0
Hopp til hovedinnhold

Vi forsker på hvordan planprosesser kan bidra til en mer bærekraftig by- og regionalutvikling. Vi har kompetanse på samspillet mellom mennesker og deres omgivelser. Typiske problemstillinger er hvordan forme steder og hvordan kople kunnskap til handling? Hvordan skape engasjement og hvordan inkludere ulike interesser i planprosesser?

Forskningsgruppen har et tverrfaglig perspektiv på by- og regionalplanlegging med utgangspunkt i samfunnsgeografi, planlegging og miljøforvaltningskompetanse. Vi har lang historikk innenfor forskning på byutvikling, urbanisme, stedsutvikling, bygdeutvikling, regionaliseringsprosesser, miljøforvaltning og planleggingsprosesser.

Vi er særlig opptatt av hvordan en kan intervenere og skape endring i byer og på små steder. Viktige spørsmål er knyttet til kunnskap om planlegging, deltakelse og mobilisering og hvordan tilnærme seg planprosesser når det gjelder involvering, konflikt og eksklusjon.

Nåværende prosjekter

WINDPLAN: Public Participation in Wind power planning – challenges and opportunities (NFR- ENERGIX)

A profound challenge faced by modern society is how to involve and maintain the engagement of all parts and dimensions of society contributing towards a more sustainable future. Nowhere is this felt more profoundly than in issues of climate change and transitions to low carbon systems; wind power development not least. Norway has some of the best wind resource areas in Europe. However, wind power is strongly conflicted, and Norway is lagging behind other countries in wind power development. Existing governance responses have not yet answered the challenges. On the contrary international research indicates how new policy directions of increased hierarchical steering may themselves have been part of the conflict. The dilemma thereby appears as a contradiction between high governmental support for renewable energy and local opposition and rejection of proposed projects. Despite the scale of the problem, there is a lack of in-depth knowledge on public acceptance and opinions of wind power in current Norwegian social research.

The aim of WINDPLAN is to broaden our understanding of current wind power development conflicts in Norway. The study critically explores current wind power development in Norway between policies, planning rationalities and local community understandings, and analyzes how existing arenas for public participation are framed, filled, opened and closed in national policy discourses and in actual case studies of wind power planning. To understand the dynamics of social acceptability, the project learns from policy development in UK and DK as well as case studies in Denmark where different policy trajectories and experimental approaches to wind power development have developed high social acceptability. The findings form basis for a collaborative research dialogue workshop with policy-makers developers, local officials and citizens from DK and Norway exploring new potential conceptual models for public participation in Norwegian wind power development.

Ph.d.-prosjekt om utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling av byer og tettsteder på Sørlandet.

Bærekraft og byutvikling

Prosjektet handler om hvilke utfordringer byer og tettsteder på Sørlandet har i omstillingen til en mer bærekraftig byutvikling. Fokuset er på planpraksis og hvilke forestillinger om bærekraft som ligger til grunn hos den enkelte planlegger når de går i dialog med andre for å finne løsninger på nye problemstillinger.

Utfordringen for både by og distrikt handler om hvilke tiltak som blir nødvendige for å oppnå et mer bærekraftig samfunn. Men hvordan forhandles slike tiltak frem, og vet vi egentlig hvordan vi skal jobbe med problemstillingen?

Utfordringer knyttet til klima og bærekraft er like relevante for distriktene som de er for byene, men utfordringene har kanskje en annen karakter. Hva er hovedutfordringene og hvordan påvirker dette planleggeres perspektiv på muligheter og begrensninger når det skal tenkes nytt omkring bærekraft?

Bærekraft som abstrakt konsept

Hva vil det egentlig si at byer og tettsteder må bli mer bærekraftige? Ulike aktører fra ulike områder forstår og arbeider med problematikken ulikt. Dette kan by på utfordringer når man skal jobbe på tvers av en region for å utveksle ideer og oppnå felles løsninger. Prosjektet anvender teorier om meningsdannelse og stedsforståelse, og drar disse inn i et planperspektiv der målet er å studere hvordan planleggere forhandler om definisjoner av bærekraft i møtet med andre. Hva den enkelte opplever som viktig og relevant kan variere, det samme gjelder hvilke utfordringer og muligheter aktørene oppfatter.

Planleggerens lokale kontekst betyr mye for den individuelle forståelsen av, og arbeidet med, utfordringen. Hvordan påvirker denne forståelsen planleggerens deltakelse i medvirkningsprosesser og generelt i den planpraksis som utøves? Og hvordan forstår planleggeren sin rolle i disse prosessene?

Prosjektet har en varighet på tre år, og blir drevet av stipendiat Rachel Berglund.

Ph.d.-prosjekt om klimamål og omstillingen til et lavutslippssamfunn

Mål og hensikt med prosjektet
Klimaendringene beskrives som en av de aller største utfordringene verden står overfor. Det er bakgrunnen for at verdenssamfunnet i 2015 etablerte Parisavtalen viss mål er å begrense den globale oppvarmingen i år 2100 til godt under 2 °C i forhold til førindustriell tid (1880). Per i dag er målet at Norges utslippsnivå i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt med 80 til 95 prosent innen 2050. Dette vil få virkninger for norske regioner og kommuner, og fordrer at det gjennomføres en ‘klimavennlig politikk’.
De internasjonale klimaforhandlingene og -avtalene setter viktige rammer for klimaarbeidet, og byer og regioner anerkjennes i stadig økende grad som kritiske arenaer for utvikling av planer og tiltak som gir utslippskutt (Betsill og Bulkeley, 2007). Grunnet klimaendringens kompleksitet som samfunnsutfordring, er det krevende å håndtere klimautfordringen innenfor etablert praksis for ledelse og styring i offentlig sektor (Wang et al., 2016) og man trenger «en kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap for å løse de kompliserte problemene» (Nielsen og Nielsen, 2006). Den overordnede hensikten med prosjektet er å utvikle ny kunnskap og forståelse som kan bidra til at kommunen omstiller seg til et lavutslippssamfunn og i større grad når sine klimamål. Da trenger man en bedre forståelse av hvilke utfordringer og muligheter som finnes i denne omstillingsprosessen. Prosjektet vil fokusere på hvordan både politisk og administrativt nivå påvirker utviklingen av lavutslippssamfunnet. Gjennom å samle systematisk kunnskap om prosesser knyttet til vedtak og oppfølging av «grønn politikk», samt gjennom å forsøke å utvikle  relevante og effektive metoder for beslutningsstøtte og prioriteringsprosesser, er målet at kommunen vil få et bedre grunnlag for oppfølging og oppnåelse av vedtatte klimamål.

Prosjektet blir drevet av stipendiat Kim Øvland.

Bærekraftig utvikling i Blindleia - Planpraksis, premisser og perspektiver.

Innvilget forprosjekt fra Regionale forskningsfond Agder. Det er et økende press på attraktive landskapsområder i Norge fra ulike aktører. Verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer møter behov for verdiskaping i bred forstand, med omstilling til ny næringsaktivitet, moderne krav til bomiljøer og utvikling av turistdestinasjoner. Samtidig ser vi et økende fokus på å ta vare på miljø og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Med Blindleia i Lillesand kommune som case spør vi: Hvordan kan vi sikre en bærekraftig utvikling av kulturlandskapsområdet «Blindleia» i skjæringsfeltet mellom næringsutvikling, bokvaliteter og miljøkvalitet? Hvilke forståelser av bærekraftig utvikling er i spill i den lokale diskursen mellom ulike aktører i Lillesand/Blindleia og hvilke premisser (internasjonalt, nasjonalt og lokalt) påvirker og vil kunne legges til grunn for en balansert utvikling av landskapsområdet? 

BIOSREG (2014-2017)

Bærekraftig Innovasjon i Offentlig sektor – Regional Park i Lister er finansiert av Regionale Forsknings Fond. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Listerrådet, Agderforskning og UiA. Etableringer av regionalparker i Norge er et forsøk på å skape og operasjonalisere langsiktige strategiske planer for: i) bærekraftig stedsutvikling, ii) økonomisk verdiskaping i kultur og naturbaserte næringer, iii) lokal demokratisk engasjement, læring og ansvarsbygging. Regional parker søker dermed å etablere nye forvaltningsstrukturer, samarbeidsmodeller, og kunnskapsgenerering i – det ofte konflikt fylte)skjæringspunktet mellom naturforvaltning og samfunnsutvikling.

Hovedformålet med prosjektet er å utforske hvordan en Lister regional park skaper nye arbeidsprosesser og samarbeidsmodeller i natur- og samfunnsforvaltningen, som kan ivareta både lokale, regionale og nasjonale interesser og verdier, og dermed bidra til å skape en bærekraftig regional utvikling. Prosjektet vil jobbe med å avklare ulike interesser og verdier i prosessen, finne nye arbeidsmåter som kan tilrettelegge for deltakelse og involvering av regionale aktører og innbyggere og utvikle samarbeidsmodeller for planlegging og utvikling av bærekraftige regionale parker på lang sikt. Den interaktive og deltakelsesorienterte forskningsprosess kan dermed bidra til å skape en ny form for kunnskap om skjæringspunktet mellom naturforvaltningen og samfunnsutviklingen.

Relevante studieprogram

Fakultetets ph.d-program: PhD programme at the Faculty of Social Sciences

Forskningsaktiviteten har også en tett kobling til våre utdanningsprogrammer i samfunnsplanlegging; Bachelor i samfunnsplanlegging og kommunikasjon og Master i global utvikling og samfunnsplanlegging.  

Populærvitenskapelige artikler

Idunn.no: Bygaten og den performative urbanisme som byutvikling av John Pløger, 2017

Idunn.no: Stortingsmelding som katalog av Jon P. Knudsen, 2017

Idunn.no: Kulturbasert utviklingsstrategi - passer det for småsteder? av Hans Kjetil Lysgård, 2017

Kommunetorget.no: Hva er kommunikativ planlegging? av Jørn Cruickshank, 2015

Idunn.no: Styrer dispensasjoner byutviklingen? av Kristina Jakobsen, Torill Nyseth og Jørn Cruickshank