Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ny teknologi bidrar til et tryggere samfunn

Teknologiske nyvinninger kan effektivisere beredskap og håndtering av menneske- og naturskapte kriser.

Mens Norge på mange måter fortsatt fremstår som en relativt trygg utpost i et globalt perspektiv, blir vi stadig oftere minnet om at vi på ingen måte er forskånet fra alvorlige og omfattende hendelser, skriver artikkelforfatteren.
Mens Norge på mange måter fortsatt fremstår som en relativt trygg utpost i et globalt perspektiv, blir vi stadig oftere minnet om at vi på ingen måte er forskånet fra alvorlige og omfattende hendelser, skriver artikkelforfatteren (Illustrasjon: Istock.com).

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 13. oktober. 

 

Samfunnssikkerhet er et stadig mer dagsaktuelt tema, og det påvirker vår opplevelse av trygghet i hverdagen. Det siste tiåret har samfunnet vårt stadig blir utfordret av naturrelaterte og menneskeskapte trusler.

Klimarelaterte hendelser øker i omfang og hyppighet. Med vinteren kommer snøkaos og på vårparten gir snøsmeltingen flom og jordskjelv. Tørre somre gir ekstrem skogbrannfare.

I tillegg utfordres vi av terroranslag, cyberangrep, og de siste årene en global pandemi.

Mens Norge på mange måter fortsatt fremstår som en relativt trygg utpost i et globalt perspektiv, blir vi stadig oftere minnet om at vi på ingen måte er forskånet fra alvorlige og omfattende hendelser.

Siste års hendelser – som for eksempel Russlands krig mot Ukraina, terroranslag mot gassrørledninger i Østersjøen og spiondroner rundt norske oljefelt – viser dessuten tydelig viktigheten av at også Norge arbeider aktivt med sikring av kritiske samfunnsfunksjoner.

Et komplekst risikobilde og et vell av informasjon i ulike kanaler gjør det utfordrende for beredskapsaktører å få oversikt over situasjonen. Ulike typer informasjonsteknologi (IT) benyttes i økende grad. Den skal støtte beslutningstakere i behandling og analyse av informasjon.

UiAs Senter for integrert krisehåndtering(CIEM) bidrar her med å utvikle nye teknologiske løsninger. Målet er å gjøre beredskapsarbeid og krisehåndtering sikrere og mer effektivt. Senteret ble etablert ved UiA i 2011. I dag er vi over 30 forskere fra ulike fagområder. Vi har en felles interesse i hvordan ny teknologi kan bidra til å effektivisere praksis innen beredskap og krisehåndtering.

Beredskap og krisehåndtering omfatter tre hovedfaser, og teknologi kan understøtte alle fasene: 1) forberedelse og trening på ulike hendelser 2) varsling og håndtering av krisen 3) gjenoppretting, evaluering og læring fra hendelser

Kunstig intelligens gir oss slagkraftige muligheter for å analysere og bearbeide store mengder informasjon. Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi for eksempel identifisere mulige trusselsituasjoner ut fra innhold i sosiale medier.

Mobilteknologi kan brukes til varsling av befolkningen. Avansert sensorteknologi i form av droner og roboter gir også mulighet for effektivt å hente inn informasjon. Samtidig kan denne teknologien bistå innsatspersonell i farefylte omgivelser. For eksempel ved skogbrann i ulendt terreng, søk i sammenraste bygninger, eller ulykker som omfatter farlig materiell.

Gjennom bruk av simulatorteknologi kan også beredskapspersonell øve på håndtering av ulike krisesituasjoner i trygge omgivelser. IT-systemer støtter også systematisk evaluering av øvelser og hendelser for å oppnå ønsket læring.

I tett samarbeid med nødetater – som brannvesen, politi, helse og andre beredskapsaktører i Agder – prøver vi ut nye arbeidsmåter å kommunisere og samhandle på, støttet av digitale verktøy.

Et eksempel på dette er deling av informasjon i felles kartverktøy, i stedet for at hver aktør benytter ulike verktøy som gir liten mulighet for å utveksle informasjon.

Et overordnet tema i forskningen ved UiAs senter dreier seg om hvordan vi kan skaffe og bearbeide informasjon som kan støtte effektiv samhandling mellom beredskapsaktører.

De fleste hendelser omfatter samvirke mellom flere etater, og i mer omfattende hendelser involveres en rekke aktører som har ansvar for ulike kritiske samfunnsfunksjoner som kraft, telekom og transport.

Kristiansand kommune er en foregangskommune når det kommer til å ta i bruk teknologiske løsninger i beredskapsarbeidet. I samarbeid med UiA benytter kommunen avansert modelleringsteknologi for å kartlegge sammenheng mellom ulike risikofaktorer og planlegge tiltak for å håndtere disse. Dette gjøres for å utvikle resiliens, det vil si både motstandsdyktighet og evne til å tilpasse seg og håndtere uforutsette hendelser.

Samtidig som kritiske funksjoner i samfunnet vårt blir stadig mer basert på teknologi, introduseres også en større grad av digital sårbarhet.

Cyberangrep utgjør en stadig større trussel for kritisk infrastruktur. Ved CIEM-senteret legger vi nå stadig mer vekt på forskning og undervisning innen dette området. Her samarbeider vi blant annet tett med kraftsektoren i Norge.

Kriser har i økende grad et globalt omfang, og deling av kunnskap over landegrenser er derfor viktig.

I tråd med UiAs strategi og kultur for samskaping arrangerer universitetet denne uken en internasjonal forskningskonferanse om bruk av IT i beredskap og krisehåndtering med deltagere fra 16 land. Dette inkluderer forskere fra regioner utsatt for omfattende kriser, for eksempel Japan.

Samarbeidet gir oss gode muligheter for å utveksle erfaringer, lære av hverandre og utvikle vår ekspertise på beredskap og krisehåndtering.