Skoleelever på kunstmuséet

Universitetslektor Lisbet Skregelids doktorgradsavhandling følger to ungdomsskoleklasser som besøker Sørlandets kunstmuséum ved tre utstillinger av samtidskunst.

I avhandlingen blir elevenes opplevelser på utstillingene analysert og satt inn i en kunstteoretisk og pedagogisk sammenheng.

Avhandlingen blir avlagt ved Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk, og er finansiert av Universitetet i Agder, Fakultet for kunstfag.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Tribuner for dissens. En studie av ungdomsskoleelevers møter med samtidskunst i en skole- og kunstmuseums kontekst

Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet kunstdidaktikk og undersøker hvilket potensial kunst og kunstdidaktisk regi har i skole og samfunnet generelt.

Ungdomsskoleelever på Sørlandets kunstmuséum

I studien, som er et samarbeid mellom lærere, museumsansatte og forsker og hvor strategier fra aksjonsforskning tas i bruk, utforskes to ungdomsskoleklassers besøk på tre samtidskunstutstillinger ved SKMU Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand og arbeidet de gjorde relatert til disse gjennom de tre årene de gikk på ungdomskolen.

Det empiriske materialet, hvor elevenes samtaler og refleksjoner om kunstutstillingene og den kunstdidaktiske regien er en sentral del, drøftes i forhold til et teorigrunnlag som er utviklet i dialog med empirien og gjennom analyser og diskusjoner av en relasjonell kunstdidaktikk og filosofiske perspektiver på estetikk og pedagogikk av blant andre Jacques Rancière.

Kunst kan skape uenighet og muliggjøre endring

Avhandlingen, som er en monografi, demonstrerer hva møter med kunst kan bidra med når de er regissert i et samarbeid på tvers av institusjoner, når de er en integrert del av skolens undervisning og når erfaringene fra et møte bygger på det foregående. Spesielt fremheves hvordan dissens, som kunst kan representere og som også kan ses på som motstand og meningsforskjeller, muliggjør erkjennende forandringer i elevene, det som i avhandlingen karakteriseres som subjektiveringshendelser.

Med utgangspunkt i en estetisk kunstdidaktisk tenkning argumenteres det for at forbindelsene som viser seg mellom dissens og subjektiveringshendelser synliggjør kunstens demokratiske og politiske potensial, siden etablerte oppfatninger av både kunsten og konteksten som omgir den, kan omdefineres og endres.

Kunst i skolen

I avhandlingen argumenteres det derfor også for å initiere dissens, ved å legge opp til didaktisk praksis som beveger etablerte normer, som gir rom for det uforutsette og som legger til rette for at ulike meninger kan ytres.

Avhandlingens bidrag skiller seg fra den dominerende læringsretorikken på det kunstdidaktiske feltet og inviterer til en aktualisering av Helga Engs radikale tanker om kunst som et overordnet prinsipp i fremtidens skole og samfunn.

Disputasfakta:

Kandidaten: Lisbet Skregelid er universitetslektor ved Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag ved UiA. Hovedfagsoppgaven hennes i forming (2003) ved Høgskolen i Oslo hadde tittelen «Det var ganske gøy faktisk», med undertittel «En undersøkelse om formidling av samtidskunst rettet mot ungdomskoleelever,» da den ble utgitt i HiOs hovedfagsserie i 2005.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium 1, Helga Engs hus, Blindern, Oslo.

Prodekan for studier, førsteamanuensis Eli Ottesen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Torsdag 23. juni 2016 kl 10:15

Prøveforelesning: «Den pedagogiske vendingen i kunstformidling - kontekst, problemer og muligheter...»

Tid for disputas: Torsdag 23. juni kl 12:15

Tittel på avhandling: «Tribuner for dissens. En studie av ungdomsskoleelevers møter med samtidskunst i en skole- og kunstmuseumskontekst.»

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Anette Göthlund, Institutionen för bild- och slöjdpædagogik, Konstfack, Stockholm, Sverige

Annenopponent: Professor May Britt Postholm, Program for lærerutdanning, NTNU

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Hansjörg Hohr, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Veiledere i doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Venke Aure, Høgskolen i Oslo og Akershus (hovedveileder) og professor Ola Stafseng, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (biveileder fram til 2015).