Bakgrunn: I Norge er det ikke noe organisert skolemåltid, og elevene har med matpakke hjemmefra. De fleste skoler tilbyr merkeordning som foreldrene betaler for (sponset av staten) og noen skoler tilbyr abonnementsordning (foreldrebetalt) for skolefrukt. Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen kom i 2015. Det er store forskjeller i kostholdet mellom barn og unge med foreldre med høy og lav utdanning i Norge og særlig barn med lav sosio-økonomisk status har ikke med seg matpakke på skolen. Forekomst av overvekt blant barn er 15-20%, noe høyere blant barn med foreldre med lav utdanning. Skolematprosjektet ble utviklet basert på en hypotese om at et gratis sunt skolemåltid kan påvirke barna til å spise et sunnere og bidra til bedre matvaner – og dermed bidra til å forebygge overvekt og fedme.
Mål: I hvilken grad kan et sunt skolemåltid hver dag i ett år ha positiv effekt på kostvaner på skolen, læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling blant barn 10-12 år.
For å få mer innsikt og kunnskap om gjennomføringen av, og erfaringene med skolematprosjektet, f.eks. hvordan det har vært å delta i prosjektet enten som elev eller foresatt, ble det foretatt dybdeintervjuer med ulike deltagere i prosjektet (elever, foreldre, lærere, rektor).
Metode: en ikke-randomisert intervensjon med en kontrollgruppe samt kvalitative dybdeintervjuer. Barn i 10-12 års alder samt en av deres foreldre, ble rekruttert ved to skoler i Agder i 2014. Totalt deltok 164 barn; 55 i intervensjonsgruppa og 109 i kontroll gruppa. Ved prosjektstart (baseline, august 2014) så svarte barna og foreldrene på et spørreskjema, og elevenes vekt/høyde/livvidde ble målt. Intervensjonen bestod i et gratis kaldt skolemåltid hver dag i ett år (grovt brød, pålegg, frukt/grønt) i henhold til kostrådene. De samme målingene ble gjentatt i januar 2015 og juni 2015. Kvalitative intervjuer ble gjennomført i 2015 og 2020.
Skolematprosjektet har resultert i 7 masteroppgaver, og 6 publiserte artikler Et hovedfunn i studien er at et gratis skolemåltid i ett år økte elevenes inntak av sunn mat, særlig blant barn med foreldre med lav utdanning (lav sosioøkonomisk status). Dette er ikke vist for skolemat tidligere i Norge, og studien viser en mulig vei videre i folkehelsearbeidet med å redusere sosiale forskjeller blant barn i Norge. Dybdeintervjuer med elevene og lærerne rett etter året de hadde fått skolemat samt fem år etter, viste at et gratis skolemåltid kan påvirke på ulike nivåer: individ-, sosialt-, fysisk- og makronivå. Funnene illustrerer potensialet ved gratis skolemat: inntak av sunn mat, måltidsfelleskap, sosial interaksjon mellom lærer og elever under måltidet, fremme helse, læring og likeverdighet.
Skolen er en viktig arena for folkehelsetiltak med tanke på forebygging av livsstilssykdommer, fremme gode matvaner, helse og læring og utjevning av ulikheter i matinntak og helse relatert til sosioøkonomiske forskjeller.
Forskningsprosjektet har som mål å undersøke skolemåltidets betydning for elevers totale matinntak, samt læring og undersøker barns tanker og meninger om skolemåltider i et nordisk perspektiv.
Kunnskapen som genereres i prosjektet kan brukes til å styrke praksiser og politikk på skoleområdet i Norden. Prosjektet vil også bidra til utvikling av innovative metoder innen utdanningsforskning på mat- og ernærings-feltet.
Finansiering: Nordisk ministerråd (2013-2016; med pågående publisering) innen underprosjektet “Nutrition, Learning and Health” under det nordiske globaliseringsinitiativet “Health and Welfare”.
Prosjektleder: Tormod Bjørkkjær
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. I følge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Geitmyra Kristiansand matkultursenter og Universitetet i Agder samarbeider om ”Læringsrik mat på SFO - Agder”.
Målet med prosjektet er at barna på SFO skal få servert god, nok, sunn og læringsrik mat, i tråd med kostholdsrådene, hver dag. Maten skal bli til noe viktig, som skoleledelsen er engasjert i, de ansatte er stolte av, som barna liker, og som foreldrene er opptatt av. Målsetningen er en bred kompetanseøkning som vil heve kvaliteten på maten som serveres på SFO innenfor dagens strukturelle og økonomiske rammer. Prosjektet gjennomføres i flere ulike kommuner på Agder, og starter med en pilot på 2 skoler i Lindesnes kommune.
Gjennom skolen og SFO når vi alle – på tvers av sosiale og økonomiske forhold hjemme. Derfor når vi gjennom prosjektet de barna som trenger det mest. Gjennom et systematisk og omfattende kursopplegg får de ansatte på SFO økt kompetanse.
Lifecourse Nutrition er involvert i evalueringen av prosjektet.
Tverrfaglig kompetanse er essensielt i samfunnet. Utvikling av tverrfaglig undervisnings- og vurderingsevner er i startfasen i den norske lærerutdanningen, med fragmenterte læringsutbytte for lærerstudenter og deres fremtidige elever. Den siste fagfornyelsen (LK20) i norske barneskoler har satt søkelyset på denne mangelen.
The Beans & Fractions (B&F) prosjektet handler på dette gapet. Vi vil utvikle og implementere en tverrfaglig undervisningsentrepenørskap (EE) -modell i to store lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler. Videre, forske for å fremme tverrfaglige ferdigheter i lærerutdanning og skolere utviklingen, implementeringserfaringer og effekter av modellen med en tilnærming av ulike metoder. Vi sikter på å forberede fremtidens lærere med tverrfaglig undervisning- og vurderingsverktøy for å utstyre elevene med helse- og livskunnskaper (HLS), i tråd med livslang læring og presset for dybdelæring.
Mat og helse (heimkunnskap) og matematikk har en unik mulighet til å utvikle viktige tverrfaglige evner innen mat og personlig økonomi, i et folkehelseperspektiv. Vår modell omfatter en innovasjonsuke på campus. Tverrfaglige lærerstudentgrupper vil utvikle tverrfaglige undervisning- og vurderingsplaner, teste dem i skolen og returnere til en refleksjonsdag og videre utvikling. B&F prosjektet vil i betydelig grad fremme det tverrfaglige feltet i lærerutdanningen ved å bruke EE som en studentaktiv og innovativ læringsstrategi for HLS. En gruppe erfarne tverrfaglige forskere med erfaring fra implementering av EE, vil samskape med to skoleeiere og en EE-organisasjon. Lærerutdanninger og praksisskoler er aktører. Lærerstudenter er sluttbrukere.
Et fremtidig mål i etterkant av prosjektet er å ha en overførbar modell for lærerutdanningen og for andre skolefag og tverrfaglige emner. Dette samsvarer med målet om fornyelse av lærerutdanningen ved å drive lærerutdanningen inn i det 21. århundre.
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. Ifølge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost, sultenhet og trøtthet og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Fedme i barne- og voksenalder er et folkehelseproblem, og det er derfor nødvendig med politiske tiltak for å redusere forekomsten av overvekt og fedme. Vi er i en unik posisjon til å evaluere effektene av et naturlig eksperiment gjennomført i Norge. I perioden 2007-2014 fikk noen skoler gratis skolefrukt, mens andre ikke fikk det. Ved å bruke høyde og vekt informasjon fra Barnevekst- og Ungvekststudien fra Folkehelseinstituttet kan vi estimere effektene av et gratis skolefruktprogram på forekomsten av overvekt og fedme.
For å best mulig kunne vurdere effekten vil vi undersøke ulike vekstmodeller og tilnærminger for å kontrollere for konfunderende faktorer. Vi vil beskrive og karakterisere vekt i form av høyde, vekt og kroppsmasseindeks (KMI) basert på vekstkohortene. Modellene har som hensikt å evaluere om gratis skolefrukt kan påvirke forekomsten av overvekt og fedme. Som et sekundært punkt vil vi vurdere om de potensielle effektene varierer etter kjønn, bostedsområde, foreldres sosioøkonomiske status og etnisitet.
Prosjektet er finansiert av en bevilgning fra Norges Forskningsråd
Finansiering: Universitetet i Agder
Responsible for this page: webredaksjonen@uia.no