Utfordringer og muligheter for offentlighetens deltagelse i vindkraft planlegging (WINDPLAN)

Om prosjektet

Utbygging av fornybar energi anses både i FN og i norsk klimapolitikk som den viktigste nøkkelen for å oppnå klimaomstilling og bærekraftig utvikling. De siste tre årene har vindkraft likevel blitt et politisk brennpunkt mellom klima og natur, globale og lokale hensyn, samt lokal selvråderett og internasjonale eierinteresser. Debatten har blitt så polarisert at det er vanskelig å se for seg mulige veier fremover for landbasert vindkraft i Norge. Den politiske debatten fremover må adressere disse konfliktene og diskutere om det finnes alternative perspektiver for utvikling av norsk vindkraft som vi ennå ikke har diskutert. Hvis fornybar energi skal være med å bidra til å løse klimautfordringene som verden står overfor, er det ikke nok å utvikle gode tekniske løsninger. Det er også nødvendig å forstå konfliktene slike løsninger skaper på lokalt nivå. Målet med WINDPLAN er å utvide vår forståelse av konflikter knyttet til utbygging av vindkraft i Norge.

Norsk vindkraftpolitikk har primært vært drevet av ambisjoner om å utvikle markedsbasert og industriell utbygging av store anlegg for å nå klimapolitiske målsetninger. De siste tre årene har økte konflikter og protestbevegelser på alle forvaltningsnivåer ført til store endringer i politikken. Nasjonale og lokale protester utfordrer forståelsen av hva som anses som legitim vindkraftpolitikk. Det har oppstått en rekke kontroverser omkring hva som rettferdiggjør landbasert vindkraft i Norge.

Særlig har manglende lokaldemokratiske premisser og spørsmål om fordeling av byrder og goder blitt problematisert. I 2020 tok Energikomiteen på Stortinget politisk grep for å svare på denne kritikken gjennom å øke kommunal og fylkeskommunal planmyndighets innflytelse i vindkraftpolitikken (selv om den formelle konsesjonsmyndigheten ikke ble endret), samt å vurdere mulighetene for nye typer skattlegging på vindkraft. Spørsmålet er om disse grepene er egnet til å svare på kritikken fra vindkraftopinionen, eller om det bare blir en form for «sugar coating» av vindkraftpolitikken? Er det andre mer grunnleggende aspekter ved vindkraftutbyggingen som bør diskuteres?

Vår forskning viser at lokale protester riktignok har handlet om dårlige konsesjons- og planprosesser som oppleves som ugjennomsiktige og uforutsigbare både for kommune, innbyggere og utbyggere. I tillegg har fordeling av goder og byrder vært mye omdiskutert, sammen med anklager om korrupsjon og manglende nasjonale rammebetingelser og fordelingsmekanismer. Konfliktene handler imidlertid om mer enn skatt og kommunenes formelle planmyndighet. For det første er natur- og landskapskonsekvenser en sentral del av argumentasjonen i norske protester, fordi vindkraftanleggene skaper terrenginngrep som er irreversible og ofte synlige over lange avstander. For det andre blir det påpekt at vindkraft hverken dekker et samfunnsmessig behov eller har vesentlige økonomiske sammenhenger i nasjonal, regional og lokal samfunnsutvikling. Vindkraft ses derfor som en form for urettferdig utnyttelse av fellesskapets ressurser.