Doner penger til de krigsrammede

Denne kronikken ble først publisert i VG 16. mars.

Mennesker over hele verden lurer på hvordan de kan støtte de som er rammet av krigen i Ukraina. Forskning viser at det å donere penger (til å etablere kontantbasert bistand til ukrainske flyktninger og behovsbasert bistand til de som er inne i landet) er den mest effektive metoden for å støtte den ukrainske befolkningen.

10. mars, tolv dager etter krigsutbruddet, anslås det at mer enn 2,3 million ukrainske flyktninger har krysset grensene til nabolandene. Dessuten er mer enn 40 millioner ukrainere fortsatt inne i landet.

Basert på analyser av publiserte elektroniske ressurser av den ukrainske flyktningsituasjonen, er det sannsynligvis to modeller for kontantbasert bistand som er de mest effektive. På lang sikt er det tilgang til penger via mobiltelefonen, og på kort sikt er det gavekort.

Dette stemmer overens med funn fra andre studier av flyktningstrømmer, eksempelvis vårt angående forskningsprosjekt DigCBA: Ansvarlig bruk av digital pengestøtte i flyktningkriser, finansiert av Forskningsrådet.

Forskning på humanitære kriser viser at kontantbasert bistand («cash-based assistance») i form av kontanter, kredittkort, gavekort og penger via mobiltelefon, ofte er den mest effektive og verdige måten å støtte flyktninger på. 

Kontantbasert bistand er spesielt aktuelt i tilfeller der flyktningene kommer til et marked som fungerer fint.

Å støtte ukrainske flyktninger med kontantbaserte løsninger har flere fordeler. Det reduserer tid og kostnader med å bistå de ukrainske flyktningene. I tillegg kan flyktningene bestemme selv; noen vil gjerne prioritere å kjøpe matvarer og noen vil skaffe seg klær.

Kontantbasert bistand er dessuten mer effektivt enn utstrakt utsending av varer som deretter skal fordeles og distribueres. 

Flere flyktninger har allerede passert grensene til ukjente steder. Dermed blir det svært vanskelig å levere de donerte produktene til flyktningene. 

Flere store humanitære organisasjoner jobber nå med å organisere kontantbasert bistand til de ukrainske flyktningene. Men organisasjonene vet at det ikke er mange av de kontantsbaserte betalingsformene som kan gjennomføres nå. Den skyldes at mange av formene krever langsiktige planlegging. 

De humanitære organisasjonene mener det er avgjørende forskjeller mellom Ukraina-konflikten og tidligere kriser. 

For det første er antall krigsflyktninger høyt. For det andre har mange flyktet på kort tid. For det tredje har ukrainerne flyktet til mange og ulike land. Kvinner og barn har flyktet til syv forskjellige land nær Ukrainas grenser. Og de endelige destinasjonene til ukrainske flyktninger er fortsatt ukjente. 

Og for det fjerde er det ennå usikkert at hvor mange av krigsflyktningene har identifikasjonsdokumenter for å verifisere hvem de er og hvor de kommer fra.

Til tross for utfordringer i Ukraina-konflikten kan mobilteknologi gi støtte til å levere kontantbasert bistand til flyktninger på lang sikt og kort sikt. 

På lang sikt må kontantbasert bistand opprettholdes. Observasjon av flere opptak (bilder og videoer) fra ukrainske flyktninger viser at de fleste flyktningene har tilgang til (smarte eller vanlige) mobiltelefoner. 

Ytterligere undersøkelser viser at datainfrastrukturen så langt er stabil i alle mottagerland. Disse to faktorene gjør det mulig å bruke mobile telefoner for å levere kontantbasert bistand til ukrainske flyktninger. 

Det kan imidlertid være to utfordringer ved bistand via mobiltelefonen. Metoden krever forretningspartnere som kan motta pengene og tilby varer og tjenester til flyktninger. 

Derfor må humanitære organisasjoner begynne å identifisere forretningssamarbeidspartnere i mottagerlandene så snart som mulig. Det kan gjennomføres via ulike EU-kanaler og verdikjeder. 

Den andre utfordringen kan være om flyktninger har gyldige identitetspapirer. Det kan være nødvendig for å opprettholde bistand gjennom tilbakevendende betalinger. Om de ikke har gyldig ID, er det mulig at humanitære organisasjoner kan hente informasjonen fra kjente mobilselskaper i Ukraina. Deretter kan flyktninger bruke mobilbasert ID til å identifisere seg.

På kort sikt kan kontantbistand gjennom registrerte gavekort være et godt alternativ. Denne metoden er heller ikke fri for utfordringer. I tillegg til registreringsutfordringer, er det ofte sikkerhetsrisiko knyttet til å distribuere gavekort. Ved å bruke totrinns-identifiseringssystemer basert på mobiltelefoner kunne humanitære aktører redusere sikkerhetsrisikoen. Om det går, har dette alternativet vist seg å være effektivt under flere flyktningkriser. 

Det er fortsatt mange igjen inne i landet. Forskning viser at det å donere penger til humanitære organisasjoner bidrar til behovsbasert bistand. 

Å hjelpe det ukrainske folket med varer som klær og leker er vanskelig. Ukraina er et stort land, men EU-grensen mot Ukraina er kort. De få humanitære organisasjoner som har blitt invitert til landet, må optimalisere strømmen av bistanden som de får gjennom EU-kanaler. Hvis vi sender mange unødvendige varer til landet gjennom EU-kanalene samtidig, kan disse sendingene tette kanalene som hovedsakelig må være åpne for å levere livsnødvendig hjelp.

Det å donere penger reduserer presset på lokale humanitære aktører som ellers måtte håndtere sortering og pakking av en rekke leker, klær og andre donerte gaver. Dessuten viser tidligere kriger at donerte produkter er bortkastet. Det viser seg at de enten ikke kan bruks, eller de var unødvendige på det tidspunktet de nådde fram. 

De humanitære organisasjonene har best oversikt over hva som trengs mest i landet. Om vi donerer penger til humanitære organisasjoner, kan de skaffe konkrete produkter for å dekke behovet (mat, klær, osv.) til forskjellige grupper i landet. 

Denne hjelpemåten er mer effektiv og verdifull.