Arendalsuka 2022 oppsummert: Digitalt utenforskap og sosial ulikhet og ensomhet

- Jeg møter en del eldre mennesker i ulike sammenhenger, og syns jeg møter en økende aggresjon rundt dette med digitalisering. Flere kjenner det på kroppen at dette begynner å bli for mye, så vi har en jobb å gjøre med å ta dette på alvor, sier Elin Thygesen, Professor og Faglig leder ved Senter for e-helse, UiA.

Et prosjekt som ble trukket frem i flere av arrangementene Senter for e-helse var involvert i, var EU-prosjektet «From Isolation to Inclusion (I2I)” (ekstern lenke). I prosjektet, som har støtte fra Interreg North Sea Region, jobber 11 partnere fra 7 land sammen for å fremme tiltak for sosial inkludering og redusert ensomhet.

Det ble produsert to podkaster i regi av Agder Fylkeskommune. Episodene kan du høre her: 

I2I-gjengen fra UiA og Arendal kommune: f.v: Elin Thygesen, Ingrid Kjørstad (AK) , Tina L. Barken, Henriette Hovland, Cecilie Karlsen og Vidar M. Strandås (AK)

I hver sin podkast fikk førsteamanuensis Cecilie Karlsen og stipendiat Henriette Hovland presentert I2I-prosjektet, både opp mot kvalitetsreformen Leve hele livet og hvordan prosjektet prøver å fremme innovasjon innen offentlige tjenester. Hjelpemiddelet KOMP, som er en digital skjerm med én knapp, ble brukt som et eksempel på hvordan eldre på en enkel måte kan bruke digital teknologi for å holde kontakt med sine nærmeste.

I Kollektivtrafikkforeningens arrangement «Aldersvennlig transport – har vi råd til å la være» fikk Elin Thygesen trukket frem at I2I-prosjektet har avdekket at mangel på, eller utfordringer i forbindelse med transport, er en av hovedutfordringene når det kommer til sosial inkludering og redusering av ensomhet. Prosjektet AKT-svipp (ekstern lenke) er en samkjøringstjeneste for eldre hvor transport kan bestilles via en app. På bakgrunn av de gode erfaringene fra prosjektet, handlet diskusjonen i panelet om hvordan en kan sikre at en slik tjeneste kan spres og bli en del av et permanent kollektivtilbud. Det var enighet i panelet om at dette bør være en del av et spleiselag.

EHiN inviterte til følgende foredrag «Kan innovasjon stoppe sosial ulikhet og ensomhet?» . Her ble I2I-prosjektetet igjen trukket frem som et eksempel på hvordan man kan jobbe med innovasjon.   – Prosjektet er en form for pådriver til å koble og bidra til samarbeid på tvers av sektorer og tjenester og fagmiljøer – dette er essensielt for å få til innovasjon, sier Elin Thygesen i sitt innlegg. 

Begge arrangementene ble streamet, og kan sees her:

Arrangement i UiA-teltet

ANSVARLIG DIGITAL TRANSFORMASJON - DIGITALT UTENFORSKAP

- Er det noen her i salen som selv har møtt på problemer relatert til digitale tjenester? Spør dosent Carl Erik Moe, innledningsvis i sitt foredrag. Flere hender rekkes i været, og det nevnes både det å huske passord, hjelpe egne foreldre med å logge inn, og det å hjelpe innvandrere og andre sårbare grupper som dukker opp på biblioteket. For det er ikke bare eldre som blir påvirket av at hverdagen blir mer og mer digital. Innvandrere, som på grunn av kulturelle, språklige eller samfunnsmessige forhold, støter ofte på digitale barrierer. Når regjeringen har bestemt at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom innbyggere og offentlige virksomheter, blir resultatet for disse brukerne at de får dårligere tilgang til offentlige tjenester og offentlig informasjon - og at de derved faller utenfor. Relevant forskning som ble trukket frem er SOS-prosjektet (intern nyhetssak) hvor blant annet stipendiat Kathrine Brown ved Senter for e-helse involvert.

Dosent Carl Erik Moe, Inst. for informasjonssystemer, UiA

FOLKEHELSE OG DIGITAL TEKNOLOGI FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

Senter for e-helse inviterte til en sesjon om tematikken folkehelse og digital teknologi for personer med utviklingshemming. Personer med utviklingshemming har ikke alltid samme tilgang til forsvarlige helsetjenester, og mange får ikke selv fatte beslutninger om egen helsebehandling. De er også i mindre fysisk aktivitet enn normalbefolkningen. Bare 25 prosent av gruppen i yrkesaktiv alder er i jobb, og tilgangen til både ordinært og tilrettelagt arbeid er begrenset og utviklingen har vært negativ over flere år. Det er også sosial ulikhet når det gjelder bruk av, og forskning på, digital teknologi som vedrører denne gruppa.

Det ble presentert nyere forskning på området innenfor tre viktige områder i utviklingshemmedes liv, nemlig kosthold, fysisk aktivitet og arbeid. Postdoktor Ellen Ersfjord ved Senter for e-helse presenterte prosjektet HEL-KOST COVID, hvor det ble kartlagt hvordan utviklingshemmede som bor i tilrettelagt bolig har fått påvirket sitt kosthold under Covid 19-pandemien. Man utviklet også et digitalt kurs for å heve ansattes ernærings- og veiledningskompetanse. Gjennom prosjektet fant man at det var lite kunnskap om grunnleggende ernæring hos ansatte. Man fant også at denne delen av helsetjenesten ikke var forberedt på en pandemi. Det fantes ingen beredskapsplaner, noe som skapte stor usikkerhet om hvordan ansatte skulle organisere den nye pandemihverdagen for beboere. Beboere ble utsatt for sosial isolasjon, blant annet gjennom besøksforbud og at de mistet tilgang til sine vanlige dagtilbud og jobber. Dette førte til trøstespising og vektøkning for mange, samt store psykiske påkjenninger. Gjennom forskningen fant man at denne delen av helsetjenesten ikke har vært prioritert for digitalisering, noe som vanskeliggjorde virtuelle møter og -kommunikasjon mellom ansatte og planleggingen av den nye pandemihverdagen.

f.v. Henriette Michalsen, Ellen Ersfjord og Chris Safari

Henriette Michalsen, stipendiat og psykolog ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, presenterte sitt doktorgradsprosjekt om hvordan apper kan bidra til å motivere personer med utviklingshemming til å øke aktivitetsnivået, og dermed forbedre sin egen helse og livskvalitet. Studien er en del av et større internasjonalt prosjekt, move IT. Personer med utviklingshemming er i mye mer mindre fysisk aktivitet enn normalbefolkningen, og de har også dårligere fysisk og psykisk helse. For å øke aktivitetsnivået har ansatte en stor rolle, og god veiledningskompetanse hos ansatte er essensielt. Forskningen viste at det er mangel på aktivitetsapper tilpasset personer med utviklingshemming. 

Stipendiat Chris Safari, også tilknyttet Senter for e-helse, presenterte funn fra prosjektet InnArbeid som ble avsluttet i vår. Prosjektet hadde en omfattende kartlegging av overgangen mellom skole og arbeidsliv, med søkelys på hva som er behov, barrierer og muligheter for økt arbeidsdeltakelse for personer med utviklingshemming.  Resultatet, som du kan lese mer om på prosjektets hjemmeside, var design og utvikling av fire ulike innovasjoner som skal hjelpe og støtte denne gruppen til mer selvbestemmelse i overgang til arbeidslivet. Også dette prosjektet viser at relativt få personer med utviklingshemming har tilgang til tilrettelagt arbeid, men at apper kan bistå både personen selv så vel som arbeidsgivere, ansatte i helsetjenesten og pårørende på en god måte.

Avslutningsvis ble det avholdt en debatt med inviterte fagfolk, forskere, brukere og politikere om hvordan personer med utviklingshemming kan få oppfylt grunnleggende rettigheter. Her ble barrierer for god folkehelse diskutert, men også løsninger på alle problemene. Generelt var det enighet om personer med utviklingshemming ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter når det gjelder arbeid, fysisk aktivitet og kosthold. Årsaken til dette ligger også i hvordan helsetjenesten er organisert med mange ufaglærte og stor bruk av vikarer i tjenestene og at helsetjenesten ikke har vært prioritert for digitalisering på lik linje med annen helsetjeneste.