Blir berørt av brukerne

Det viser en ny studie ved vernepleierutdanningen ved Universitetet i Agder. I studien har et utvalg studenter blitt dybdeintervjuet for å beskrive spesifikke faktorer som har betydning for deres personlig og faglig utvikling. Studentene er fulgt tett med intervjuer gjennom fire år, først gjennom sitt treårige bachelorløp på UiA og deretter ett år etter at de har begynt i jobb. Totalt er ca. 60 intervjuer av seks studenter gjennomført over fire år.

- Fokus har vært på hvilke enkeltfaktorer i utdanningsforløpet som løfter studiet og studentene opp og fram. Hvilke faktorer studentenes selv mener påvirker dere endring som person og som yrkesutøver. Og senere også hvordan de ser på det samme etter endt utdanning, med et tilbakeblikk etter at de også har fått arbeidserfaring, forteller førstelektor Jens Kristian Nærbøe, som sammen med universitetslektorene Sigrid M. Hødnebø og Janneke Quarles van Ufford, står bak studien.

STERKE MØTER: - Aller sterkest inntrykk gjør de første møtene. Dette er noe de ikke glemmer, selv når vi spør dem flere år etterpå, forteller Jens Kristian Nærbøe (t.v.), som sammen med Sigrid M. Hødnebø og Janneke Quarles van Ufford står bak studien.

De tre forteller at selve studien ble igangsatt etter mange års erfaring og undring over studenters endring gjennom et treårig utdanningsløp.

- Vi ville vite hva som i særlig grad bidro til modning og endring under studieløpet. Hensikten har vært å få beskrivelser fra studentene og senere vernepleierne om det de anser som særlig betydningsfullt for egen utvikling og læring. I neste omgang kan denne kunnskapen legges til grunn i videreutvikling av bachelorprogrammet hos oss, og kanskje også ved andre utdanninger, sier forskerne bak studien, førstelektor Jens Kristian Nærbøe, universitetslektor Sigrid M. Hødnebø og universitetslektor Janneke Quarles van Ufford.

BLIR BERØRT: Å høre brukernes historier tidlig i studieløpet påvirker dannelsen av studenter på Bachelor i vernepleie, viser en ny studie ved UiA. (Ill. foto: Colourbox)

Blir berørt av brukerne

I arbeidet har Nærbøe, Hødnebø og van Ufford isolert fire hovedfaktorer som studentene løfter fram som spesielt betydningsfulle med tanke på egen utvikling og læring. De er:

• Å høre brukernes historier
• Møte med praksis – fra utrygg til trygg
• Vekslingen mellom teori og praksis
• Gruppearbeidet som læringsaktivitet underveis i studiet

- Det viser seg ganske tydelig at det å møte brukerne tidlig i studiet påvirker studentene. Det å høre brukerne selv fortelle sine historier gjør inntrykk, og studentene blir berørt av det de hører. I alle intervjuene vi har gjort har informantene kommet tilbake til og understreket betydningen av sine møter med brukerne, forteller Jens Kristian Nærbøe.

Også i samtalene som forskerne har hatt med informantene ett år etter at de var ferdige på studiet, ble dette trukket spesielt fram.

- Aller sterkest inntrykk gjør de første møtene. Dette er noe de ikke glemmer, selv når vi spør dem flere år etterpå, sier han.

GJELDER ALLE: Møtet med praksisfeltet er ofte nytt for studenter ved alle typer profesjonsutdanning. Studien er derfor av verdi for langt flere enn bare hjelpepleierstudiet, forteller Jens Kristian Nærbøe.

Praksis; fra utrygg til trygg

Forskerne forteller også at informantene gir uttrykk for at praksisperiodene i studiet har vært betydningsfulle for deres syn på både studiet og det å være vernepleier, og den prosessen de går gjennom underveis i studiet.

- De fleste gir uttrykk for at de følte både usikkerhet og angst den første gangen de skulle ut i praksis. Flere begrunnet dette med at de ikke hadde erfaring og var redde for at de ikke ville mestre det som ble forventet av dem. Da de så behersket utfordringene de møtte i praksis, førte dette til økt trygghet, sier Sigrid M. Hødnebø.

Teori og praksis hånd i hånd

Under hele intervjuperioden formidlet studentene og kandidatene også hvordan teori og praksis vekselvis beriker hverandre.

- Praksis og praktiske eksempler øker forståelsen for teori, og teorien blir mer forståelig i lys av praksis. Vi oppfatter det slik at studentene synes at vekslingen mellom teori og praksis har betydning for deres faglige utvikling, og at de forstår mer av teorien i lys av praksisen de møter, og motsatt, sier Janneke Quarles van Ufford.

Studiet er i dag organisert med fire praksisperioder i løpet av de tre årene studiet varer.

- Studentenes beskrivelser er entydige i betydningen av å ha flere praksisperioder for deres utviklingen, ved at de tar med seg kunnskap og teori ut i praksisperiodene, og praktiske erfaringer tilbake til teoriundervisningen og bygger videre på disse, sier hun.

Endrer syn på gruppearbeid underveis

En av overraskelsene i undersøkelsen var studentenes tilbakemeldinger på gruppearbeidet i studieløpet.  I tidligere evalueringer og undersøkelser har forskerne fått tilbakemeldinger på at studentene ikke alltid synes noe særlig om disse.

PRAKSIS: - Studentenes beskrivelser er entydige i betydningen av å ha flere praksisperioder for deres utviklingen, sier Janneke Quarles van Ufford.

Det gjenspeilet seg også i denne undersøkelsen. I de første intervjuene var beskrivelsene ikke udelt positive. Gruppearbeid beskrives som strevsomt, og samarbeidet om å komme fram til en godt og felles produkt ble oppfattet som vanskelig, forteller forskerne.

Også halvveis i studiet var tilbakemeldingene rundt gruppearbeid ikke særlig oppløftende.

- Også her mente mange at det fortsatt var strevsomt, samtidig som de beskriver en endring i fokus. Mens de tidligere var opptatt av produktet og løsningen, var de etter halvgått løp mer opptatt av sin egen rolle i gruppen. Fokus hadde rett og slett endret seg til å bli mer prosessorientert, sier Jens Kristian Nærbøe.

Denne utviklingen fortsatte så i resten av studietiden, og på slutten av studiet ga studentene uttrykk for betydningen av å lære sammen i grupper. Og ett år etter endt utdanning var dette synet enda mer forsterket.

- Utsagnene belyser i så måte prosessen de har vært gjennom: fra å være innstilt på å jobbe alene til å se nytten av å arbeide sammen med andre og ved det å komme fram til et bedre resultat, sier han.

Styrker dannelsesfokuset i utdanningen

De tre forskerne forteller at funnene fra undersøkelsen nå vil bli gjenstand for diskusjoner internt på vernepleierutdanningen ved UiA.

OVERRASKET: - Det overrasket oss at studentene, som ofte ikke er så begeistret for gruppearbeidet som inngår i studiet, faktisk fremhevet dette som et viktig islett i studiet når de kommer ut i arbeidslivet, sier Sigrid M. Hødnebø.

- Funnene har synliggjort at vi bør kunne utnytte dannelsespotensialet som ligger i de fire hovedfaktorene vi har identifisert, bedre enn vi gjør i dag. Både i møter med brukerne, i praksis og i gruppearbeid kan vi legge til rette for refleksjonsøvelser og dialog og dermed utfordre studentenes forståelse, som i neste omgang vil føre til utvikling.

Forskerne peker imidlertid på at deres funn baseres på et lite utvalg. De understreker derfor at de må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner og vurdere konsekvensene for utdanningen.

- Vi tenker likevel at vi har grunn til å ta inn over oss det studentene har sagt om hva som særlig har påvirket deres personlige og faglige utvikling. Og vi vil fortsatt legge til rette for å ta inn brukere i undervisning og gruppearbeid. I tillegg vil vi være mer bevisste på mulighetene som ligger i praksisstudiene, sier de tre.

Gjelder mange profesjonsutdanninger

Og på spørsmål om funnene deres kan ha betydning også ut over vernepleierutdanningen, svarer de et tydelig ja:

- Mye av dette kan ha betydning for mange profesjonsutdanninger. Alle studenter har mye erfaring fra teoretisk undervisning før de begynner på en profesjonsutdanning. Men møtet med praksisfeltet er ofte nytt. I dette skjæringspunktet er det i alle profesjonsutdanninger viktig å legge til rette for utvikling, refleksjon og dannelse. Og her kan nok også andre lære av resultatene av denne studien, sier Jens Kristian Nærbøe, Sigrid M. Hødnebø og Janneke Quarles van Ufford.