Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Forskningsgruppa er organisatorisk tilknyttet Institutt for nordisk og mediefag, UiA, men kan også være et forum for forskere i andre fagmiljø på fakultetet og universitetet som interesserer seg for litteratur rettet mot unge lesere. I tillegg har vi kontakt med barnelitteraturforskere andre steder i forbindelse med prosjekter. 
Forskningsgruppa ble oppretta i 2015 og skal både være et sted for utvikling av felles forskningsprosjekter og en mulighet til å få drøftet individuelle forskningsprosjekter. Hovedmaterialet når det gjelder litteratur, er trykte tekster for barn og ungdom. Men også skjermtekster er forskningsmessig interessante for gruppa. Ved siden av dette kommer ulike former for formidling og bruk av litteratur, herunder også muntlige tekster.

Forskningsarbeidet foregår hovedsakelig på to felt: tekststudier og litteraturdidaktiske studier. Forskningsgruppas nyeste fellespublikasjon er ei artikkelsamling om litteraturdidaktikk: Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022). 

Utvalgte publikasjoner

Et utvalg publikasjoner om barnelitteratur og litteraturdidaktikk av medlemmene i forskningsgruppa den tida gruppa har vært i virksomhet  (2015-)

Svein Slettan (red.): Fantastisk litteratur for barn og unge. LNU/Fagbokforlaget, 2018 

  • Svein Slettan: «Å utvide det moglege – om fantastisk litteratur for barn og unge»
  • Anita Berge Heivoll: «Pingvinen bak sofaen. Om elementer av fantastikk i Håpe, sa gåsa og Jeg kunne spise en ku av Gro Dahle og Kaja Linnea Dahle Nyhus
  • Fridunn Tørå Karsrud: «Smørbukksodd og andre delikatesser. Om matens betydning i myter, folkeeventyr og fantasy»
  • Svein Slettan: «Skrekk og livsforandring. Om Atle Hansens fantastiske forteljingar»
  • Elin Arnesen Moseid: «Grenser og overganger mellom det realistiske og det fantastiske hos Maria Parr og Håkon Øvreås»
  • Ingeborg Eidsvåg Fredwall: «Når Bolla Pinnsvin møter skolen.  – om fantastikk og litterære utdrag i abc-bøkene Salto og Kaleido»

Lene Anundsen: «Litterær friksjon – resepsjonsanalyse av seks syriske leseres møte med bildeboka SitronlimonadenNorsk Litterær Årbok 2018, s. 284-311.

Agnes-Margrethe Bjorvand: «Astrid Lindgren». Oversiktsartikkel i Store norske leksikon. www.snl.no, 19.02.2018, https://snl.no/Astrid_Lindgren 

Elise Seip Tønnessen. «Hvordan vurdere kvalitet i bildebokapper?». I: Kvalitetsforhandlinger. Fagbokforlaget, 2018, s 309 -338.

Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen: «Barnet og litteraturen». I: Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.): Møter med barnelitteratur. Universitetsforlaget, 2018, Oslo: Universitetsforlaget, 2018, s. 17-31.

Elise Seip Tønnessen: «Visuelle barneromaner». I: Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.): Møter med barnelitteratur. Universitetsforlaget, 2018, Oslo: Universitetsforlaget, 2018, s. 171-194.

Elise Seip Tønnessen: «Tekstmøter – barnelitteratur mellom medier». I: Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.): Møter med barnelitteratur. Universitetsforlaget, 2018, Oslo: Universitetsforlaget, 2018, s. 303-324.

Svein Slettan: «Krim og spenning for barn». I: Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.): Møter med barnelitteratur. Oslo: Universitetsforlaget, 2018, s. 127-147.
Karsrud, Fridunn Tørå Norstrand, Anne Wangensten (2017). Muntlig fortellingsdidaktikk i et lærende praksisfellesskap. Barn, 4/2017, s 37 - 51.

Fridunn Tørå Karsrud: «Det er historier bak hver sving. Arbeid med stedsfortellinger

barnehagen», i Ove Bergersen (red.): Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Oslo: Universitetsforlaget, 2016, s. 102-125.

Agnes-Margrethe Bjorvand: "Astrid Lindgren". Oversiktsartikkel i "Allkunne - levande leksikon". Publisert på www.allkunne.no 19.02.2016/Astrid Lindgren 2016: http://www.allkunne.no/framside/astrid-lindgren/63/83895/ 

Elise Seip Tønnessen: «Bildebokresepsjon på skjerm; nye erfaringer av det litterære». Litteratur inter artes. Nordisk litteratur i samspill med andre kunstarter. Kristiansand: Portal Akademisk, 2016,s. 345-367.

Svein Slettan:  «’På landeveiens grøftekant i sølevann til knes’. Grenseområder i Alf Prøysens barneviser.». I: Studia Universitatis Babes-Bolyai, nr. 3/2016, s. 163-175.

Elise Seip Tønnessen: “Erlend Loe’s Kurtby. Blasphemy for the Whole Family?”. I: Studia Universitatis Babes-Bolyai, nr. 3/2016, s. 107-120.

Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato: Astrid Lindgren. Oslo: Cappelen Damm, 2015.

Elise Seip Tønnessen, Adela Baird, Janet Laugharne, Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen:  «Child Readers and the Worlds of the Picture Book”. Children's Literature in Education. Februar 2015.  doi: 10.1007/s10583-015-9244-4.

Tidligere bøker med tilknytning til barnelitteraturforsknings-miljøet ved UiA, 2004-2014

Ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA, har det i lengre tid vært interesse for studier av litteratur og medietekster for barn og ungdom, litteraturdidaktisk forsking og litteraturformidling. Her er noen eksempler på bøker knyttet til forskningsmiljøet og gruppemedlemmene på UiA i perioden 2004–2014:

Svein Slettan (red.): Ungdomslitteratur – ei innføring. Oslo: Cappelen Damm 2014.

  • Svein Slettan: «Introduksjon. Om ungdomslitteratur»
  • Solbjørg Tormodsdotter Nes: «Den samtidsrealistiske ungdomsromanen»
  • Svein Slettan: «Krim og spenning»
  • Einar Grøntoft: «Noveller»
  • Magnus Thunes Jensen: «Komplekse ungdomsromaner»
  • Elin Arnesen Moseid: «Dikt»
  • Agnes-Margrethe Bjorvand: «Bildebøker»
  • Elise Seip Tønnessen: «Ungdomsfilm»
  • Anne Løvland: «Fagbøker»
  • Gunhild Kvåle: «Digitale tekstar»
  • Marthe Moe: «Litteraturundervisning»
  • Bjarne Markussen: «Å analysere litteratur»
  • Bjarne Markussen: «To litteraturanalyser. Gro Dahles ‘Pass deg for ulven’og Lars Vaulars ‘Pass deg for ulven’

Fridunn Tørå Karsrud: Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014.

Agnes-Margrethe Bjorvand og Elise Seip Tønnessen (red.): Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utg., 2012.

  • Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen: «På vandring i fortellingenes og kulturens skoger»
  • Elise Seip Tønnessen: «Barns kulturkontekst»
  • Agnes-Margrethe Bjorvand: «Når barn leser bildebøker»
  • Anne Løvland: «Når barn leser fagbøker»
  • Elise Seip Tønnessen: «Å lede elever inn i teksten»
  • Agnes Margrethe-Bjorvand: «Vurdering av barnelitteratur»
  • Elise Seip Tønnessen: «Populærkultur og fascinasjon»

Bjarne Markussen, Kaj Berseth Nilsen, Svein Slettan (red.): Navigasjoner i barne- og ungdomslitteraturen. Festskrift til Rolf Romøren. Kristiansand: Portal Akademisk, 2011.

  • Bjarne Markussen: «Tunneltrøbbel. Om Knutsen & Ludvigsens tre første plater»
  • Svein Slettan: «Mekanisk og levande. Om humor i Bjørn Ingvaldsens seriebøker»
  • Kaj Berseth Nilsen: «’Dikkedarer blir det alltid. Hamsuns Victoria. En kjærlighets historie»
  • Sverre Wiland: «Dannelsestenkningen i norsk skole og norskfagets dannelsespotensial»
  • Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen: Pappabøker for gutter og jenter
  • Agnes Margrethe Bjorvand: «‘Här finns så mycket märkvärdigt’. Natur i Astrid Lindgrens bildebøker»
  • Nra Simonhjell: ‘Lever du än, Alfred?’ En liten diskusjon om ulike syn på sjukdom i Emil-bøkene
  • Unni Langås: «I bruddets tegn. Ronja rövardotter som kritikk av kjønnsnormer»
  • Åse Rostvåg: «Pappa i et kvinneunivers. Farsskikkelsen i Maria Gripes Skuggan över stenbänken»

Fridunn Tørå Karsrud (HiT): Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst- og tolkningskompetanse. Oslo:Cappelen Damm Akademisk, 2010.

Svein Slettan: Inn i barnelitteraturen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2010.

Marianne Lillesvangstu, Elise Seip Tønnessen, Hanne Dahll-Larssøn (red.): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: LNU/Fagbokforlaget, 2007.

  • Elise Seip Tønnessen: «Bøker for hver enkelt og for fellesskapet. Loggskriving og høytlesing»
  • Elise Seip Tønnessen: «Kort og utfordrende. Nærlesing av korttekster»
  • Agnes-Margrethe Bjorvand og Marianne Lillesvangstu: «Ord + bilde =sant. Om arbeid med moderne bildebøker»
  • Elise Seip Tønnessen: «Lesing i møte med andre kunstformer»
  • Elise Seip Tønnessen: «Litterær kompetanse – for elever og lærere»

Elise Seip Tønnessen: Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget, 2007.
Agnes-Margrethe Bjorvand og Svein Slettan (red.): Barneboklesninger. Bergen: LNU/Fagbokforlaget, 2004.

  • Svein Slettan: «Barnelitteraturens dialoger. Tre perspektiver på norsk barnelitteratur»
  • Svein Slettan: «Kjærligheten er vond – og deilig. Tormod Haugens bøker om Georg og Gloria»
  • Kaj Berseth Nilsen: «I fantasiens minefelt. Phenomena – profetiens utvalgte. Bok 1»
  • Agnes-Margrethe Bjorvand: «Bildebøker for de minste. Når to-bøkene av Tor Åge Bringsværd og Tina Soli»

Våre medlemmer

Lene Anundsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, hvor hun underviser i emner innen grunnskolelærerutdanning og etterutdanningstilbud for lærere. Tidligere har hun arbeidet med norskopplæring for voksne innvandrere, og doktorgradsavhandlinga hennes handler om norskfagets litteraturundervisning i grunnskole for voksne. Avhandlinga tar blant annet opp litterære samtaler i andrespråksklasserommet, læreres fagkonstruksjoner samt elevers litterære tekstpraksiser og teksterfaringer. Har tidligere skrevet «Litterær friksjon. Resepsjonsanalyse av seks syriske leseres møte med bildeboka Sitronlimonaden» i Norsk Litterær Årbok 2018

 

Agnes-Margrethe Bjorvand er førstelektor ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser i litteratur og litteraturformidling i barnehagelærerutdanninga. Hun har skrevet en rekke artikler om barne- og ungdomslitteratur, spesielt om bildebøker, litteraturformidling og Astrid Lindgrens forfatterskap, og har vært medredaktør av flere bøker, blant annet Den andre leseopplæringa, Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2002/2012). Bjorvand er også Astrid Lindgrens norske oversetter, har skrevet tre sakprosabøker for barn og unge og er en mye brukt foredragsholder.r.

Ingeborg Eidsvåg Fredwall er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere arbeidet som studieleder for barnehagelærerutdanninga og som forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk. Hun underviser nå i barnelitteratur og litteraturformidling i barnehagelærerutdanninga og på studiet i skolebibliotekkunnskap. Har blant annet skrevet «Når Bolla Pinnsvin møter skolen – om fantastikk og litterære utdrag i abc-bøkene Salto og Kaleido» i Fantastisk litteratur for barn og unge (2018) og «Læreres erfaringer med litteratur i begynneropplæringen og tekstutforskingens plass» i Elevene og litteraturen (2022), som hun er medredaktør for. Hun er også medredaktør for boka Skolebiblioteket som læringsarena (2023).

Anita Berge Heivoll er universitetslektor ved Universitetet i Agder. De siste årene har hun blant annet arbeidet med litteraturundervisning i barnehagelærerutdanninga og i praktisk-pedagogisk utdanning ved UiA. Har skrevet «Pingvinen bak sofaen. Om elementer av fantastikk i Håpe, sa gåsa og Jeg kunne spise en ku av Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus» i Fantastisk litteratur for barn og unge (2018). 

Fridunn Tørå Karsrud er førstelektor emerita ved Universitetet i Agder, der hun blant annet har undervist i barnehagelærerutdanninga. Hun arbeider også som forteller. Tidligere har hun arbeidet i mange år i grunnskolen og turnert med fortellerforestillinger i regi av Den kulturelle skolesekken. Hun har skrevet bøkene Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy (2014) og Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til danning, livsmestring og literacy  (2021), og ellers blant annet bidratt i boka Fantastisk litteratur for barn og unge (2018) og Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022)..

Elin Arnesen Moseid er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser i barnehagelærerutdanninga. Hun har også undervist på studiet i skolebibliotekkunnskap og jobbet med lesesatsinger i skolen. Hun har skrevet om dikt for ungdom i Ungdomslitteratur – ei innføring (2014) og om grenser og overganger mellom det realistiske og fantastiske hos Maria Parr og Håkon Øvreås i Fantastisk litteratur for barn og unge (2018). Medredaktør av boka Elevene og litteraturen – estetisk lesing på barnetrinnet (2022), der hun har skrevet om Svein Tindbergs Bibelfortellinger for barn.

Svein Slettan er professor ved Universitetet i Agder, der han underviser i litteratur i lærerutdanninga og på studiet i skolebibliotekkunnskap. Forskningen hans har særlig dreid seg om barne- og ungdomslitteratur og sanglyrikk. Han har skrevet doktoravhandling om maskulinitet i ungdomslitteratur, pop og film, og utgitt boka Inn i barnelitteraturen (2010). Videre har han redigert Ungdomslitteratur – ei innføring (2014, 2020) og Fantastisk litteratur for barn og unge (2018), og vært medredaktør av Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022). I den sistnevnte boka har han skrevet artikkelen «Hjarteknusande lesing. Elevar vurderer litteratur».

Elise Seip Tønnessen er professor emerita ved Universitetet i Agder. Hun har lang erfaring med undervisning i norsk og mediekunnskap i lærerutdanninga. Forskningen hennes dreier seg særlig om barns mediekultur, lesing, litteraturdidaktikk og multimodale tekster. Den andre leseopplæringa (2002/2012), Inn i teksten – ut i livet (2007), Jakten på fortellinger (2014), Multimodality and Aesthetics (2018) og Møter med barnelitteratur (2018/2022) er eksempler på noen av mange bøker hun har redigert. Bidrar med artikkelen «Digital litteratur i skolen – hva, hvorfor og hvordan?» i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Siv Terese Omland er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun i hovedsak underviser i barnelitterære temaer på barnehagelærerutdanningen. Hun har erfaring fra barnehage, og for tiden arbeider hun med et prosjekt om hva som kjennetegner kvalitet i bildebøker for de yngste leserne (0–3 år). Hun er også interessert i komplekse bildebøker om alvorlige temaer – spesielt krig og flukt –  og har skrevet en artikkel om hvilken funksjon bildebøker om krig kan ha for flyktningbarn i norske barnehager: "Å flykte fra krig og inn i bildeboka". Barnehagefolk, 2/2022.

Anne Berit Maurset Varen er stipendiat ved Universitetet i Agder og har tidligere arbeidet som universitetslektor i norsk i lærerutdanninga. Hun arbeider nå med en ph.d.-avhandling om sakprosatekster for barn om andre verdenskrig, innenfor forskningsprosjektet «Making Memories. Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War».

Torild Marie Olsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun underviser i barnehagelærerutdanninga og lærerutdanning for tospråklige lærere, og har lang erfaring med utviklingsprosjekter i barnehage og skole. Forskningen hennes har særlig dreid seg om flerspråklige barns tilgang til språk. Hun har blant annet publisert Samtaler og språklæring (2020), som er en bearbeiding av doktoravhandlingen hennes fra 2017. Bidrar sammen med Fridunn T. Karsrud med artikkelen «Muntlig fortelling, engasjement og fellesskap. Arbeid med dilemmaeventyr i et flerkulturelt klasserom» i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Cecilie Takle er  førsteamanuensis  ved  Universitetet  i  Agder. Hun underviser i og forsker på nordisk barne- og ungdomslitteratur, og særlig fantastisk litteratur for barn og unge. Hun har skrevet doktoravhandling om framstillinger av ære i Siri Pettersens Ravneringene, og ellers artikler om barne- og ungdomslitteratur, bl.a. «Tove Janssons Vem ska trösta knyttet? som heltedikt» (med Hans Kristian Rustad), Barnboken vol. 44, 2021, og «Urbane grenseoverskridelser. Om fantasy og skrivestartere», i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Berit Huntebrinker er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser innenfor grunnskolelærerutdanninga. Hun har skrevet doktoravhandlingen Narrating environmental citizenship: Norwegian picturebooks and comics in the Anthropocene (2022). Hun er interessert i forskning om multimodale fortellinger, særlig tegneseriemediet. Hun har skrevet artikkelen «Økoborgerskap i bildebøker. Hvordan vi kan lære om vårt forhold til kloden gjennom verbaltekst og bilder» i Elevene og litteraturen: Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Reinhard Hennig er professor ved Universitetet i Agder. Hans spesialfelt er økokritikk, dvs. litteratur- og kulturvitenskapelig miljøforskning, og han underviser blant annet om litteraturens betydning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningene og på studiet i skolebibliotekkunnskap. Han har skrevet en rekke artikler om klima, miljø og bærekraft i nordisk barne- og ungdomslitteratur. Sammen med Sissel Furuseth har han skrevet innføringsboken Økokritisk håndbok. Natur og miljø i litteraturen (2023). 

Line Reichelt Føreland er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun underviser om litteratur i lærerutdanninga og om lesing, skriving og digitale verktøy i desentralisert kompetanseheving i skolen. Hennes forskningsinteresser dreier seg særlig om tegneserier, samiske temaer, spill og digitale verktøy. Hun koordinerer blant annet prosjektet «Minecraft som læringsplattform» i samarbeid med aktører ved Samisk høgskole, Gáisi språksenter i Tromsø, Microsoft og Skogliv. Bidrar med artikkelen «Tegneserier i klasserommet. Undervisning om og med tegneserier» i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).