Bakgrunn: I Norge har elevene har med matpakke hjemmefra, da vi ikke har er organisert skolemåltid. De fleste skoler tilbyr en skolemelkordning (foreldrebetalt) for og noen skoler tilbyr abonnementsordning (foreldrebetalt) for skolefrukt. Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen kom i 2015. Det er store forskjeller i kostholdet mellom barn og unge med foreldre med høy og lav utdanning i Norge og særlig barn med lav sosio-økonomisk status har ikke med seg matpakke på skolen. Forekomst av overvekt blant barn er 15-20 %, men noe høyere blant barn med foreldre med lav utdanning. Skolematprosjektet ble utviklet basert på en hypotese om at et gratis sunt skolemåltid kan påvirke barna til å spise et sunnere og bidra til bedre matvaner – og dermed bidra til å forebygge overvekt og fedme.
Mål: Det overordnede målet med Skolematprosjektet var å evaluere i hvilken grad kan et sunt skolemåltid hver dag i ett år ha positiv effekt på kostvaner på skolen, læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling blant barn 10-12 år.
Metode: En ikke-randomisert intervensjon med en kontrollgruppe og kvalitative dybdeintervjuer. Barn i 10-12 års alder ble rekruttert ved to skoler i Agder i Norge. Totalt deltok 164 barn; 55 i intervensjonsgruppa og 109 i kontroll gruppen. Ved prosjektstart (baseline, august 2014) svarte barna og foreldrene på et spørreskjema, og elevenes vekt/høyde/livvidde ble målt. Intervensjonen bestod i et gratis kaldt skolemåltid hver dag i ett år (grovt brød, pålegg, frukt/grønt) i henhold til kostrådene. De samme målingene ble gjentatt i januar 2015 og juni 2015. Kvalitative intervjuer ble gjennomført høsten 2015 for å utforske gjennomførbarheten og mulige barrierer..
Skolematprosjektet har resultert i 7 masteroppgaver og 3 publiserte artikler (Illøkken et al 2017 i SJPH, Vik et al 2019 i BMC Res.Notes, Vik et al 2019 i BMC Public Health). Et hovedfunn i studien er at et gratis skolemåltid i ett år økte elevenes inntak av sunn mat, særlig blant barn med foreldre med lav utdanning (lav sosioøkonomisk status). Dette er ikke vist for skolemat tidligere i Norge, og studien viser en mulig vei videre i folkehelsearbeidet med å redusere sosiale forskjeller blant barn i Norge.
Finansiering: Universitetet i Agder
Prosjektleder: Frøydis N. Vik
Undervisningen i mat og helse har som mål å blant annet bidra til å fremme en sunn livsstil, gi elever innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltider, og det skal stimulere elevene til å lage mat. Når en ser på hvordan faget operasjonaliseres i dag, består det i svært stor grad av praktisk arbeid relatert til matlaging. Sammenlikner en dette med målet med faget, kan det være en utfordring å fostre elevenes kreative evner og evne til å tenke kritisk. En annen utfordring kan synes å være å bidra til at elevene tar bevisste valg og motivere dem til å etterleve en helsefremmende livsstil.
LifeLab mat og helse er et treårig prosjekt med oppstart i oktober 2017. Målet med prosjektet er å utvikle og evaluere ulike studentaktive aktiviteter for mat og helsefaget med mål om å øke elevenes kunnskap og forståelse av forholdet mellom mat og helse.
Studien benytter seg av flere metoder. Først del av studien besto i å utvikle et spørreskjema som ble distribuert elektronisk til alle grunnskoler i Norge. 1170 mat og helse lærere fullførte spørreskjemaet som omfattet ulike sider ved faget. Deretter ble det gjennomført individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med rektorer, mat- og helselærere, og elever som var ved slutten eller hadde avsluttet sitt år med mat og helse (sjette og niende klasse) sist skoleår ved tre skoler i Agder. Målet med intervjuene var å få innsikt i dagens undervisning og hvilke ønsker det er for faget ute i skolene. Funnene fra disse intervjuene samt offentlige dokumenter gjeldende fagfornyelsen ligger til grunn for utviklingen av aktivitetene. Etter at aktivitetene var utviklet i samarbeid med blant annet lærerstudenter i mat og helse ved UiA, ble de prøvd ut i mat og helsetimene ved de tre inkluderte skolene. Disse timene ble filmet med opptak av lyd og bilde, for å kunne evalueres i etterkant. Disse videoene er ennå ikke analysert. Prosjektet avsluttes innen september 2020.
Prosjektleder: Frøydis Vik, PhD: Cecilie Beinert
Skolen er en viktig arena for folkehelsetiltak med tanke på forebygging av livsstilssykdommer, fremme gode matvaner, helse og læring og utjevning av ulikheter i matinntak og helse relatert til sosioøkonomiske forskjeller.
Forskningsprosjektet har som mål å undersøke skolemåltidets betydning for elevers totale matinntak, samt læring og undersøker barns tanker og meninger om skolemåltider i et nordisk perspektiv.
Kunnskapen som genereres i prosjektet kan brukes til å styrke praksiser og politikk på skoleområdet i Norden. Prosjektet vil også bidra til utvikling av innovative metoder innen utdanningsforskning på mat- og ernærings-feltet.
Finansiering: Nordisk ministerråd (2013-2016; med pågående publisering) innen underprosjektet “Nutrition, Learning and Health” under det nordiske globaliseringsinitiativet “Health and Welfare”.
Prosjektleder: Tormod Bjørkkjær
Målet med ProDiG-prosjektet (2018-2020) i mat og helse er å utvikle og styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos både faglærere og lærerstudenter i mat og helse. Lærerstudenter skal i sin undervisning i mat og helse ved universitet og i sin praksis ved lærerutdanningsskoler, prøve ulike digitale løsninger som fremmer læringen i mat og helse. Slik skal nyutdannede lærere bli bedre i stand til å møte både læreplanens og skolenes krav og forventninger til profesjonsfaglig digital kompetanse.
Prosjektleder: Gun Katarina Åbacka
LEAD-prosjektet (2018-2021) er et Erasmus+-prosjekt og består av undervisere i lærerutdanning og forskere fra 4 nordisk-baltiske universiteter (Estland, Finland, Sverige og Norge). LEAD-prosjektet har to sammenflettede intensjoner. For det første vil vi finne metoder for å ta i bruk IKT på en pedagogisk måte i leksjoner i mat og helse. Innovasjonen innebærer å finne ut hvordan man effektivt kan bruke digitale teknologier i undervisningen i mat og helse som fremmer elevers læring. Det finnes få ferdige digitale pedagogiske løsninger for lærere i mat og helse. Derfor er vi i LEAD-prosjektet interessert i å finne digitale løsninger som vil gi elever og studenter hjelp under læringsprosessen når de tilegner seg kunnskap individuelt eller i en gruppe. For det andre vill vi finne innovative idéer til nye læringsoppgaver, hvor elevene eksperimenterer og konstruerer kunnskap. For å lære og utdype sine kunnskapsstrukturer trengs oppgaver hvor elever kan overføre sin kunnskap til hverdagssituasjoner.
Prosjektleder: Päivi Palojoki, Gun Katarina Åbacka
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle tverrfaglig undervisningsmateriell i Mat og helse og Kjemi og å gjennomføre aksjonsforskning på prosjektet. Det utvikles ti filmer som viser og forklarer kjemiske prosesser når en tilbereder mat. Eksempel på tema i filmene: Hva gjør gjærdeig elastisk og stor? Hva skjer når vi steker brød? Hvorfor blir frukt brun?
Partner: Vigdis Guttormsen
Landslaget for mat og helse i skolen søkte Gjensidigestiftelsen om støtte til å gjennomføre en studie for å få innsikt i hvordan mat og helse ble organisert og undervist på 1.-4.trinn. Målet med studien var å undersøke hvem som underviser, organisering av undervisningen og hvilke utfordringer lærerne møter. Resultatet fra forskningsprosjektet vil bli brukt til å utvikle et etterutdanningskurs for lærere som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn. Det er gjennomført 24 intervjuer med lærere og rektorer på 12 tilfeldig utvalgte skoler fra ulike deler av Norge. Studien viste at det er tilfeldig hvem som underviser og hvordan undervisningen i mat og helse gjennomføres på hver skole.
Prosjektleder: Anne Merethe Selvik Ask
Formålet er å utveksle kunnskap om hvordan man integrerer undervisning med sunn mat i samarbeid med skoler. Innsikt fra forskning og praksis danner grunnlaget for aktivitetene, som har et horisontalt, tverrsektorielt og FNs bærekraftsmål-perspektiv. Partnerne vil sammen utvikle innovative metoder, som involverer elever i skolen og lærerstudenter.
LEARNFOOD-prosjektet skal utvikle en rekke pedagogiske konsepter og metoder, herunder IKT-baserte utdanningsmaterialer til informasjon, webinarer, samarbeid og formidling. Prosjektet har et sosial-konstruktivistisk utgangspunkt, og partnere vil samarbeide i et profesjonelt lærings-fellesskap. Resultatene av prosjektet vil informere beslutningstagere både på politisk nivå og på kommunalt skolenivå. Dette vil fremme gjensidig forståelse og fremtidig samarbeide på tvers av landegrenser og sektorer.
Prosjektleder: Frøydis Vik
Tverrfaglig kompetanse er essensielt i samfunnet. Utvikling av tverrfaglig undervisnings- og vurderingsevner er i startfasen i den norske lærerutdanningen, med fragmenterte læringsutbytte for lærerstudenter og deres fremtidige elever. Den siste fagfornyelsen (LK20) i norske barneskoler har satt søkelyset på denne mangelen.
The Beans & Fractions (B&F) prosjektet handler på dette gapet. Vi vil utvikle og implementere en tverrfaglig undervisningsentrepenørskap (EE) -modell i to store lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler. Videre, forske for å fremme tverrfaglige ferdigheter i lærerutdanning og skolere utviklingen, implementeringserfaringer og effekter av modellen med en tilnærming av ulike metoder. Vi sikter på å forberede fremtidens lærere med tverrfaglig undervisning- og vurderingsverktøy for å utstyre elevene med helse- og livskunnskaper (HLS), i tråd med livslang læring og presset for dybdelæring.
Mat og helse (heimkunnskap) og matematikk har en unik mulighet til å utvikle viktige tverrfaglige evner innen mat og personlig økonomi, i et folkehelseperspektiv. Vår modell omfatter en innovasjonsuke på campus. Tverrfaglige lærerstudentgrupper vil utvikle tverrfaglige undervisning- og vurderingsplaner, teste dem i skolen og returnere til en refleksjonsdag og videre utvikling. B&F prosjektet vil i betydelig grad fremme det tverrfaglige feltet i lærerutdanningen ved å bruke EE som en studentaktiv og innovativ læringsstrategi for HLS. En gruppe erfarne tverrfaglige forskere med erfaring fra implementering av EE, vil samskape med to skoleeiere og en EE-organisasjon. Lærerutdanninger og praksisskoler er aktører. Lærerstudenter er sluttbrukere.
Et fremtidig mål i etterkant av prosjektet er å ha en overførbar modell for lærerutdanningen og for andre skolefag og tverrfaglige emner. Dette samsvarer med målet om fornyelse av lærerutdanningen ved å drive lærerutdanningen inn i det 21. århundre.
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. Ifølge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost, sultenhet og trøtthet og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Fedme i barne- og voksenalder er et folkehelseproblem, og det er derfor nødvendig med politiske tiltak for å redusere forekomsten av overvekt og fedme. Vi er i en unik posisjon til å evaluere effektene av et naturlig eksperiment gjennomført i Norge. I perioden 2007-2014 fikk noen skoler gratis skolefrukt, mens andre ikke fikk det. Ved å bruke høyde og vekt informasjon fra Barnevekst- og Ungvekststudien fra Folkehelseinstituttet kan vi estimere effektene av et gratis skolefruktprogram på forekomsten av overvekt og fedme.
For å best mulig kunne vurdere effekten vil vi undersøke ulike vekstmodeller og tilnærminger for å kontrollere for konfunderende faktorer. Vi vil beskrive og karakterisere vekt i form av høyde, vekt og kroppsmasseindeks (KMI) basert på vekstkohortene. Modellene har som hensikt å evaluere om gratis skolefrukt kan påvirke forekomsten av overvekt og fedme. Som et sekundært punkt vil vi vurdere om de potensielle effektene varierer etter kjønn, bostedsområde, foreldres sosioøkonomiske status og etnisitet.
Prosjektet er finansiert av en bevilgning fra Norges Forskningsråd
Finansiering: Universitetet i Agder
Ansvarlig for siden: Walter Wehus <walternwSPAMFILTER@uia.no (Fjern SPAMFILTER fra adressen)>