Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ti års satsing – null resultat

Gode intensjoner og store satsinger følges ikke opp i praksis, men eksisterer kun på papiret. 

Illustrasjonsbilde fra Lærerutdanningen på UiA.
(Illustrasjonsbilde fra Lærerutdanningen på UiA)

 

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen 10. mai.

Skrevet av:
Frank Egeland, førstelektor, Universitetet i Agder 
Grete Haaland, professor, Høyskolen for yrkesfag 

  

Ulike regjeringer har mislyktes fundamentalt med å fremme interessen for yrkesfag og å legge et faglig grunnlag for elevenes valg av yrkesopplæring etter ungdomsskolen. Satsingen skulle innbefatte yrkesretting, nye relevante fag og mer praktisk læring i alle fagene, både Solberg- og Støre-regjeringen står til stryk. 

Det skal satses stort på yrkesfag og på mer praktisk læring i ungdomsskolen, sa Solberg-regjeringen i en stortingsmeldingen «Motivasjon – Mestring – Muligheter— Ungdomstrinnet» i 2010- 2011. 

Der står blant annet: «Da må praktisk kunnskap i større grad introduseres som likeverdig med akademisk kunnskap allerede på ungdomstrinnet for å heve status og interesse for yrkesfag» 

Den mer enn 10 år gamle stortingsmeldingen med påfølgende strategidokument la vekt på praktisk læring i alle fag for å fremme variasjon og lærelyst. Vekten på praktisk læring skulle gi et godt faglig grunnlag og rekruttering både til yrkesfag og studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående skole. Dette ville ha vært en god start for å fremme yrkesfagene. Det samme sier Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen. 

Så langt er ingen av de fagre lovnadene fra stortingsmeldingen, og diverse andre gode intensjonsdokumenter de siste 10 årene gjennomført. Dette på tross av politisk enighet og utallige, entydige utspill om satsingen. 

Og hva er så resultatet av denne store satsingen som skulle fremme yrkesfag, og skape en mer motiverende skole? 

Svaret er ingenting. Ingenting har skjedd, annet enn at noen av valgfagene i ungdomsskolen kan rettes mot yrkesfag. Vi har fått utdanningsvalg som obligatorisk fag, og et valgfritt arbeidslivsfag ved noen skoler. Fagene kunne gitt innsikt, inspirasjon og ferdigheter for elevenes videre vei mot yrkesfag i videregående opplæring. 

Ungdomsskolene er pålagt å tilby 2 av 16 valgfag. Tre av dem er spesielt rettet mot en håndverksmessig og mulig yrkesfaglig utdanning: 1) teknologi og design, 2) utvikling av produkter og tjenester og 3) praktisk håndverksfag. Disse blir sjelden valgt. Det skyldes tre ting: Skolene har ikke

1) plikt til å fremme yrkesfag eller praktisk læring 

2) lærere med kompetanse til å under vise i yrkesretting, praktiske og arbeidslivsrelaterte fag 

3) utstyr eller klasserom som gjør denne satsingen mulig 

Nå ser det ut til at Støre-regjeringen vil gjøre det samme som Solberg-regjeringen i ungdomsskolen, altså ingenting. 

Et av de siste utspillene er pressemeldingen fra Støre-regjeringen 21. januar i år. Overskriften er: Stanser avskilting av erfarne lærere og vil gi flere videreutdanning i praktiske og estetiske fag. 

Der sier kunnskapsminister Tonje Brenna at «... vi ønsker å stimulere til mer praktisk læring». Støre-regjeringen vil satse på praktisk-estetiske fag (kroppsøving, musikk og kunst og hånd- verk), står det i pressemeldingen. Det er fint, men disse fagene har i dag ikke noe med yrkesfag å gjøre. 

Yrkesfag, eller andre arbeidslivsrelaterte begreper brukes ikke i de nye læreplanene, og de forplikter heller ikke til praktisk læring i de andre fagene. Yrkesfag er med andre ord totalt fraværende også i den nye regjeringens satsing. Ungdomsskolen forbereder fremdeles ikke elevene til yrkesfag, bare studiespesialisering og videre teoretisk læring. 

Man kan bare undre seg over hva ulike regjeringer egentlig vil. 

Den store satsingen på praktisk læring har så langt vært tomt og uforpliktende prat. Praktisk, estetiske fag, utdanningsvalg og valgfag som er et tilbud til alle elever, er blitt til salderingsposter på skolene, uten faglig innhold og uten kompetente lærere. Arbeidslivsfag er redusert til et valgfritt tilbud for noen elever ved noen skoler. 

En rapport om lærerkompetanse i grunnskolen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2019 viser at seks av ti lærere i mat og helse mangler studiepoeng i faget. I fagene musikk, kunst og håndverk mangler halvparten av lærerne studiepoeng. Faget utdanningsvalg, arbeidslivsfag og valgfag er ikke med i statistikken fra SSB, da det ikke er krav til formell fagkompetanse for å under- vise i fagene. 

Utdanningsdirektoratet tilbyr 192 etter- og videreutdanninger for lærere, studieåret 2022/2023. Av disse er noen få innenfor de praktisk-estetiske fagene. Det er ingen studietilbud som handler om yrkesretting, faget utdanningsvalg, arbeidslivsfag eller valgfag. 

NRK-journalisten Ole Kristian Årdal gjorde i 2019 en undersøkelse blant alle grunnskolene i Norge. 10 prosent av dem som svarte sa at de ikke har sløydsal og kun 25 prosent av de som hadde det sa at den var godt utstyrt. 

Regjeringen Støre må kjenne sin besøkelsestid og sørge for at gode intensjoner og satsinger på praktisk læring i ungdomsskolen nå blir gjennomført i praksis. Ungdommen trenger ikke flere tomme ord og festtaler, men en spennende ungdomsskole, som gir inspirasjon og fremmer yrkesfag gjennom relevante fag, praktisk læring i alle fagene og kompetente lærere. 

Lærerutdanningsinstitusjonene må forpliktes gjennom tydelige beskrivelser i rammeplan for lærerutdanningen. Yrkesfag og yrkedidaktikk må på dagsordenen i den 5-årige lærerutdanningen, og yrkesfaglærere, som har erfaring med yrkesretting av fellesfag og læring gjennom praksis må i inn i ungdomsskolen. 

Regjeringen må sørge for klare krav om tilrettelegging for praktisk læring i alle fag og øremerkede midler til nødvendig utstyr og materiell. Samt kompetansekrav for undervisning i alle fag på ungdomsskolen. 

Regjeringen må øremerke midler til etter- og videreutdanning for ungdomsskolelærere som handler om yrkesfag og praktisk læring i alle fag på ungdomsskolen. 

Først da kan vi snakke om satsing på yrkesfag og praktisk læring i ungdomsskolen.