Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Knask eller knep? Foreldre kan ta grep!

Halloween er bare én dag i året, men det er en gyllen mulighet til å styrke skolemiljøet ved å sørge for at alle barn blir inkludert.

Halloween kan være årets verste dag for barn som blir stående utenfor. Fagpersoner gir råd til foreldre for å unngå dette i denne kronikken.
Halloween kan være årets verste dag for barn som blir stående utenfor. Fagpersoner gir råd til foreldre for å unngå dette i denne kronikken (Foto: Istock.com).

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 15. oktober. 

Skrevet av:

Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i Agder
Maren Strandheim Nærdal, psykologspesialist, ABUP, Sørlandet Sykehus
Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk, Universitetet i Agder
Helle Garberg Rånes, rådgiver læringsmiljø, Malvik kommune

 

Du kunne kanskje vært dagen foruten, men har valgt å bli med på feiringen for barnas skyld. Barna har gledet seg i ukevis til en av de morsomste dagene i året. Gresskarlykta er tent, poden er utkledd og sendt ut for å sanke godteri i bøtter og spann sammen med vennene sine. Du har satt av kvelden til å dele ut knask til alle som ringer på døra.

I et hus lenger borti gata er det imidlertid mørkt. Der sitter Simen og foreldrene hans. De teller ned timer til årets vondeste dag er over.

Når «alle andre» har det morsomt sammen med venner blir utenforskap ekstra synlig og vondt. Det gjør vondt alle andre dager også, men denne dagen er en av de verste.

Opplevelsen av å ikke høre til i fellesskapet blir forsterket for mange barn og unge på dager som Halloween.

Mobbeombudene i fylkene rapporterer om en økning i henvendelser i tiden rundt Halloween. Henvendelsene kommer fra barn som ikke blir inkludert i planlegging og feiring av kvelden. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) melder også om fortvilte foreldre til barn som blir holdt utenfor.

Direktør i UNICEF Norge, Kristin Oudmayer, forteller om familier som velger å reise bort for å distansere seg fra den vonde opplevelsen av at deres barn ikke får være med.

Barn må oppleve at de hører til i felleskapet for å ha det bra, lære og utvikle seg. Forskning viser at barna som mobbes og stenges ute fra felleskapet har økt risiko for dårlig psykisk og fysisk helse. Studier viser også at disse barna får et dårligere utgangspunkt for utdanning og jobb i voksen alder.

Mobbing kan være synlig atferd som baksnakking, erting og slag. Mobbing kan også være mer usynlig atferd, som å holde noen utenfor.

Resultater fra Elevundersøkelsen viser at mobbetallene er høyest på de lave trinnene i skolen. 10,5 prosent av elevene på 5.trinn opplever at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. På 8.trinn svarer 6 prosent av elevene det samme.

Andelen elever som opplever mobbing har holdt seg stabil i flere år, til tross for en rekke nasjonale og lokale satsinger.

Vi vet gjennom et stort antall forskningsstudier at inkluderende skolemiljø er avgjørende for barnas sosiale utvikling og læring, og for å forebygge mobbing og utenforskap.

Skoler er pålagt å arbeide systematisk med å forebygge utenforskap og skape inkluderende skolemiljø. Sammen med ulike tjenester innen oppvekst- og helsesektoren skal de danne “laget rundt barnet”.

Foreldrene er også en viktig del av dette laget.

Opplevelsen av å høre til i et fellesskap handler ikke bare om det som skjer i skoletida. Relasjonsbygging og samspill foregår i like stor grad på skoleveien, hjemme hos hverandre, i fritidsaktiviteter og på nett.

Foreldrene spiller en nøkkelrolle når det gjelder å skape gode oppvekstmiljø rundt barna. En internasjonal forskningsoppsummering fremhever betydningen av samarbeidet mellom skole og foreldre for å lykkes med å skape gode skolemiljø.

Dagens foreldregenerasjon engasjerer seg som aldri før i barnas oppvekst. Av alt arbeidet foreldre legger ned, er investeringen i et inkluderende fellesskap det viktigste foreldre kan bidra med.

Inkludering krever noe ekstra av oss. Foreldre betyr mye for egne barn, men kan også ha stor betydning for andres barn.

Media formidler ofte historier om utenforskap og mobbing, og den pris det har for den enkelte. De fleste av oss lar oss med rette opprøre av slike historier. Det er vondt å lese om et barn som er avvist og satt utenfor, og vi tenker kanskje at vi selv ville ha bidratt med tid og varme dersom dette var et barn i vårt eget nærmiljø.

Vi vil fortelle deg at dette skjer i ditt nærmiljø. Det skjer i alle nærmiljø.

Simen går i klassen til barnet ditt eller bor i nabolaget ditt. Simen har ikke tro på at ting kan bli bedre, og foreldrene deler hans smerte. Du finner kanskje ikke Simen i et hjørne, med triste øyne og et kroppsspråk som innbyr til en varm klem. Kanskje er Simen klassens bråkebøtte som du egentlig ikke har så lyst til å ha på besøk. Eller den stille gutten som alltid smiler.

Simens foreldre har sannsynligvis ikke delt sin smerte med deg, eller bedt om hjelp. Barnet ditt har kanskje aldri plaget Simen eller sagt at han ikke får være med.

Kan du likevel bli med i laget rundt ham?

Du kan bidra til at Simen ikke sitter i et hjem hvor utelyset slukkes og timene telles ned på Halloween. Da har du ikke bare hjulpet Simen og foreldrene hans, du har styrket oppvekstmiljøet til ditt eget barn.

Halloween gir alle foreldre en god anledning til å ta grep for å skape inkluderende nærmiljø, og dermed bidra til gode skolemiljø.

Dette kan du gjøre:

  • Gjør avtaler om Halloween på høstens første foreldremøte.
  • Inkluder alle som naturlig hører med i gruppa (hele klassen, alle i gruppe C, alle jentene/guttene).
  • Gjør det gjerne enkelt, felles møtested og tid for å gå runden i nabolaget er nok.
  • Respekter at noen ikke ønsker å delta, men gjør det klart for foreldre og barn at alle er ønsket.