Kjemper om 2 mill. euro hver

- Selve intervjuet gikk bra, synes jeg. En kan selvfølgelig ikke si noe konkret, men jeg er optimistisk, sier førsteamanuensis Stein Sundstøl Eriksen ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Fakultet for samfunnsvitenskap.

- Også for min del sitter jeg igjen med en positiv følelse. Statistisk sett vet vi at ca. 40 prosent av de som kommer på intervju får søknaden innvilget. Om et par uker vet vi om en av dem er meg, sier professor Baltasar Beferull Lozano ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Fakultet for teknologi og realfag.

Europas beste frontforskere

Midlene de to forskerne har søkt om kommer fra Det europeiske forskningsrådet European Research Council (ERC). Dette har som mål å stimulere forskerinitiert frontforskning ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene. Tanken er å styrke den tematisk uavhengige forskningen i EUs 7. rammeprogram (FP7).

- I det hele tatt er det en bragd at de to forskerne fra UiA i det hele tatt ble plukket ut til intervjuer. Det betyr jo at både de og prosjektene deres regnes for å være helt i toppen. Det betyr at UiA nå deltar i forskningens absolutte førstedivisjon, sier UiAs forskningsdirektør Simone Katarina Heinz i en kommentar.

2 millioner euro hver

Selve utvelgelsen av hvem som får prosjektet sitt godkjent, skjer i konkurranse på europeisk nivå og er utelukkende basert på fremragende vitenskapelig kvalitet. Tildelingen, som har en ramme på ca. 2 millioner euro, er også personlig – det vil si at pengene følger forskerne og ikke institusjonene hvor de jobber.

- Dette gir oss en frihet til å sette sammen et team med både lokale og internasjonale kontakter på en måte som er helt enestående, sier Stein Sundstøl Eriksen.

- Men først må vi i så fall komme gjennom nåløyet og få tildelt midlene. Svar kommer kanskje om et par uker. I mellomtiden venter vi spent, sier Baltasar Beferull Lozano.

- Det er også slik at selv om en av oss – eller begge – skulle få tommelen ned, er ikke alt håp ute. Vi får anledning til å søke om igjen en gang til, i neste tildelingsrunde. Men alle som var til intervju nå håper selvsagt at det går bra i første runde, sier han.

Prosjektene som de to forskerne ble intervjuet om av ERC, er begge innen deres kjerneforskningsområder. Begge gjelder også grunnforskning på sine områder.

Stein Sundstøl Eriksen

Stein Sundstøl Eriksen: Velferdsstater i Den tredje verden

- For min del har jeg søkt om støtte til å gjennomføre et femårig forskningsprosjekt knyttet til globalisering og utvikling av velferdsstater i land i Sør, forteller Stein Sundstøl Eriksen.

- Jeg ønsker blant annet å undersøke hvordan økonomisk globalisering, som handel og fri kapitalbevegelse og ulike økonomiske stimulanser, påvirker staters økonomiske politikk og velferdspolitikk, sier han.

Målet er å kunne si noe om hvilken handlingsrom stater i Sør har i en tid med økt globalisering; altså hvordan globalisering påvirker statens økonomiske handlefrihet, og hva slags rom de har for å skape en velferdsstat, hvis de ønsker det – ja, i det hele tatt om det er mulig.

- Om jeg har et utgangspunkt, en hypotese, så er det at økt globalisering gjør det vanskeligere for land i Den tredje veden å utvikle velferdsstater i retning av det vi er vandt til i for eksempel Europa. Det er vanskeligere nå i 2015 enn det var i 1980, sier Sundstøl Eriksen.

Det skyldes tilsynelatende at økt globalisering ikke bare betyr økt flyt av varer og tjenester, men også at det er enklere for globale virksomheter å flytte sine aktiviteter fra land til land. På den måten får enkeltland mindre overskudd. De får rett og slett mindre penger som de kan bruke på å utvikle velferdsordninger for sine innbyggere. En global virksomhet kan alltids flytte til et annet land. Det kan ikke en stat gjøre.

- Samtidig er bildet ikke likt i alle land, selvsagt. Brasil har økt sin velferdsinnsats i de siste årene, men fra et veldig lavt utgangsnivå. India har imidlertid svekket sin innsats, men har samtidig fått en betydelig større middelklasse med påfølgende økning i private velferdsordninger. Og det er dette – og andre aspekter rundt denne problemstillingen – som jeg nå ønsker å undersøke nærmere.

Sundstøl Eriksen forteller også at størstedelen av empiriske data vil bli hentet fra seks land på tre kontinenter: Brasil og Chile i Sør-Amerika, Sør-Afrika og Ghana i Afrika, og India og Filippinene i Asia. Og at prosjektet vil sysselsette fire personer i full tid i fem år, dersom han får gjennomslag for det; han selv og tre stipendiater som, dersom alt går bra, vil bli tilknyttet prosjektet.

Baltasar Beferull Lozano

 Baltasar Beferull Lozano: Sosialt intelligente mobile datasystemer

Også Baltasar Beferull Lozano (bildet) vil etablere et team av forskere og stipendiater dersom søknaden hans innvilges.

- For min del vil det i tillegg være aktuelt å dra veksler på miljøet ved katastrofeforskningssenteret CIEM her på UiA. De arbeider med problemstillinger nært knyttet opp mot mine, sier han.

Prosjektet til Beferull Lozano fokuserer på digitale sosiale nettverk, og hvordan man kan gjøre dem «sosialt intelligente», ved å få dem til å «snakke» sammen. Hva de «snakker sammen» om, bestemmes ut fra hvilken applikasjonsprogramvare som legger premissene for «samtalen».

Selve prosjektet har fått navnet Clouds2Engage (Collectively Intelligent, Energy-efficient Engaging Heterogenous Wireless Device Clouds). Hovedtanken er å utvikle applikasjonsprogramvare- og brukerdrevne heterogene nettverk som er selv-automatiserte, og som kobler seg sammen og utnytter lokal kommunikasjon mellom trådløse apparater som mobile/bærbare datamaskiner (inkludert smarttelefoner), datamaskiner m.m. og mer generelle cyber-fysiske systemer.

Katastrofer og vannkvalitet

To hovedområder inngår i prosjektet til Beferull Lozano. Det ene knytter seg til informasjonshåndtering i krise- og katastrofesituasjoner. Når katastrofen rammer blir nettet sprengt av all informasjonen som belaster det. Viktig informasjon når dermed ikke alltid fram.

- Vi ønsker blant annet å se på hvordan vi kan få nettverkene av mobiltelefoner og andre sendere av informasjon til «selv» å sile informasjonen som går ut på nettet. På den måten kan hjelpearbeid utføres bedre og mer effektivt enn i dag, sier han.

Det andre hovedområdet fokuserer på vannkvalitet. Ved hjelp av sensorer i vannreservoarer, ledningsnett og også etter hvert i kjøkkenkranene i private hjem, håndteres, analyseres og sendes informasjon om vannkvalitet, kjemikalieinnhold og bakterietyper via smarttelefoner og andre bærbare datamaskiner styrt av applikasjonsprogramvare.

- På sikt kan man kanskje tenke seg at slike systemer regulerer vannkvaliteten som kommer ut av kranene hjemme hos folk. For eksempel kan det være viktigere å ha helt rent vann i drikkekrana på kjøkkenet, mens man kanskje kan bruke vann med et høyere bakterieinnhold når plenen skal vannes. Denne type styring og bruk ønsker vi å bidra i utviklingen til gjennom å lage nettverk som er så selv-automatiserte som mulig, og som også baserer seg på kommunikasjon mellom bærbare lokale kommunikasjonsverktøy, sier Beferull Lozano.

Venter svar i februar

Både Svein Sundstøl Eriksen og Baltasar Beferull Lozano teller nå dagene fram mot februar. Da er det ventet at de vil få svar på om søknadene til de to front-forsknings-prosjektene får gjennomslag i Det europeiske forskningsrådet.

Alt i alt inviterte ERC ca. 1000 forskere til intervju i månedene før jul i fjor. Av disse var ni fra Norge, hvorav altså to fra UiA. I februar får statistisk sett ca. 400 ja på søknaden sin. For Norges del blir dette ca. fire. Det er i så fall flere enn ved forrige tildeling i fjor, da tre norske forskere fikk støtte til sine prosjekter - to fra Universitetet i Oslo og en fra Universitetet i Bergen.

Tekst og foto: Jan Arve Olsen