Toppforskningsmillioner til Universitetet i Agder - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Toppforskningsmillioner til Universitetet i Agder

Et nyskapende IKT-prosjekt ved Universitet i Agder med budsjett på 24,5 millioner kroner er tildelt toppforskningsmidler gjennom den nasjonale Fripro-ordningen.

Professor Baltasar Beferull Lozano ved Institutt for IKT ved UiA som skal lede det nye Toppforsk-prosjektet ved UiA.

TOPPFORSKER: Professor Baltasar Beferull Lozano ved Institutt for IKT leder det nye Toppforsk-prosjektet ved UiA.

Prosjektet, Wireless Social Devices Enabled by Self-Organized Spectrum, har som mål å utvikle et helt nytt konsept for design av fremtidens trådløse nettverk. Prosjektet er ett av 46 som i denne omgang er tildelt mellom 15 og 25 millioner kroner hver over fire-fem år, og er ett av to IKT-prosjekter i Norge som nådde opp til finansiering i denne runden.

Forskningsmidlene er gitt gjennom den høythengende Fripro-Toppforsk-ordningen, som er et spleiselag mellom Forskningsrådet, universitetene og andre forskningsinstitusjoner. Midler fra ordningen støtter den frie forskningen i Norge og går kun til prosjekter som har oppnådd høyeste rangering av internasjonale fagpaneler.

Fremtidens systemer

Det er professor Baltasar Beferull Lozano  ved Institutt for IKT ved UiA som skal lede det nye Toppforsk-prosjektet ved UiA. I prosjektsammendraget heter det at målet med prosjektet er å utvikle et helt nytt konsept for å designe fremtidens trådløse nettverk.

Wisenet-labben i Grimstad

Størstedelen av forskningen vil foregå ved Universitetet i  Agders Wisenet-laboratorium (intelligent signalprosessering og trådløse nettverk), en av tre forskningslaboratorier i forskningsgruppen for trådløs kommunikasjon og integrerte systemer ved Institutt for IKT under Fakultet for teknologi og realfag i Grimstad.

- Dette er gode nyheter for Wisenet-laboratoriet, samt for Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi og Fakultet for teknologi og realfag, sier professor Baltasar Beferull Lozano i en kommentar på laboratoriets nettside.

Toppforsk – et kvalitetsstempel

I en pressemelding fra Forskningsrådet uttaler statsminister Erna Solberg (t.h.)at Toppforsk er en ny og målrettet satsing for å sikre god, langsiktig finansiering til forskningsmiljøer som kan bli internasjonalt ledende innenfor sine felt.

- Forskning og innovasjon er ett av denne regjeringens viktigste satsingsområder. Dersom vi skal klare omstillingen vi står midt oppe i, er vi avhengig av nye ideer og løsninger som kan skape nye arbeidsplasser og nye verdiger, fremholder statsministeren.

Klar prioritering fra forsknings-Norge

Fripro Toppforsk er et spleiselag mellom universitetene eller andre forskningsinstitusjoner og Kunnskapsdepartementets midler via Forskningsrådet. Årets fellesløft er det tredje av sitt slag.

– Vi er svært glade for at en langsiktig budsjettvekst fra Kunnskapsdepartementet sammen med en klar prioritering fra forskningsinstitusjonene, gir oss mulighet for å gi et løft til så mange sterke miljøer. Dette er jeg sikker på er en svært god investering for alle parter, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Kun de beste får

Midlene går kun til prosjekter som har oppnådd høyest rangering av internasjonale fagpaneler. Universitetene har selv valgt ut hvilke prosjekter som skal få støtte ut fra en liste over alle de høyest rangert prosjektene ved sin institusjon. Alle universitetene har oppnådd minst ett Toppforsk-prosjekt.

Fordeling av Toppforsk-prosjektene:

Her er oversikter og prosjektene som er valgt ut i denne runden. Til sammen har forskningsrådet og forskningsinstitusjonene til sammen gitt én milliard kroner til 46 prosjekter:

  • 17 Toppforsk-prosjekter ved Universitetet i Oslo Last ned (PDF - 68 KB)
  • 8 Toppforsk-prosjekter ved Universitetet i Bergen Last ned (PDF - 67 KB)
  • 5 Toppforsk-prosjekter ved NTNU Last ned (PDF - 66 KB)
  • 7 Toppforsk-prosjekter ved universitetene i Tromsø, Stavanger, Agder og NMBU Last ned (PDF - 70 KB) 
  • 9 Toppforsk-prosjekter ved høyskoler og forskningsinstitutter Last ned (PDF - 68 KB)

Tekst og foto: Jan Arve Olsen

Send studiet på mail