Vil vi ha demokrati eller ekspertdiktatur?

Hva forsker du på?

- På hvordan vi bedre kan legge til rette for at innbyggere kan delta i planleggingsprosesser i samfunnet. Jeg er spesielt interessert i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, som for eksempel utbygging av vindmøller og vern av villrein. Hvorfor blir det ofte konflikter mellom lokale og statlige interesser i slike prosjekter? En av grunnene kan være at lokalbefolkningen føler at staten og andre interessenter har bestemt det meste på forhånd.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

- Jeg er opptatt av at alt vi gjør skal være bærekraftig.Bærekraft handler også om demokrati, ellers kan bærekraft bli et begrep som brukes til å undertrykke visse verdier og fremme andre. Bærekraft i demokratisk forstand er å åpne opp for diskusjoner om hvilket samfunn vi som samfunnsborgere vil ha - nå og i fremtiden.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

Mikaela Vasstrøm

- Hvis du involverer folk i planlegging, og åpner opp for meningsbryting, gir det folk mulighet til å reflektere sammen med andre. Dermed utvikles ny lokal kunnskap, læring og engasjement. Lokale borgere kan ha viktig kunnskap som ikke eksperten, naturviteren eller ingeniøren ser. Det kan bidra til at utviklingen blir mer demokratisk, og at det skapes et engasjement i lokalsamfunnet på sikt.

Hva er det som er så viktig med denne forskningen?

- Hvis vi ikke åpner for dialog og meningsbryting, kunne vi like gjerne hatt et «ekspertdiktatur», for å sette det på spissen. Eksperter og planleggere spiller selvfølgelig en viktig rolle, men dialogen med lokalsamfunnet kan gi helt andre perspektiver. Det er utfordrende, men viktig, å skape et samspill mellom mange ulike aktører.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

- Kanskje den kan forandre måten vi planlegger samfunnet på i dag og i fremtiden. Uten involvering kan motstanden fra innbyggerne bli så stor at det ikke blir noe av planlagte prosjekt. Nesten halvparten av vindmølleprosjektene det er blitt søkt om i Norges vassdrags- og energidirektorat, er ikke gått igjennom på grunn av konflikter. Tenk på alle ressursene som går med til konflikthåndtering! Dette kunne kanskje vært annerledes dersom vi hadde begynt fra andre siden - med debatt og diskusjon i lokalsamfunnene.

Hvem vil ha nytte av kunnskapen?

- De lokalsamfunnene man jobber med vil få direkte nytte av det, men det vil også føre til læring som andre lokalsamfunn vil få nytte av. Jeg har også et håp om at kunnskapen vil bli brukt politisk, både kommunalt og nasjonalt.

Hva har overrasket deg underveis?

- To ting. Å forandre på landskapet har en voldsom innvirkning på folk. Folk er veldig stedstilknyttet og har et sterkt forhold til landskapet sitt. Man hører mye om folks engasjement for utviklingen av byen de bor i, men det samme gjelder på landsbygda. Det andre er skepsisen til å åpne opp for mer borgerdeltakelse. Det overrasker meg at det ikke er mer tillit til folk, at det ikke er mer vilje til å eksperimentere med nye typer demokratiske prosesser.

Hva har vært utfordrende med dette arbeidet?

- Noen ganger er det vanskelig å sitte og tenke alene. Man kan bli i tvil om det man tenker er spennende, eller om folk synes det er helt banalt.

Hvordan har du arbeidet med dette?

- Jeg har brukt både intervjuer og spørreundersøkelser. Men jeg har også brukt en mer såkalt «eksplorativ» inngangsvinkel, med fremtidsverksteder og dialogseminar. Jeg har invitert lokalbefolkninger til å lage egne samfunnsanalyser og framtidsscenarioer og spurt dem: Hva er det gode liv for dem nå og i fremtiden? Dette er en form for «aksjonsforskning».

Snakker du ofte om forskningen din i andre sammenhenger?

- Ja, folk synes dettet temaet er spennende. Noen tenker at ekspertene skal bestemme utviklingen fordi de har mest kunnskap. Men mitt poeng er jo nettopp at både samfunnsutvikling og miljøplanlegging er for viktig til å overlates kun til eksperter.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren?

- Jeg vil jobbe videre med dette i mange år.

Hadde du gjort dette en gang til?

- Ja. Jeg er heldig som har fått muligheten til å jobbe med noe som er så spennende.

Intervjuet ble første gang publisert i Fædrelandsvennens magasin "God helg", 24. juni 2016.