Ukraina vil bli EU-medlem midt under krigen med Russland

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 17. mars.

28. februar 2022 gikk Europaparlamentet inn for å gi Ukraina status som kandidatland. Det er en første godkjenning av at partene ser at det kan være grunnlag for å forhandle frem et EU-medlemskap.

Agjørelsen fra Europaparlamentetet kunne ha vært en stor seier for landet som har strebet etter å bli med i EU siden 2005.

Men prisen for Ukrainas europeiske ambisjoner og engasjement for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatlige prinsipper har vært høy. Nå betaler landet også med en krig, og en av grunnene for Russlands angrep er Ukrainas tilnærming til EU.

Verdenssamfunnet er nå i en unntakssituasjon, og særlig gjelder det Ukraina. Men EU gjør likevel ikke noe unntak ved umiddelbart å gi Ukraina EU-medlemskap. Det er det flere grunner til. Byråkratiet i EU trenger alltid tid til å avgjøre slike søknader. Dessuten har medlemslandene i EU ulike syn på om Ukraina bør bli medlem. Frankrike og Tyskland er mest skeptiske, blant annet fordi de er usikre på krigens utgang. Polen og Litauen har tette relasjoner til Ukraina og er blant de mest positive.

Russlands angrep på Ukraina kom ikke ut av det blå. Heller ikke ukrainernes mobilisering og motstand var overraskende. Motstanden var også samlet og sterk fra de delene av Ukraina som historisk er stemplet som pro-russiske.

I 2004 hindret Oransjerevolusjonen i Ukraina den pro-russiske politikeren Victor Yanukovych fra å bli Ukrainas president. I stedet ble Victor Yushchenko president. I innsettelsestalen i januar 2005 erklærte den nye presidenten at Ukraina skulle arbeide for å bli medlem av EU.

Victor Yanukovych ble senere valgt som president i 2010. Han prøvde å navigere mellom sine bånd til Russland og relasjonen til EU. Strategien mislyktes da han fullførte Putins krav om ikke å signere en avtale mellom EU og Ukraina. Avtalen involverte ambisiøse politiske forpliktelser og frihandel mellom EU og Ukraina.

Dermed ble november 2013 markert med starten på Majdan-revolusjonen, eller Verdighetsrevolusjonen som vi ukrainere også kaller den. Ukrainere samlet seg på Majdanplassen i protest mot Yanukovych. I første halvdel av 2014 endte revolusjonen med Yanukovychs flukt fra Ukraina til Russland. Det ble regimeskifte i Ukraina og samarbeidsavtalen med EU ble undertegnet.

Revolusjonen resulterte også i starten på Putins åtte år lange kamp mot Ukrainas suverenitet, integritet og frihet til å velge allianser, inkludert annekteringen av Krim og okkupasjonen av Donbas i 2014. Årets angrep fra Russland er en fortsettelse av krigen fra 2014.

Når det gjelder relasjoner med EU, ga revolusjonen i 2013 blandede resultater. Det førte ikke til EU-medlemskap for Ukraina. Samtidig ble videre samtaler om eventuelt medlemskap lagt på is.

Ukrainas fortsatte ikke-medlemskap kan forklares med EU-byråkratiets omstendelige prosesser før endelig medlemskap. Men også gapet mellom den økonomiske situasjonen i Ukraina og EU-landene er en forklaring.

Land som Serbia og Montenegro har imidlertid vært i dialog om medlemskap med EU i denne perioden. Og dette er land som økonomisk sett ikke lå bedre an da de forhandlet med EU enn Ukraina gjorde fra 2014 og årene fremover.

Men det er også andre grunner til EUs motvilje mot å gå i reell dialog om medlemskap for Ukraina.

Det kan for eksempel være at EU har vært preget av såkalt utvidelsestretthet. EU tok opp 10 nye medlemsland i 2004, og Romania i Bulgaria ble med i 2007.

Slike prosesser tar tid og oppmerksomhet fra EU-parlamentet, EU-byråkratiet og resten av EU-organisasjonen på alle nivåer. EU-lederne fryktet nok derfor at Ukrainas innmeldingsprosess ville bringe stadig nye utfordringer, prosesser og drøftelser på bordet. For eksempel spørsmål om rettssikkerhet og korrupsjon og bruk av EU-midler i Ukraina.

Dessuten kunne medlemskapssamtaler ha ført til konflikter mellom EU og russiske ledere. Og nå har Russlands invasjon av Ukraina og Vestens strenge sanksjoner mot Russland tatt saken av dagsordenen.

Båndene mellom EU og Ukraina har dessuten alltid vært svake. Ukrainas tilnærming til EU siden 2014 har likevel styrket Ukrainas økonomiske motsandskraft betydelig. Da EU etter hvert ble Ukrainas viktigste handelspartner, reduserte Ukraina dramatisk sin økonomiske avhengighet av Russland. Ukraina ble også mindre avhengig av Russland når det gjelder energi da landet også begynte å kjøpe gass via EU. Samtidig ble prosessen med å bli med i EUs ENTSO-E strømnett satt i gang.

Ukrainas lover har beveget seg mot EUs lover og regler. Landet har blant annet innført visumfrie reiser og samarbeid innen kultur, utdanning og forskning med EU. Takket være flerårige samtaler om samarbeid med EU, er det nå også tettere bånd mellom EU og ukrainske politikere og byråkrater.

Alle disse prosessene gjorde Ukraina mindre avhengig av Russland. Men like viktig var det at det ga mer frihet for ukrainerne. Det ga mer selvtillit til det ukrainske folket.

Denne friheten misliker Russland. Denne friheten er nå angrepet.

Tilnærmingen til EU var et skritt frem for Ukraina. Russland reagerte med å ta flere skritt tilbake.

Ukrainas EU-medlemskap avgjøres nå på slagmarken.