Europa må støtte en rask seier for Ukraina

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 23. februar.

Ekspertene trodde ikke at Russland ville invadere Ukraina. Og da invasjonen var en realitet 24. februar 2022, trodde de fleste at Kyiv ville falle i løpet av to-tre dager.

Ett år senere er rundt 16 prosent av Ukrainas territorium okkupert av Russland.

Russland må raskt tape krigen og alle de erobrede områdene i Ukraina for at vi kan gjenvinne internasjonal stabilitet. Hvis Russland vinner i Ukraina, kan det åpne for voldelige konflikter verden over.

Sammen med USA, Storbritannia og Nato har EU og medlemslandene allerede gitt militær bistand uten sidestykke til Ukraina. Bistanden inkluderer ikke bare våpen, men også etterretningsstøtte, opplæring og rådgivning.

Utfordringen er at slik hjelp har vært for treg. Frykten for en opptrapping og håpet om diplomatiske samtaler med Kreml er hovedårsaker til dette. Men så lenge Putin fortsetter å være hensynsløs, vil en treg respons få dødelige konsekvenser.

Stillingskrig gir Putin håp

Krigen kan utvikle seg til en stillingskrig der ingen av partene gjør særlige fremskritt. Dette kan gi Putin håp om at Vesten skal gå lei av å hjelpe Ukraina og dermed splittes og svekkes.

I Europa er folks støtte til våpenhjelp blitt mindre etter hvert som krigen har trukket ut. Amerikanerne er mindre overbevist om at landet bør støtte Ukraina nå enn da krigen startet.

Dette styrker politikere som ønsker fred for enhver pris og aksepterer territorielle tap i Ukraina, som for eksempel Ungarns statsminister Victor Orbán, Bulgarias president Rumen Radev, deler av det tyske regjeringspartiet SPD og amerikanske republikanere.

Jo lenger krigen varer, jo mer tid og investeringer vil Ukraina trenge for å bli selvforsynte. Den ukrainske regjeringen anslår at kostnadene til gjenoppbygging pr. i dag vil beløpe seg til 750 milliarder dollar.

Rask seier gir demokratisk tillit

En langvarig krig betyr også at færre ukrainske flyktninger vil returnere til hjemlandet. Ifølge spørreundersøkelser fra Tyskland og Norge ønsker allerede nå henholdsvis 26 og 20 prosent av de ukrainske flyktningene å bli værende. Mange er fortsatt usikre. En rask seier og gjenoppbygging av landet vil kunne oppmuntre dem til å vende hjem.

På hjemmebane kan langvarig krig føre til økende desillusjon blant europeere. Det vil vise at selv om mange demokratier samarbeider, er ikke Europa i stand til å sikre at Ukraina gjenvinner sine territorier og rettferdigheten gjenopprettes.

En rask seier for Ukraina vil derimot være en viktig suksesshistorie for Europa. Det skaper tillit til europeisk og transatlantisk enhet og samarbeid. Det kan også inspirere til mer samarbeid og gi ny kraft til å styrke både eksisterende demokratier og nasjoner som står på terskelen til en demokratisk utvikling.