0
Hopp til hovedinnhold

Selv religiøse synes det er lov å spøke med religion

Religiøse ler av seg selv, men det finnes grenser.

Illustrasjon fra inne i ei kirke

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 22. februar. 

 

Det står ikke mye om latter i Bibelen. I hvert fall ikke av det godmodige slaget. Mange har trodd at Jesus ikke hadde humor. Men den som leter, vil finne at Jesus også er en ironiens mester. For eksempel valgte han å ri inn i Jerusalem på et esel – for å bli hyllet som konge.

De siste årene har forholdet mellom religion og humor stadig vært tema i offentlig debatt. Det startet i 2005 da Jyllands-Posten publiserte satiriske tegninger av den islamske profeten Muhammed.

Dette førte til opphetet debatt, opptøyer og demonstrasjoner i flere deler av verden. Angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015 brakte konflikten tilbake i offentligheten.

Før pandemien gjennomførte jeg en landsomfattende undersøkelse om forholdet mellom religion og humor. En del av studien er nettopp publisert i en internasjonal bok om religion og medborgerskap på forlaget Springer.

Spørsmålet jeg ville ha svar på var om de religiøse mener det er greit å le av religion.

I undersøkelsen ble respondentene spurt om hvilke av 20 symboler de synes det var problematisk å spøke med i media. Et fåtall svarte at det var problematisk å spøke med Jesus (4 prosent) eller korset (6 prosent).

Flere var mer skeptiske til at det gjøres narr av islamske symboler enn kristne. Profeten Muhammed ble for eksempel nevnt av 9 prosent. Dette er klart flere enn dem som er imot at det spøkes med Jesus, men likevel overraskende lavt på bakgrunn av debatten om Muhammed-karikaturer.

Temaene som mange mente man ikke burde lage humor på, var terrorangrepet i 2011 (53 prosent), funksjonshemmede (46 prosent), Holocaust (45 prosent), samt begravelser (19 prosent).

Felles for disse kategoriene er at de handler om menneskelig lidelse. Nød og død er tabu i offentlige satire. Beskyttelse av utsatte grupper ser ut til å være en sentral verdi i velferdssamfunnet Norge.

Man skulle tro at de mest religiøse i befolkningen var skeptiske til humor som dreier seg om religion. Men også blant dem som selv kaller seg religiøse er det få som synes det er problematisk at det spøkes med religiøse temaer.

Blant de religiøse nevnte 12 prosent at man ikke kan spøke med Gud, mens 11 prosent var mot at Jesus blir vitset med i mediene.

De lave tallene henger sammen med at man blir bedt om å peke på fem områder som det ikke bør spøkes med. Det finnes imidlertid flere eksempler på at religionshumor er blitt stuerent.

Et flertall på 54 prosent av de som kaller seg religiøse er enig i utsagnet «Jeg synes det er greit at norske komikere tar for seg religion på samme måte som andre temaer».

Blant de 140 personene i undersøkelsen med innvandrerbakgrunn, er det 61 prosent som støtter utsagnet, og i befolkningen som helhet 73 prosent.

Når vi spør om det er akseptabelt å trykke karikaturer som rammer bestemte religiøse grupper, finner vi klare forskjeller mellom unge og eldre.

Omtrent halvparten av de unge under 30 år mener det som regel er galt å trykke satiriske karikaturer. En forklaring synes å være at unge føler mer solidaritet med innvandrere og religiøse minoriteter enn middelaldrende og eldre. De unge har ofte venner som tilhører en minoritet. Dette slår ut på holdningene de har til religionshumor.

Nordmenn liker ikke at det sparkes nedover, eller at religionshumor kobles til makt. Dette kommer fram når vi spør om det er akseptabelt at folk i ulike yrker spøker med religion.

Svært få mener det er akseptabelt at politikere, lærere eller sjefer bruker religiøs humor i yrkesutøvelsen.

Unntaket er kunstnere eller komikere som lever av humor.

Likevel mener tre ganger så mange at det er problematisk at en kristen komiker vitser om muslimer, enn at en muslimsk komiker gjør det samme.

Religiøse grupper som blir gjort narr av i media tilhører gjerne en minoritet. Det finnes flere eksempler på at nordmenn går i demonstrasjonstog mot diskriminering av den muslimske minoriteten. Det skjedde for eksempel da Dagbladet publiserte en tegning av profeten Muhammed framstilt som gris. De fleste solidaritetsprotestene kommer etter diskriminering eller vold mot religiøse minoriteter begått av høyreekstremister.

Striden om grensene for religiøshumor er en del av en større debatt om ytringsfrihet og religiøses rett til å vise sin religiøse identitet.

Studien av nordmenns forhold til religionshumor viser at mange misliker at den går ut over en bestemt religiøs gruppe. Nordmenn reagerer mot offentlige former for humor som undergraver velferdstatsverdier.

Den såkalte karikaturstriden, fra 2005 til 2010, førte til en omfattende offentlig debatt om forholdet mellom religionsfrihet og ytringsfrihet. Terroranslaget mot Charlie Hebdo i 2015 var en påminnelse om hvor komplisert, og potensielt farlig, forholdet mellom religion og humor er.

I beste fall kan den offentlige debatten om religion og ytringer føre til bedre forståelse mellom grupper i samfunnet. Mye tyder på at kristne i Norge er i ferd med å etablere solidaritetsbånd med den muslimske minoriteten.