Ny nordisk hverdagsmat i relasjon til svangerskapshelse og fødselsvekt
Forskning viser at mye av fundamentet for livslang helse etableres allerede i fosterlivet og stadig mer forskning viser at mors kosthold i svangerskapet kan ha betydning for utviklingsbetingelsene til barnet i magen. Hensikten med denne studien var å undersøke om et sunt og bærekraftig kosthold under svangerskapet har noe å si for mors vektøkning i svangerskapet, barnets fødselsvekt og risikoen for alvorlige svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi (svangerskapsforgiftning) og for tidlig fødsel. Ved hjelp av kostholdsdata fra ca. 70 000 gravide i den norske mor og barn undersøkelsen konstruerte vi en kostholdsskår som skulle reflektere varierende grad av tilhørighet til et potensielt bærekraftig nordisk kostholdsmønster, dvs regelmessige måltider, bruk av nordiske frukter, rotfrukter og løk, fisk og viltkjøtt, poteter heller en pasta, grovbrød heller enn fint brød, melk heller enn juice og vann heller enn søtet drikke. Deltakerne ble delt i tre kostholds kategorier, tilsvarende lav, middels og høy nordisk skår. Sammenlignet med mødre med lav nordisk skår opplevde mødre med høy nordisk skår oftere optimal vektøkning. Dette gjaldt bare for mødre som var normalvektige før svangerskapet. Høy nordisk skår var også forbundet med lavere risiko for preeklampsi. Blant førstegangsfødende var høy nordisk skår forbundet med lavere risiko for prematur fødsel. Mødre med høy nordisk skår hadde lavere sannsynlighet for å få barn med lav fødselsvekt og antydningsvis høyere sannsynlighet for å få barn med høy fødselsvekt. Disse funnene tyder på at et sunt og potensielt bærekraftig nordisk kosthold har kvaliteter som kan påvirke både mors og barnets helse og derigjennom de tidlige utviklingsbetingelsene til barnet.
Finansiering: Universitetet i Agder
Fit for fødsel (FFD, 6, 12, 24 og 48 mnd.)
Fit for fødsel er en intervensjonsstudie i svangerskapet blant førstegangsfødende i Agder-regionen. Målet med studien var å evaluere om råd om kosthold i svangerskapet samt tilgang til felles-trening flere ganger i uken kunne påvirke vektoppgang i svangerskapet, svangerskapsutfall- og komplikasjoner og barnets helse i gunstig retning. UiA var ansvarlig for ernæringsdelen og aktivitetsdelen av Fit for fødsel.
Totalt deltok 606 kvinner som ble tilfeldig delt i en intervensjons- og kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen fikk to individuelle ernæringssamtaler hvor ti kostholds-råd i tråd med myndighetenes råd, ble formidlet per telefon. Både mødre og barna er fulgt opp ved 6, 12, 24 og 48 måneders alder. Studien viste at kvinnene i intervensjonsgruppa forbedret kostholdet sitt sammenlignet med kontrollgruppen.
Vi har også undersøkt om kvinnene endret kostholdet fra før de ble gravide til de ble gravide uavhengig av intervensjonen og fant at flere kvinner spiste frukt og grønnsaker ofte etter at de hadde blitt gravide enn før graviditet. Vi har også analysert sammenhengen mellom kosthold både før og tidlig i svangerskapet og barnets helse, hvor vi så tydelig sammenheng mellom kostholdet og positiv helse hos mor og barn (vektoppgang, preterm og preeklamspi og fødselsvekt over 4 kg).
Finansiering: Helse Sør-Øst, Universitetet i Agder
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes (SVD) øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn på kort og lang sikt, inkludert risiko for utvikling av fedme, metabolsk og kardiovaskulær sykdom senere i livet. Det er tydelig vist at behandling har god effekt på flere viktige svangerskapskomplikasjoner. Diagnosen stilles basert på glukosebelastning, fortrinnsvis i uke 24-28 av svangerskapet. I 2017 ga Helsedirektoratet ut en ny klinisk retningslinje for SVD. Det har hittil vært vanlig at kvinner med høy BMI, høy alder og andre kjente risikofaktorer blir tilbudt denne testen. Dette kan føre til at opp mot 50% av tilfellene ikke fanges opp. For å redusere dette problemet ble kriteriene for alder og BMI senket i de nye retningslinjene, med det resultat at kanskje 70% av de gravide bør ta glukosebelastningstesten. Dette skaper bekymring hos primærhelsetjenesten som får økt belastning. Flere har uttrykt seg kritisk og betviler den samfunnsmessige nytten.
Prosjektets mål er å forbedre svangerskapsomsorgen i kommunene ved å 1) evaluere hvorvidt de nye retningslinjene korrekt identifiserer kvinner med SVD og 2) utvikle verktøy for å optimalisere klinisk praksis med tanke på screening og diagnostikk av SVD. Prosjektet vil være nyttig for gravide kvinner, primærhelsetjenesten, men også samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og samfunnet som helhet.
Prosjektet skal bruke data fra fire norske studier fra Oslo, Vest-Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag som tilbød universell glukosebelastning i uke 22-32 til ca. 3000 gravide. Vi vil gjøre analyser av forekomst av SVD ved de nye norske kriteriene og se på sammenhenger mellom faktorer målt tidlig i svangerskapet, samt sammenligne enkle og mer komplekse modeller for å vurdere risikoen for SVD, slik at flest mulig kan bli korrekt identifisert.