Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Nå kommer Bibelselskapets mest radikale bibelrevisjon noensinne

Finslipling av bibelen er en underdrivelse. Bibelselskapet har aldri vært dristigere enn nå.

Bildet viser en bibel som ligger åpen, med en blyant oppå.
Bibelen er ikke ferdig oversatt. Enhver bibelrevisjon åpner for nye måter å tolke Bibelen på, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land 16. november.

Bibel 2011 er under revidering. Bibelselskapet kaller revisjonsarbeidet en «finsliping av Bibelen». Det er en underdrivelse.

Til tross for denne beskjedne språkbruken, vil jeg overordnet karakterisere de foreløpige endringene som de mest radikale Bibelselskapet noensinne har gjort – særlig med hensyn til hvilken lære man kan utlede fra bibelteksten.

Det er ingen tvil om at Bibelselskapet nå vil publisere en mer åpen Bibel – en bibel som ikke sikrer en entydig tolkning for leseren, men som heller tilrettelegger for fortolkning.

Leseren blir i større grad invitert med inn som fortolker. Det kan være krevende, men samtidig er det spennende at leseren i større grad tas på alvor.

Vi får en bibel som åpner for diskusjoner om ulike tolkninger.

Det synes jeg er positivt. Bibelen er ikke ferdig oversatt. Enhver bibelrevisjon åpner for nye måter å tolke Bibelen på.

Konsekvensen av disse valgene er at oversettelsen er mindre entydig på læremessige spørsmål – særlig gjelder dette i tekster om Jesus og tekster som kan knyttes til fortapelse.

Fortapelse

I nåværende versjon av Bibel 2011 lyder Johannes 3,16 som følger: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

I det foreslåtte endringsforslaget erstattes formuleringen «ikke skal gå fortapt» med «ikke skal gå til grunne».

Teologisk særspråk

Jorunn Økland minner om at det norske ordet «fortapt» kom inn i norsk oversettelsestradisjon via dansk fra Martin Luthers oversettelse av Bibelen (VL 25.10).

Luther oversatte det greske ordet med det vanlige verbet på tysk for «å miste» («zu verlieren»). I den moderne utgaven av Luther-bibelen (senest rev. 2017) er det samme tyske verbet beholdt. Ordet brukes stadig på tysk i betydningen «å miste».

Ordet på tysk er med andre ord ikke teologisk særspråk – noe det norske ordet «fortape» derimot er. «Å gå fortapt» er mer eller mindre synonymt med en tung teologisk term, fortapelsen.

«Å gå til grunne»

Det nyskapende med å velge uttrykket «å gå til grunne» er at det – etter min mening – er et mer åpent uttrykk på norsk, særlig med tanke på at uttrykket ikke har en etablert teologisk betydning. Uttrykket er ikke uten videre synonymt med «fortapelse». Alvoret bevares likevel i og med at uttrykket i Joh 3,16 står i kontrast til det å ha evig liv.

Åpent nok?

Førstelektor Glenn Wehus ved MF vitenskapelig høyskole mener at «gå til grunne» ikke er åpent nok (VL 31.10), og hevder at «gå til grunne» vil snevre inn betydningen i retningen av tilintetgjørelse (annihilasjon).

Her er jeg delvis uenig med Wehus. Styrken med uttrykket er at det ikke har en etablert teologisk betydning, og derfor mener jeg det heller ikke entydig kan knyttes opp til ett bestemt teologisk syn.

Jehovas Vitner tydeliggjør tilintetgjørelsen i sin  oversettelse: «[ikke] skal bli tilintetgjort» (Joh 3,16; NVO 2017). Til sammenligning er tolkningsrommet definitivt større i uttrykket «gå til grunne».

Andre muligheter

Gjengivelsen «gå under» (svensk Bibel 2000) har blitt trukket frem som et mer åpent uttrykk enn «gå til grunne». En annen mulighet er «gå tapt». I Bibelen 2011 er det identiske greske ordet allerede oversatt slik: «Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt» (Matteus 18,14).

Selv om Bibelselskapet blir stående på «gå til grunne», er det uansett klart at denne gjengivelsen er mer åpen i forhold til tidligere. Hva dette uttrykket i sin tur betyr, er et teologisk spørsmål – som må fortolkes.

Tekster om Jesus

Det er ikke bare i tekster om fortapelsen at Bibelen nå blir mer åpen. En del tekster om Jesus er også foreslått endret.

Ett eksempel er oversettelsen av Kolosserne 1,15. I Bibel 2011 er verset oversatt: «Han er den førstefødte, før alt det skapte». Gjengivelsen gjør det entydig at den førstefødte (Guds sønn) er før alt som er skapt, og dermed ikke kan forstås som en del av skapelsen – i tråd med læren om at Jesus er født, ikke skapt (den nikenske trosbekjennelsen).

Når tekster sikres i tråd med det som anses å være rett lære, svekkes muligheten for andre tolkninger. I samme slengen som man stenger døren for kjetterske  tolkninger, vil man da stenge døren for andre tolkninger som kan sies å være i harmoni med etablert teologi.

Endringsforslaget

I endringsforslaget er verset oversatt som «all skapnings førstefødte». Denne oversettelsen er mer åpen, og bevarer kildetekstens flertydighet i langt større grad enn i Bibel 2011.  

Overordnet tendens

Flere andre tekster om Jesus er også foreslått endret. Tendensen i flere av forslagene er at tekstene ikke gjøres dogmatisk entydige dersom det ikke er tilstrekkelig belegg for det i kildeteksten.

Bibelselskapet skal ha ros for å våge å ivareta kildetekstens åpenhet. Det kaller jeg dristig.