Lekende matematikkundervisning gir bedre læring

Forskere fra Universitetet i Agder presenterer aktuelle kronikker under forskningsdagene 2019. Denne kronikken ble første gang publisert i Agderposten 17. september 2019.

Av Martin Carlsen, professor i matematikkdidaktikk og leder av toppforskningssenteret MERGA ved Universitetet i Agder

Martin Carlsen

Nyere internasjonal forskning er samstemt om at en lekende tilnærming gjør det lettere å lære matematikk for barn og unge. De internasjonale forskningsresultatene stemmer overens med forskning fra Universitetet i Agder (UiA).

Svanhild Breives nye doktoravhandling i matematikkdidaktikk ved UiA viser at lekpreget matematikkundervisning i barnehagen gjør barna engasjerte og aktive i sitt eget læringsarbeid. Breive undersøkte den matematiske samtalen som foregår i barnehager. Hun konkluderer med at barna tilegner seg matematisk innsikt ved å utforske sammenhenger og argumentere for sine oppdagelser.

Masteroppgaven i matematikkdidaktikk til Lina Berg Jamtun viser det samme. Hennes undersøkelser av matematikkundervisning på småskoletrinnet viser at den var preget av en lekende og lystbetont tilnærming til matematikk, der bruk av konkreter og kroppen var kjerneelementer.

Elevene brukte for eksempel tierkuler og enerkuler for å lære om tallsystemet vårt. De brukte melkekorker og klesklyper for å regne, tier- og enerklosser for å finne sum og differanse, og kodelåser for å skrive svaret. Matematisk tenking ble kombinert med å bruke hender og føtter. Jamtun konkluderer med at elevene dermed ble motiverte for læring i matematikk og gledet seg til matematikktimene.

Både Breives og Jamtuns resultater er i tråd med hva internasjonal forskning sier om god matematikkundervisning. Forskning som mine kollegaer og jeg selv har gjort viser at hvis lærere i barnehage og skole legger til rette undervisningen på en lekpreget, kreativ og spennende måte, blir barna nysgjerrige på matematikken.

Ved å gi barna matematiske utfordringer de får lyst til å undersøke, blir barna aktive i sitt eget læringsarbeid. Utfordringene kan være av denne typen:

• Vi har tre klosser, men trenger ni klosser. Hvor mange flere klosser må vi finne?
• I en lekebutikk kjøper du en banan til 3 kroner og en smoothie til 9, og du betaler med en 20-kroning. Hvor mye må du betale og hvor mye får du igjen?
• Hvis 5 barn har en papirflykonkurranse, hvordan kan de måle lengden på kastene?

Geir Birkeland er lærer ved Hånes skole i Kristiansand og ble nylig tildelt Holmboeprisen for 2019, en nasjonal pris som tildeles Norges beste matematikklærer. Prisen er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe, matematikklæreren til Norges gjennom tidende største matematiker, Niels Henrik Abel.

Jeg har de tre siste årene ledet nominasjonsarbeidet for denne prisen som Norsk Matematikkråd tildeler. Birkeland fikk prisen fordi han har utmerket seg gjennom en lekpreget og lystbetont matematikkundervisning som motiverer og engasjerer elevene i klasserommet.

Gjennom variert og undersøkende undervisning tilpasset den enkelte elev, inspirerer Birkeland elevene til å tenke matematisk slik at de blir interesserte i å utforske matematiske begreper og sammenhenger. Han benytter kreativt materiell og spennende aktiviteter, og dermed får elevene utfordringer å bryne seg på. Aktiviteter og oppgaver er laget slik at matematiske samtaler og argumentasjon blir sentrale sider ved matematikkundervisningen.

Den lystbetonte og utforskende tilnærmingen til matematikk har vært gjeldende i barnehagen i mange år. Nå blir den også vektlagt i matematikkundervisningen for elever på de første trinnene i skolen. Utkastet til ny læreplan for skolen vektlegger også lekpreget matematikkundervisning i begynneropplæringen.

Dette mener jeg er en veldig god idé, og i tråd med forskningsresultater ved UiA og fra norsk og internasjonal forskning for øvrig.  

Ved en lekpreget matematikkundervisning oppfatter barn at matematikk kan forstås. Det er mulig å skjønne hvorfor matematikken er som den er og hvordan man kan arbeide for å tilegne seg denne forståelsen. Det er slike spørsmål, og mange andre, mine UiA-kollegaer og jeg forsker på ved UiAs forskningssenter MERGA (Mathematics Education Research Group Agder).

Forskningsfeltet handler om hvordan og hvorfor vi lærer matematikk og på hvilke måter man kan undervise matematikk for at barn i barnehagen, og elever i skolen og studenter på universitetet best mulig skal lære seg matematikk.

Nylig ble MERGA oppgradert til et av UiAs toppforskningssentre. Det betyr at vi får tilført ekstra ressurser til å gå dypt inn i problematikken skissert ovenfor. Vi får dermed større mulighet til å forske på matematikkundervisning, og finne ut mer om lekpregete og utforskende måter å undervise og lære matematikk. Målet er at forskningen skal føre til bedre matematikkundervisning og -læring for barn i barnehagen, elever i skolen og studenter på universitetet.