Arbeidsmåten når barn og voksne sammen løser matematikkproblemer i barnehagen

Svanhild Breive disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Processes of mathematical inquiry in kindergarten» onsdag 5. juni 2019.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i matematikkdidaktikk.

Avhandlingen rapporterer fra en kvalitativ studie som undersøker interaksjonen mellom førskolebarn og barnehagelærere når de undersøker og løser matematiske problemer.

Når barn og voksne samarbeider om å løse matematiske problemer handler det ikke bare om å forstå og tilegne seg kunnskap, men også om å ‘bli seg selv’ i møte med andre. Dette skjer gjennom at barn og voksne kontinuerlig posisjonerer seg i forhold til hverandre og hvor denne posisjoneringen, under matematisk problemløsning, er basert på etiske verdier som gjensidig respekt, tillit og ansvar.

Matematiske problemløsningsprosesser kan også beskrives som multimodale og dialektiske:

• Multimodale fordi både barn og voksne i stor grad kommuniserer og tenker matematisk ved bruk av gester, ansiktsuttrykk, tonefall, artefakter, kroppslige handlinger og verbalt språk:
• Dialektisk fordi disse problemløsningsprosessene involverer en symmetrisk interaksjon hvor barnehagelærere og barn er likeverdige bidragsytere og spiller på hverandres bidrag når de løser de matematiske problemene sammen. Slik sett er både barn og barnehagelærere elever og lærere av hverandre.

Doktorgraden er tilknyttet et forsknings og utviklingsprosjekt kalt Agderprosjektet, som er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR no. 237973), Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, i tillegg til Fylkeskommunen i Aust-Agder og Fylkeskommunen i Vest-Agder.

Slik beskriver Svanhild Breive selv essensen i avhandlingen:

Matematiske problemløsningsprosesser i barnehagen

Avhandlingen rapporterer fra en kvalitativ studie som undersøker interaksjonen mellom førskolebarn og barnehagelærere når de undersøker og løser matematiske problemer.

Studien er en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt, kalt Agderprosjektet, som har som mål å utvikle og undersøke effekten av et førskoleopplegg som fokuserer på sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk.

Forskning viser at disse ferdighetene er spesielt viktige å stimulere allerede i barnehagen for at barn skal ha et godt grunnlag for å tilpasse seg både faglig og sosialt på skolen.

Samhandling mellom barn og lærere

Denne studien gjør et dypdykk i interaksjonen som foregår mellom noen av førskolebarna i Agderprosjektet og deres barnehagelærere når de sammen undersøker og løser matematiske problemer utviklet i prosjektet.

Resultatene viser at når barn og voksne samarbeider om å løse matematiske problemer, så handler det ikke bare om å forstå og tilegne seg kunnskap, men også om å ‘bli seg selv’ i møte med andre. Dette skjer gjennom at barn og voksne kontinuerlig posisjonerer seg i forhold til hverandre. Posisjoneringen er basert på etiske verdier som gjensidig respekt, tillit og ansvar. Siden disse etiske verdiene legger grunnlaget for de matematiske problemløsningsprosessene kan prosessene derfor beskrives som ‘etiske’ prosesser.

Videre viser resultatene at når førskolebarn og barnehagelærere sammen undersøker og løser matematiske problemer så kan interaksjonen beskrives som multimodale og dialektiske prosesser. Prosessene kan beskrives som multimodale fordi barnas matematiske resonnementer (og dermed deres tenkning) i stor grad er uttrykt gjennom gester, ansiktsuttrykk, tonefall, artefakter og andre kroppslige handlinger i tillegg til verbalt språk.

Videre benytter også barnehagelærerne seg av multimodale uttrykksformer for å engasjere barna i de matematiske aktivitetene.

Istedenfor, for eksempel, å stille mange verbale spørsmål veileder barnehagelærerne barna ved hjelp av sitt kroppsspråk og tonefall og gir dermed barna rom til å bidra inn i aktiviteten. I tillegg kan prosessene beskrives som dialektiske fordi de involverer en symmetrisk interaksjon hvor barnehagelærere og barn er likeverdige bidragsytere og spiller på hverandres bidrag når de løser de matematiske problemene sammen.

Barna tar ansvar

Det er vanlig å se på barnehagelærerne som dem som former barns læringsprosesser, men denne studien viser hvordan barna tar ansvar for å drive de matematiske aktivitetene fremover, og hvordan de faktisk veileder barnehagelærerne i de matematiske problemløsningsprosessene.

Både barn og voksne spiller like store roller for å påvirke interaksjonen og forme hverandres læring, og slik sett er både barn og barnehagelærere elever og lærere av hverandre.

Resultatene fra denne studien påpeker kompleksiteten ved å engasjere barn i matematiske aktiviteter i barnehagen.

Studien understreker at barnehagelærere bør være bevisst på hvordan de påvirker barnas matematiske tenkning gjennom sitt kroppsspråk, og at de kan engasjere barn i matematiske samtaler uten å direkte fortelle dem matematiske sammenhenger.

For å engasjere barn i matematiske problemløsningsaktiviteter, er det viktig at barnehagelærerne lytter til og imøtekommer barnas bidrag, både verbale og ikke verbale, samt prøver å forstå barnas perspektiver.

Barnehagelærerne kan med fordel forsøke å posisjonere seg som ‘elev’ og la barna veilede dem i aktivitetene. Dette kan understøtte at barna bidrar med sine ideer og forklaringer, samt at de villig tar delansvar for å drive de matematiske læringsaktivitetene fremover.

Hjelper med overgangen fra barnehage til skole

Studien viser også at det å engasjere barn i matematiske problemløsningsprosesser potensielt kan hjelpe førskolebarn å tilpasse seg til den nye hverdagen de møter i skolen.

Å delta i slike prosesser, som utfordrer dem til å forklare og argumentere for sine ideer, og som fokuserer på samarbeid basert på gjensidig respekt, tillit og ansvar, kan hjelpe førskolebarn til å håndtere fremtidige læringssituasjoner i skolen.

En god overgang mellom barnehage og skole har vist seg å ha stor betydning for hvordan barn videre klarer å tilpasse seg både faglig og sosialt på skolen, og hvordan de mestrer arbeidslivet senere. Det har betydning for hvert enkelt menneske det gjelder, men også for samfunnet for øvrig.