Setter søkelys på religion og samfunn

- Historisk sett er det en tydelig kobling mellom religion og samfunnsmessig aktivitet. Alle som har et bevisst forhold til sitt livssyn vil ha som ideal å overføre sine verdier til samfunnet, sier forskningsgruppeleder og professor Bjørg Seland.

- Derfor er det viktig å forske på hvordan religion og livssyn påvirker økonomi og samfunnsliv, og hvordan økonomiske forhold og ideer, for eksempel markedstenkning, preger det religiøse liv.

Religion versus marked

Sammen med kolleger fra Institutt for religion, filosofi og historie representerer hun forskningsgruppa som har sitt utspring i et prosjekt om religion og næringsliv – «Gud og Mammon» (etter Matteus 6:24).

- «Gud og Mammon»-prosjektet var et faglig samarbeid mellom historikere, samfunns- og religionsvitere ved UiA og Universitetet i Stavanger. Prosjektet munnet ut i en artikkelsamling i 2014 om forholdet mellom åndelige og materielle verdier på 1800- og 1900-tallet, sier Seland som redigerte artikkelsamlingen.

I «Gud og Mammon» stilles spørsmål som:

• kan religion og verdisyn fremme eller stå i veien for økonomisk vekst?
• hvordan balanserer økonomiske aktører sine livssynsverdier mot markedets profittkrav?

- Vi ser på linjer fra haugianernes virksomhet, via 1900-tallets kristelig engasjerte entreprenører og frem til dagens næringsliv, der møtet mellom markedskrefter og livssynsverdier sjelden blir problematisert.

Forskningsgruppa er sammensatt av forskere med faglig bakgrunn i historie, teologi og sosiologi.

- Vi samles til møter og arbeidsseminar et par ganger i semesteret. Blant annet oppdaterer vi hverandre om pågående og planlagte prosjekter, diskuterer fagstoff og legger fram utkast til artikler, sier gruppeleder Seland.

Vil forske på religion i det sørlandske næringslivet

Professor Bjørg Seland leder forskningsgruppa.

Det er kanskje ingen tilfeldighet at et slikt forskningsmiljø finnes akkurat på Agder – en region hvor bedehus- og frikirkekultur har dype røtter.

- I historisk perspektiv er det interessant å se hvordan viktige næringslivsledere også har hatt sterke posisjoner i religiøse miljøer. Det trengs mer forskning på sosiale nettverk, med søkelys på overlapping mellom forretningsliv og religiøse fellesskap.

Gruppen har i den senere tid fokusert på nettverksteori, for å få bedre forståelse for disse sosiale mekanismene.

- Når vi snakker om livssyn og økonomi handler det blant annet om tillit. Man får lettere tillit til en forretningspartner om man har felles verdigrunnlag, sier hun.

Mer om politikk og globale perspektiver

Så langt har gruppen fokusert mest på næringsliv og økonomi i Norge, men førstelektor Andreas Aase og universitetslektor Carl Fredrik Feddersen jobber med mer globale perspektiver.

Prosjektet «Gud og mammon» skal videreføres, men i tiden som kommer vil gruppemedlemmer også publisere forskning om andre sider av samfunnsutviklingen.

Denne høsten er oppmerksomheten først og fremst konsentrert om en ny artikkelsamling som på bredt felt behandler religion som moderniseringsagent i 1800-og 1900-tallets Norge, redigert av professorene Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal.

Økonomi basert på bønn

Flere av deltakerne er dessuten engasjert i et nytt prosjekt under ledelse av førsteamanuensis Svein Ivar Langhelle ved UiS og professor Knut Dørum ved UiA. Her settes søkelyset på haugianernes samfunnsmessige betydning.

Religionssosiolog og professor Pål Repstad arbeider med en studie av «Hauge-bilder». Han vil finne ut av hvordan oppfatningene av Hans Nielsen Hauge er endret over tid, og hvilke bilder av Hauge vi kan finne i dag.

Instituttleder Ingunn Breistein deltar også i gruppa. Hun forsker på misjonæren Annie Skau Berntsen og den såkalte trosmisjonen, som på det ideelle planet har basert sin økonomi på bønn og bønnhørelse.

Tekst og foto: Øivind Eskedal