To Horisont 2020-prosjekter til CIEM
Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) ved UiA er involvert i to EU-prosjekter som nå tildeles 38 og 179 millioner kroner. Prosjektene skal gjøre hjelpearbeid i kriser tryggere og mer effektivt.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
BEDRE BESLUTNINGER: Med data fra virkelige katastrofeområder bidrar professor Tina Comes til at hjelpeorganisasjoner verden over blir bedre til å hjelpe. Her viser hun et hjelpekart som ble brukt i kjølvannet av orkanen Haiyans herjinger på Filippinene.
- Dette er svært gode nyheter og noe vi har jobbet hardt for. Fordi store deler av de norske forskningsmidlene innen IKT er dreid mot helseteknologi, er vi avhengige av å få tilslag på EU-søknader som dette, sier professor og assisterende direktør ved CIEM, Tina Comes.
De to prosjektene blir del av en portefølje på totalt fire Horisont 2020-prosjekter for CIEM.
- Mer om senteret: CIEMs nettsider
Mer vold mot hjelpearbeidere
De to nye prosjektene hvor CIEM er involvert skal gjøre det tryggere og mer effektivt å være hjelpearbeider i felten.
UiA er gjennom CIEM koordinator for det ene prosjektet, iTRACK. Forkortelsen står for «Integrated system for real-time tracking and collective intelligence in civilian humanitraian missions». Prosjektet støttes med fire millioner euro, rundt 38 millioner norske kroner, og har tolv partnere. Rundt 694.000 euro, det vil si 6,6 millioner norske kroner, tilfaller UiA.
Bakgrunnen for utlysningen er et økende antall tilfeller av vold mot humanitære bistandsarbeidere i verden. Bare i 2012 ble 274 hjelpearbeidere drept, kidnappet eller alvorlig skadet, ifølge Aid Worker Security Report. Søkerne ble bedt om å komme med løsninger for å spore bistandsarbeidere i felten, for å kunne gjøre arbeidet deres tryggere, forteller Comes.
- Da vi leste utlysningen så vi med en gang at det var noe som manglet. Det å spore en gruppe bistandsarbeidere er i seg selv ikke nok til å gjøre dem tryggere. Vi tok en liten sjanse når vi påpekte disse manglene i søknaden, men fikk betalt, sier professoren.
- TEFT-artikkel: Når katastrofen skjer
På lag med Verdens matvareprogram
CIEM skal sammen med de øvrige partnerne i prosjektet, blant andre verdens største humanitære hjelpeorganisasjon Verdens matvareprogram (WFP) og Teknova, utvikle en løsning som sporer mannskapene, men samtidig gjør det enklere for lederne å ta gode beslutninger basert på sanntidsanalyse av tilgjengelig informasjon.
- Ved å kombinere en avansert situasjonsanalyse og forhåndsdefinerte retningslinjer for trygghet i felten, kan systemet være med på å trygge hjelpearbeidere i felten. Det kan identifisere trusler og varsle hjelpearbeiderne på bakken, og gi råd om sikkerhetsfremmende beslutninger til de som koordinerer innsatsen, forklarer Comes.
Systemet skal etter planen testes og piloteres i Midt-Østen med case-studier i Jemen og for syriakrisen. Prosjektet har partnere fra Norge, Storbritannia, Spania, Finland, Luxemburg, Frankrike, Nederland, Italia og USA.
Oppstart for iTRACK-prosjektet er forventet å bli i mai i år, og prosjektet skal vare i tre år. I forbindelse med prosjektet vil det bli ansatt en ph.d.-kandidat.
Involvert i storprosjekt til 179 millioner
FRA FILIPPINENE: Tina Comes sammen med andre forskere i The Disaster Recilience Lab. (Foto: Privat)
I det andre prosjektet, Reaching Out, er CIEM partner. Målet i dette prosjektet er å teste og sette sammen eksisterende teknologi for å gi best mulig støtte i krisesituasjoner utenfor Europa. Det er Airbus Defence and Space i Frankrike som er koordinator for prosjektet.
- Dette prosjektet er veldig interessant, fordi vi fører sammen 27 partnere fra mange ulike land med totalt 78 verktøy. Sammen skal vi se på det siste innen teknologiske løsninger og finne de mest effektive måtene disse verktøyene kan fungere sammen i en krisesituasjon, sier Comes.
Forskerne skal blant annet utføre fem storskala-demonstrasjoner i felten, med utgangspunkt i tenkte katastrofer som store oversvømmelser, epidemier og jordskjelv.
- Situasjonene vi skal simulere vil ta for seg kombinasjoner av katastrofer og politisk ustabilitet og konflikter, sier professoren.
Prosjektet er svært omfattende, og mottar hele 18,8 millioner euro (179 millioner norske kroner) i Horisont 2020-midler. Av dette mottar UiA 401.000 euro (3,8 millioner norske kroner). Midlene skal blant annet brukes til å ansette enda en ph.d.-kandidat. Prosjektet skal vare i overkant av tre år og starter i mai 2016.
- For oss er det også viktig at vi blir tatt med i slike store prosjekter. Det stadfester vår posisjon som et av verdens ledende forskningsmiljø innen krisehåndteringsteknologi, avslutter Comes.
Tekst: Øivind Eskedal