0
Hopp til hovedinnhold

Tester eldrebølge-teknologiens brukervennlighet

De neste årene kommer norske kommuner til å bruke store summer på e-helseteknologi, blant annet for å gjøre det mulig for eldre og kronisk syke å bo hjemme lenger. Ved UiA gjennomføres nå avansert testing for at teknologien skal være brukervennlig, også for dem med lav teknologisk kompetanse.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsker ser på skjermer hvor bruker tester helseteknologi.

I brukertestlaboratoriet ved UiAs Senter for e-helse og omsorgsteknologi kan forskerne observere hvordan brukere forstår og opplever ulike typer hjelpemidler.

Santiago Martinez

Postdoktor Santiago Martinez har viet forskningen sin til brukervennlig e-helseteknologi. Her forteller han om pågående tester i smarthuset ved Senter for e-helse og omsorgsteknologi.

- Alt for ofte begynner man med teknologien, og så finner man et problem den kan løse. Hvis man i stedet begynner med å forstå problemet og involverer brukerne i utviklingsprosessen, kan man få e-helsetjenester som våre eldre og kronisk syke ønsker å ta i bruk, sier postdoktor Santiago Martinez samtidig som han rigger til utstyret i brukertestlaboratoriet.

Som en del av sin 450 kvadratmeter store e-helselab, et helsenorge i miniatyr, har Senter for e-helse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder et eget brukervennlighetsområde.

- Får vi til å lage gode, brukervennlige verktøy, kan vi møte fremtidens demografiske utfordringer på en bedre måte, samtidig som livskvaliteten til de involverte ivaretas, sier Martinez.

Vil styrke helsearbeiderne

Santiago Martinez viser hvordan blikksporingsverktøyet fungerer.

Ved hjelp av en blikksporingsenhet kan postdoktor Santiago Martinez og kollegene undersøke hvor på skjermen brukeren ser, i hvilken rekkefølge han ser på de ulike elementene og hvilke områder på skjermen som får mest oppmerksomhet.

- Her tester vi mange forskjellige typer teknologi som skal gjøre det mulig å møte de store demografiske endringene, også kalt eldrebølgen, sier postdoktoren.

Senter for e-helse og omsorgsteknologi jobber for å gjøre fremtidens helse- og omsorgsarbeid så effektivt og bra som mulig ved hjelp av nye verktøy. Senteret er med i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen e-helse.

Nylig ble det EU-finansierte telemedisinprosjektet United4Health avsluttet. Der ble oppfølging av KOLS-pasienter via videosamtaler undersøkt. Teknologien ble testet i brukervennlighetslaboratoriet.

- Vi vil bruke teknologi til å styrke helsearbeiderne, slik at de kan hjelpe flere pasienter uten at det går ut over kvaliteten. Dersom teknologien vi introduserer er vanskelig å bruke, vil vi feile. Slik sett er brukervennlighet en av nøklene til suksess innen e-helse, sier Martinez.

Han har viet sin karriere til å forske på brukervennlighet, spesielt innen helseteknologi. På brukervennlighetslaboratoriet tester de fallalarmer, ulike måleapparater, brannalarmer for mennesker med nedsatt hørsel, telemedisinske løsninger, programmer som minner brukeren på å ta medisiner eller skru av kaffetrakteren, og lignende.

  

Ser hvor du ser

E-helseforskerne ved UiA bruker avanserte verktøy når de undersøker hvordan testpersoner opplever ulike teknologiske løsninger.

- Vi har en sofistikert blikksporer (eye tracker) som forteller oss hvor brukeren ser på skjermen, hvor lenge hun ser på hvert element og i hvilken rekkefølge hun oppfatter elementene. På den måten kan vi se om produktet er designet slik at det viktigste på skjermen får mest oppmerksomhet eller ikke, forklarer postdoktoren.

Forskerne sitter bak et enveisspeil og kan observere det hele, både gjennom ruten og via flere kameraer som tar opp seansen. Testpersonene intervjues i etterkant for å avdekke ytterligere forbedringspunkter.

Testet trygghetsalarm – fant 70 forbedringspunkter

I tillegg til å teste helseteknologi i sine egne prosjekter, tar e-helsesenteret oppdrag fra bedrifter som vil brukervennlighetsteste sine produkter. Nylig ble Safemate AS tildelt midler fra VRI Rogaland til å la UiA teste deres mobile trygghetsalarm.

- Vi ønsket å teste et nytt brukergrensesnitt vitenskapelig fordi vi ønsket å avdekke svakheter i et kontrollert miljø, for deretter å kunne rette dem før vi går ut i markedet, sier produktsjef Marius Bjønnes i Safemate.

Marius Bjønnes viser Safemate

Produktsjef Marius Bjønnes i Safemate AS viser frem den mobile trygghetsalarmen de har utviklet. Alarmen har nå gått gjennom brukervennlighetstesting ved UiA. (FOTO: Safemate AS)

Ti testpersoner var involvert i brukervennlighetstestingen av trygghetsalarmen. Etter uker med testing og analyse var resultatet klart.

- Etter testene satt vi igjen med en rapport som vi videreforedlet til rundt 70 konkrete utviklingssaker. Det høres mye ut, men ofte er det små justeringer som skal til, eksempelvis endre teksten på en knapp, sier Bjønnes.

- Vi vil lansere løsningen i inneværende måned, og vi kan med sikkerhet si at vi nå leverer et mer modent produkt enn det vi ellers ville ha gjort, legger han til.

Innredet smarthjem på universitetet

Forskerne kan via et nettverk av kameraer følge med på hva som skjer i det smarte hjemmet, og hvordan testbrukere forholder seg til teknologien.

Forskerne kan via et nettverk av kameraer følge med på hva som skjer i det smarte hjemmet, og hvordan testbrukere forholder seg til teknologien.

For å kunne teste teknologi i realistiske omgivelser, er det bygget et «hjem» i e-helse-laboratoriet. Hjemmet tilhører den fiktive, eldre mannen «Harald». Hjemme har han stue, kjøkken og soverom, som i dag er tettpakket med ulik helseteknologi under testing.

Glemmer «Harald» å skru av et kjøkkenapparat, får han en vennlig påminnelse fra en stemme og en skjerm på veggen. På forhåndsprogrammerte tidspunkt blir han bedt om å ta medisin eller spurt om å gå seg en tur. Går brannalarmen vibrerer senga i takt med en meget høylytt sirene.

- Vi er heldige som har fasiliteter på senteret som gjør at vi kan teste hele den profesjonelle arbeidsflyten, sier Martinez.

Erfaringene fra testing i dette smart-hjemmet, kan brukes av utviklerne til å designe enda bedre produkter.

Tar brukeren med i utviklingen

I mange av forskningsprosjektene utvikles det nye e-helseløsninger. Forskerne, sammen med samarbeidspartnere i både helsetjenesten og teknologibedrifter, går da enda lengre i å involvere brukeren.

- Vi vil ha med brukeren fra begynnelsen. For å lage et fungerende verktøy, trenger vi mer en bare en teknologisk problembeskrivelse. Vi må se på konteksten og hvilken prosess problemet er en del av, og hva som skjer før og etter verktøyet brukes, sier Martinez.

Ved tett involvering av sluttbrukere, vil forskerne unngå å gå i en felle også Bjønnes i Safemate kjenner til.

- Leverandørene og de ansatte innenfor omsorgstjenestene har ofte vidt forskjellig utgangspunkt. Det er en stor risiko for at man bommer grovt dersom man utvikler brukergrensesnitt uten systematisk samarbeid med de som skal bruke løsningene, sier han.

Tekst: Øivind Eskedal

Foto: Øivind Eskedal og Hildegunn Mellemsmo Aslaksen.