LifeLab Mat og Helse - Innovativ undervisning for fremtidens skole
Undervisningen i mat og helse har som mål å bidra til å fremme en sunn livsstil, gi elever innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltider, og stimulere elevene til å lage mat. Mat og Helse faget i skolen i dag består i stor grad av praktisk arbeid relatert til matlaging. Sammenlikner en dette med målet med faget, kan det være en utfordring å fostre elevenes kreative evner og evne til å tenke kritisk. En annen utfordring kan synes å være å bidra til at elevene tar bevisste valg og motivere dem til å etterleve en helsefremmende livsstil.
LifeLab mat og helse er et treårig prosjekt (2017-2020). Målet med prosjektet er å utvikle og evaluere ulike studentaktive aktiviteter for mat og helsefaget med mål om å øke elevenes kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom mat og helse.
Deretter ble det gjennomført individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med rektorer, mat- og helselærere, og elever som var ved slutten eller hadde avsluttet sitt år med mat og helse (sjette og niende klasse) sist skoleår ved tre skoler i Agder. Målet med intervjuene var å få innsikt i dagens undervisning og hvilke ønsker det er for faget ute i skolene. Funnene fra disse intervjuene samt offentlige dokumenter gjeldende fagfornyelsen ligger til grunn for utviklingen av aktivitetene. Etter at aktivitetene var utviklet i samarbeid med blant annet lærerstudenter i mat og helse ved UiA, ble de prøvd ut i mat og helsetimene ved de tre inkluderte skolene. Disse timene ble filmet med opptak av lyd og bilde, for å kunne evalueres i etterkant. Vi fant at elevenes læringsprosess ble stimulert når de brukte LifeLab aktivitetene i klassen. De jobbet i grupper og samarbeidet om ulike problemstillinger. Både lærere og elever formidlet at de studentaktive læringsaktivitetene fungerte godt. Intervjuene med lærere og elever viste videre at det er en mismatch mellom læreplaner og undervisningspraksis. Lærerne var klar over at sammenhengen mellom mat og helse var viktig men praktisk matlaging prioritert. Mangel på tid var en viktig faktor for dette.
Prosjektleder: Frøydis N. Vik
Stipendiat: Cecilie Beinert (disputerte april 2021)
Veiledere: Frøydis N. Vik, Nina C. Øverby, Gun Åbacka, Paivi Palojoki
Finansiering: Universitetet i Agder
Prosjektstart: Oktober 2017. Prosjektslutt 2020.
ProDiG (Profesjonsfaglig digital kompetanse for studenter og lærerutdannere i grunnskolelærerutdanningene)
Målet med ProDiG-prosjektet (2018-2020) i mat og helse er å utvikle og styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos både faglærere og lærerstudenter i mat og helse. Lærerstudenter skal i sin undervisning i mat og helse ved universitet og i sin praksis ved lærerutdanningsskoler, prøve ulike digitale løsninger som fremmer læringen i mat og helse. Slik skal nyutdannede lærere bli bedre i stand til å møte både læreplanens og skolenes krav og forventninger til profesjonsfaglig digital kompetanse.
LEAD (Læring og digitalisering i utdanningen av lærere i Mat og Helse)
LEAD-prosjektet (2018-2021) er et Erasmus+-prosjekt og består av undervisere i lærerutdanning og forskere fra 4 nordisk-baltiske universiteter (Estland, Finland, Sverige og Norge). LEAD-prosjektet har to sammenflettede intensjoner. For det første vil vi finne metoder for å ta i bruk IKT på en pedagogisk måte i leksjoner i mat og helse. Innovasjonen innebærer å finne ut hvordan man effektivt kan bruke digitale teknologier i undervisningen i mat og helse som fremmer elevers læring. Det finnes få ferdige digitale pedagogiske løsninger for lærere i mat og helse. Derfor er vi i LEAD-prosjektet interessert i å finne digitale løsninger som vil gi elever og studenter hjelp under læringsprosessen når de tilegner seg kunnskap individuelt eller i en gruppe. For det andre vill vi finne innovative idéer til nye læringsoppgaver, hvor elevene eksperimenterer og konstruerer kunnskap. For å lære og utdype sine kunnskapsstrukturer trengs oppgaver hvor elever kan overføre sin kunnskap til hverdagssituasjoner.
Prosjektleder: Päivi Palojoki, Gun Katarina Åbacka
Tidlig innsats i mat og helse (2018-2020)
Landslaget for mat og helse i skolen søkte Gjensidigestiftelsen om støtte til å gjennomføre en studie for å få innsikt i hvordan mat og helse ble organisert og undervist på 1.-4.trinn. Målet med studien var å undersøke hvem som underviser, organisering av undervisningen og hvilke utfordringer lærerne møter. Resultatet fra forskningsprosjektet vil bli brukt til å utvikle et etterutdanningskurs for lærere som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn. Det er gjennomført 24 intervjuer med lærere og rektorer på 12 tilfeldig utvalgte skoler fra ulike deler av Norge. Studien viste at det er tilfeldig hvem som underviser og hvordan undervisningen i mat og helse gjennomføres på hver skole.
Prosjektleder: Anne Merethe Selvik Ask
Mat og helse i fremtidens skole 2
I Forskningsprosjektet Mat og helse i fremtidens skole 2, som fikk LU-midler til for 2021/2022, vil vi evaluere fagdidaktiske videoer som er laget tidligere her på UiA. Filmene er tverrfaglige og handler om mat og kjemi. I dette forskningsprosjektet undersøker vi hvordan disse digitale læremidlene fungerer i praksis i mat og helse og i naturfag.
Det er tre skoler med i prosjektet; to i øst og en i vest i Agder. Elever og lærere på 6. og 9.trinn i mat og helse og naturfag er inkludert.
Tverrfaglig fokus har kommet enda tydeligere frem i den nye lærerplanen (LK20), noe som gjør filmene enda mer aktuelle. Det står blant annet i LK20 at Elevane utviklar kompetanse knytt til dei tverrfaglege temaa gjennom arbeid med problemstillingar frå ulike fag (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det er derfor et behov for å evaluere filmene som er laget for ulike aldersgrupper, for å finne ut av erfaringer med filmene, om filmene passer, eventuelt hvilket skoletrinn filmene passer best til. Vi ønsker å evaluere nytteverdien av de egenproduserte fagdidaktiske videoene i mat og helse/naturfag på barne- og ungdomstrinnet og undersøke hvilken betydning slike tverrfaglige pedagogiske videoer har for elevers læring.
I prosjektgruppen sitter Dagrun Engeset, Tormod Bjørkkjær, Margrethe Røed, Mona Linge Omholt, Hanne Andersen Dversnes, Päivi Palojoki og Vigdis Guttormsen (prosjektleder). I tillegg har vi med oss Camilla Bjornes som vitenskapelig assistent. Kaja Heiberg og Stine Storstein skriver sine masteroppgaver på deler av prosjektet.
Kompetansebehov i mat og helse (KOMAH)
I forskningsprosjektet Kompetansebehov i mat og helse (KOMAH) ønsker vi å få mer systematisk kunnskap om behovet for kompetanse i mat og helse i grunnskolen.
Dette er en studie som skal strekke seg over flere år, fordi vi ønsker å følge kompetanseutviklingen og behovet over tid.
Det finnes i dag kun tre studiesteder (UiA, USN og HVL) som tilbyr mat og helse gjennom kompetanse for kvalitet (kfk). Alle studenter som tar mat og helse 1 gjennom etter- og videreutdanning (både EVU og kfk) har fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen.
Studien er bygd opp med to deler:
I første del av studien svarer studentene på EVU/kfk på et spørreskjema mens de er studenter på UiA, USN eller HVL.
I all hovedsak går første del ut på å undersøke nærmere hvorfor lærere søker etter- og videreutdanning i mat og helse.
I andre del av studien følger vi de samme studentene når de er tilbake i jobb.
Hvert år, i en tiårsperiode, vil lærerne få tilsendt et spørreskjema som i all hovedsak går ut på å undersøker hvordan kompetansen de har opparbeidet seg blir brukt og ivaretatt i skolen/ på egen arbeidsplass.
I prosjektgruppen sitter Tormod Bjørkkjær, Anne Selvik Ask, Eli Kristin Aadland (HVL) og Vigdis Guttormsen (prosjektleder).