2001, var det umulig å få finansiert prosjektet videre, sier Granmo.

Eget selskap

I Grimstad har han vært knyttet til et par lokale IT-selskaper, men har nå sitt eget selskap, Anzyz Technologies. Forretningsideen er basert på et program som kan analysere store datamengder, for eksempel fra sosiale medier.

«Seriegründeren» Svein Olaf Olsen er daglig leder og tar seg av lobby-arbeid og PR-fremstøt. Granmo mener han er avhengig av å ha med seg en slik «fargerik skikkelse» for å lykkes. Anzyz fikk i år Sparebanken Sør og Digins innovasjonspris og har inngått en stor kontrakt med Telenor.

- Kan du uten videre kommersialisere kunnskaper du har fått som UiA-forsker?

- Det finnes flere modeller for et slikt samarbeid.  I dette tilfellet har selskapet mitt fått rettighetene til å kommersialisere ideen. Jeg har fått kjempebra oppbakking og støtte fra universitetet, som har behandlet saken på vanlig måte. Dekan Frank Reichert (UiAs nye rektor) har vært veldig oppmuntrende, sier Granmo.  UiA har dermed sagt fra seg eventuelle inntekter, mens Granmo ikke ser bort fra at hans egen bankkonto kan bli atskillig fetere.

Sterk på big data

- Jeg kom egentlig for CIEM, men snakker meg bort. Hvordan ble du med der?

- Da jeg var ferdig med doktorgraden, så jeg for meg en karriere med grunnforskning på kunstig intelligens og en forskergruppe rundt det. Krisehåndtering var ukjent for meg. Mitt område var overvåkning og sikkerhet. Kollega Jose J. Cabeza Gonzalez var CIEM-leder da. Det var han som brakte meg inn i forskningen ved senteret. Da så jeg jo med en gang at området var et kjempepotensial for kunstig intelligens. Jeg hadde jobbet lenge med teoretisk forskning. Nå fikk jeg muligheten til å anvende forskningen på et spennende satsningsområde.

- Hva fikk deg som CIEM-leder til å satse på Granmo, professor Conzalez?

- Ole-Christoffer er kunnskapsrik, ambisiøs, målrettet og hardtarbeidende. Han er meget sterk på kunstig intelligens, big data og deres anvendelse innen ulike områder, som krise- og katastrofehåndtering. Og så viser han bred interesse for andres innsats og fagfelt, sier Gonzalez.

SFF-SENTER: - Vi vil at CIEM skal ha status som et senter for fremragende forskning fordi det vil gjøre oss i stand til å etablere en utvidet forskningsarena, en arena som blir enestående internasjonalt, sier Ole-Christoffer Granmo.

Ønsker senter for fremragende forskning

Nå håper Gonzalez og UiA at professor Granmo skal gjøre CIEM til et SFF. Ordningen er Forskningsrådets «ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning. Langsiktig og romslig finansiering av sentre gir forskning i internasjonal front,» heter det på hjemmesiden deres. Ingen liten ambisjon.

- Det er en veldig stor ambisjon. Men vi vet at vi har en helt unik kompetanse. Teamet er hver for seg dyktige forskere som får gjort mye på sine felt, og så ser vi at hvis vi kombinerer disse fagfeltene, er der et stort potensial. Krisehåndtering er så vanskelig at det ikke kan løses innen ett fagfelt. Målet mitt som CIEM-leder er å bygge en arena og en infrastruktur som kan realisere visjonen. Dette er et grundig arbeid der vi må gå frem skritt for skritt, sier Ole-Christoffer Granmo.

Han kommer med lite hjertesukk i etterkant av forslaget til statsbudsjett. Der fikk Mechatronics Innovation Lab (MIL), tidligere kalt Sørlandslaben, ikke de midler som trengs for å fullføre prosjektet. For CIEM er det dårlige nyheter. Laben går inn i visjonen til CIEM om å skape et paradigmeskifte innen krisehåndtering.

Det betyr at CIEM skal bli et ledende senter internasjonalt, samtidig som det både skal være knyttet opp mot nasjonale behov og koplet til beredskapsaktørene i regionen.

- Hva vil det bety hvis dere blir et Senter for fremragende forskning?

- Det betyr at vi kan etablere en utvidet forskningsarena, en arena som blir enestående internasjonalt.  Som SFF vil vi få rundt 10-12 millioner kroner i en tiårs-periode, samlet 100-120 millioner. Dermed vil vi kunne realisere forskningsambisjonene våre. Uansett er søknadsskrivingen en måte å bygge opp CIEM på. Vi får spisset og tydeliggjort mål inntil ti år frem i tid. Det gjør at vi kan komme mye lenger, sier Granmo.

Søker om SFF-status i november

CIEM leverer den første søknaden i midten av november. Den skal vurderes av at panel av generalister. Søkere som slipper gjennom dette nåløyet, må levere en utvidet søknad til våren. De som til slutt lykkes i den beinharde konkurransen, får gjeveste forskerstatus i Norge. CIEM har for tiden to EU-finansierte prosjekter, og sender stadig nye søknader. En av dem gjelder et prosjekt til 90 millioner sammen med 17 partnere. Konkurransen er kjempetøff der også, men det er viktig for CIEM som forskningssenter å være med.

Fordi forskningen til senteret skal ha en praktisk anvendelse, har Granmo og hans kolleger vært med på en rekke lokale øvelser med brannvesen, helsevesen og politi. Han har også vært hos veidirektøren for å fortelle hvilke visjoner han har for å håndtere tunnelbranner.

- Det samme skjer i en tunnelbrann, enten det er i Norge eller ute i verden. Mitt mål er at når en krise oppstår, skal responsen starte øyeblikkelig og gi de involverte umiddelbar beskjed om hva de skal gjøre. Det gjelder de som skal hjelpe og de som er rammet. I dag gjør man mye dumt fordi man ikke vet hvordan man skal agere. Hvordan er det mulig å løse dette? spør Granmo.

- Det kan gjøres ved å kombinere kunstig intelligens i kraftige datamaskiner med smarttelefoner og få til en samhandling mellom dem og mennesker, svarer han selv.

FRAMTIDEN: Det er nok en stund til dataskjermen erstattes av 3D-briller. Men det kan komme engang. – Framtiden er utrolig spennende, nesten alt er mulig, sier Ole-Christoffer Granmo.

- Når det begynner å brenne, vil det være sensorer i bilene, i tunnelen kanskje, apper på smarttelefoner som fanger opp temperatur, lyd, bevegelse. Slik kan man få signaler om at noe er i ferd med å gå galt. Den kunstige intelligensen ligger klar til å tolke hva som skjer og gi beredskapsoperatørene god informasjon. Nå gjør man feil fordi man ikke vet hva som skjer i kriseområdet. Vi vil gi beroligende informasjon til de som er der: Sitt i bilen, rull opp vinduet, eller forlat tunnelen i den og den retningen osv. Slik informasjon kan komme umiddelbart hvis kunstig intelligens har forstått bildet og kan gi råd selv eller via beredskapsteamet. Vi har store muligheter for å gjøre noe viktig i samfunnet.

- Som leder får du mindre tid til forskningen din?

- Nå er det viktig for meg å tenke på hvordan CIEM kan styrkes som senter, og hvordan alle som er med her, kan bidra. Jeg tror på å gi forskere frihet til å utvikle seg, men vi må skape en arena der alle ser og beveger seg mot samme visjon. Jeg som leder må tenke på hele arenaen. Det betyr at min egen grunnforskning kommer litt i bakgrunnen i denne fasen. Til gjengjeld kan jeg være med å realisere et større prosjekt, sier professoren.

- Han får til det han setter seg som mål. Og han har fortsatt store drømmer. Han vet han gjør noe som er nyttig i fremtiden, sier ektefelle Ellen Rosenberg.

Det skulle love godt for SFF-søknaden! Hva har vi nerder for?