0
Hopp til hovedinnhold
  • Endringer innen syntaks
  • Morfologi og fonologi
  • Historisk sosiolingvistikk
  • Språkkontakt
  • Språkhistorie
  • Filologi

Målsetning

Gruppa skal samarbeide om prosjekter innen historisk lingvistikk, for eksempel:

  • utvikle felles prosjekter
  • gi hverandre feedback på pågående og framtidige individuelle prosjekter
  • invitere aktuelle MA- og PhD-studenter med i gruppa og slik innlemme dem i et forskningsmiljø
  • ha jevnlige faglige møter
  • arrangere seminarer og konferanser ved UiA

Gruppens medlemmer

Gudlaug Nedrelid har arbeidet mest med personnavnstudier, særlig basert på folketellingen av 1801, men også annet historisk materiale, særlig sagalitteratur. Hun har også utført noen studier av skaldedikt, og publisert artikler innenfor fagfeltet språkhistorie. For tiden arbeider hun med en undersøkelse av det vestnorske diplommaterialet fra mellomnorsk tid. I fremtiden vil hun fortsette sine diplomstudier, og elles bidra med onomastiske og norrønfilologiske arbeider.

Gudlaug Nedrelids forskningsprofil

Marit Aamodt Nielsen har først og fremst arbeidet med historisk syntaks, nærmere bestemt leddstilling, og studert leddstilling i heilsetninger i gammelnorske lovtekster. I doktoravhandlinga (ADH-serien 65, 1993) forklares leddstillinga som et resultat av tre faktorer som virker sammen: den typologiske, den rytmiske og den pragmatiske. Hun har også studert leddstilling i underordna setninger, spesielt nektingsadverbialets plass. Hun har bidratt med kapitlet «Syntaktisk utvikling fra urnordisk til mellomnorsk» i Handbok i norrøn filologi (Haugen 2013, andre utgåve) og holder for tida på med deler av et kapittel i den nye, norske språkhistorien sammen med Jahr og Nedrelid.

Marit Aamodt Nielsens forskningsprofil

Gro-Renée Rambø har forsket på språkkontakt mellom nedertysk og skandinaviske språk i seinmiddelalderen, med særlig fokus på språksosiologiske forhold. Hun har også arbeidet innenfor forskningsfeltet nyere språkhistorie, der hun blant annet har utforsket forholdet mellom språksosiologi og språkhistorieskriving.

Gro-Renée Rambøs forskningsprofil

Rune Røsstad har arbeida med talespråklige endringsprosesser i norsk språkhistorie, med fokus på mellomnorsk og tidlig-moderne tid. Han har vært særlig opptatt av dialektal variasjon og av det historiske kildegrunnlaget for endringer, eksemplifisert ved overgangen ll > dl > dd i vestnorsk. Videre har han arbeida med de fonologiske og fonetiske aspekta ved endringsprosesser, med referanse til forklaringsbegrepet i språkvitenskapen. Fra den nyere perioden har Røsstad for en stor del forska på talespråkutviklinga på Agder, da særlig i et sosiolingvistisk perspektiv.

Rune Røsstads forskningsprofil

Michael Schulte arbeider innenfor fagdisiplinene historisk lingvistikk, runologi, skriftlingvistikk og germansk filologi. Doktoravhandlingen hans Grundfragen der Umlautphonemisierung er utgitt som supplementbind i Reallexikon der Germanischen Altertumskunde (1998). Han har blant annet utviklet metrisk-fonologiske forklaringsmodeller for sentrale lydendringsprosesser i nordisk språkhistorie, spesielt reduksjon, synkope, omlyd og prefikstap. Dette gir nye perspektiv på fonologiseringsprosesser og morfofonologisk variasjon i nordgermansk og eldre germansk. Han har også fokusert på historisk grafematikk, særlig overgangen fra den eldre til den yngre futharken. Dessuten har han skrevet en innføring i Urnordisk (2018), og han er medforfatter i Norsk språkhistorie IV. Tidslinjer (2018).

Michael Schultes forskningsprofil

Magnhild Vollan har forska på endringer i ordforrådet i talemålet i Birkenes kommune, Aust-Agder. Hun har også undersøkt hvordan rettskrivingsendringene i 1917 førte til kamp om hva som skulle være opplæringsmål i skolekretsene i Birkenes kommune. Videre har hun arbeidd med genus ved et utvalg substantiv. I dette arbeidet anla hun et historisk perspektiv på normering av genus i skrift (bokmål og nynorsk jamført med norrønt) og et synkront perspektiv på genus i muntlig språkbruk rundt om i Norge. Et annet interessefelt er endringer i distribusjonen av «blaude» konsonanter i talemålet i Birkenes.

Magnhild Vollans forskningsprofil

Allison Wetterlin forsker på teoretisk, eksperimentell og historisk lingvistikk. Hennes ekspertise ligger innen de nordgermanske språks fonologi og spesielt innen ordtrykk. Allison er tilknyttet prosjektet "WORDS: Asymmetry, change and processing in a phonological mental representation" (University of Oxford), som er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Prosjektet tar for seg taleprosessering, eller mer presist hvordan ord er representert i hjernen, og hvordan denne representasjonen bestemmer hvordan språkendring finner sted.

Allison Wetterlins forskningsprofil

Magnhild Selås arbeider med eitt- og fleirspråkleg språktileigning, dialekttileigning og dialektendring. Ho har også arbeidd med språkvanskar blant barn. Ho har redigert boka Språkmøte i barnehagen (2017) saman med Ann-Kristin Helland Gujord og boka Skriveboka (2018) saman med Kjersti Maria Rongen Breivega.

Magnhild Selås forskningsprofil

Martin Sjekkeland (professor emiritus) har først og fremst arbeidd med geografisk og sosial og variasjon i talemålet. I tre av bøkene han har skrive om norske dialektar, har han drøfta det historiske bakgrunnen for dei språklege strukturane me finn i dagens norske talemål. Skjekkeland har også tatt for seg andre historiske emne. Han har mellom anna vore opptatt av den språklege og kulturelle påverknaden frå Holland på norsk frå 1550 til 1770. Også innverknaden frå nedertysk på skandinaviske språk i seinmellomalderen har Skjekkeland skrive om i fleire publikasjonar. Han har studert ei gammal bygdemålstekst frå 1600-talet, nedskriven Agder. Språket i denne gamle teksten har han jamført med dagens egdemål. Skjekkeland har skrive ca. 90 populærvitskaplege artiklar i aviser og populærvitskaplege fagblad. 

Martin Sjekkelands forskningsprofil

Ernst Håkon Jahr har hoveddelen av sin forskningsinnsats innafor områda historisk lingvistikk, språkkontakt, nyere norsk språkhistorie og språkstrid, og også norsk skolehistorie. Hans to siste bøker (2018) er en biografi om læreren og skolepioneren Andreas Feragen og ei samling med artikler om norsk språkplanlegging og -politikk, etter et seminar med samme tema ved UiA høsten 2016.

Ernst Håkon Jahrs forskningsprofil

Tom Flaten arbeider særlig med historiske perspektiver på skole og skriftspråk. Han har blant anna sett på utviklinga av de særnordiske alfabeta. I tillegg har han interessert seg for stedsnavn, og gjort dokumentasjonsarbeid på dette i Tvedestrand. Han ønsker å se nærmere på åssen politisk ideologi har påvirka språkarbeid i skole og samfunn.  Tom Flatens forskningsprofil Elin Gunleifsen har forsket på talemålsendringer innen morfo-syntaks (possessiver), slik de kommer til uttrykk hos unge språkbrukere på Agder. Den seneste monografien (2019) er en studie i virkelig tid (trendstudie) om endringer i personlig pronomen. Forskningen befinner seg i skjæringspunktet mellom grammatikk og sosiolingvistikk.Elin Gunleifsens forskningsprofil

Send studiet på mail