For å ha et godt liv, er det viktig med god helse. For å ha god helse, er det viktig med et godt kosthold. Forskningsgruppen FEED forsker på hvordan det vi spiser påvirker livene våre.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Medlemmene i FEED. Fra venstre: Nina Cecilie Øverby, Marianne Skreden, Elisabet R. Hillesund, Sissel Helland, Frøydis N. Vik, Christine Helle, Elling Bere og Sigrunn Hernes.
FEED hører hjemme i Institutt for folkehelse, idrett og ernæring på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og teller i dag åtte medlemmer.
- Vi er en gruppe med mange forskjellige typer kompetanse. Vi har blant annet barnelege, ernæringsfysiologer, barnepsykolog og kostholdsforskere i gruppa, sier gruppeleder og professor Nina Cecilie Øverby.
Gruppen har sommeren 2015 eksistert i rundt halvannet år.
- Vi fant hverandre tematisk. Alle har hatt prosjekter knyttet til kosthold i menneskers tidlige utvikling. Det føltes derfor naturlig å samles i en gruppe. Nå jobber vi med å spisse oss og bli tydelige på hvor vi er, hvor hullene i forskningen er og hva vi gjør for å tette dem, sier Øverby.
Gruppen jobber med det som kalles epidemologi – å finne årsakssammenhenger i helsetilstand og sykdomsutbredelse. Et hovedspørsmål er hva det vi spiser i dag betyr for vår fremtidige helse.
- Vi vet at mat betyr mye for helse. Vi har i dagens samfunn store utfordringer når det kommer til kosthold. Kosthold er den faktoren som betyr mest for hvorfor mennesker i dag blir alvorlig syke, forteller professoren.
For å gjøre en forskjell satser forskerne på de gruppene der hvor den største gevinsten av et sunt kosthold ligger, nemlig gravide og småbarn.
- Vi snakker om et vindu på tusen dager fra barnet blir unnfanget til det er rundt to og et halvt år. Det er her man har størst mulighet til å endre hvordan kostholdet deres kommer til å påvirke deres fremtidige helse. Et av våre forskningsfokus er å teste ut måter en kan fremme et godt kosthold i denne perioden.
FEED har hatt flere prosjekter som handler om kostholdsvaner blant ulike grupper.
I samarbeid med Sørlandet Sykehus HF har blant andre doktorgradsstipendidat Elisabeth R. Hillesund studert kosthold blant gravide, og hvordan det påvirker både mor og barn. Hillesunds doktorgradsavhandling ble nylig godkjent og hun skal disputere i juni 2015.
Frøydis Nordgård Vik har sett på hvilke konsekvenser gratis, sunn og variert skolemat har. Skolebarn i Birkenes har fått servert mat i ett helt år. I forskningen har man sett på både det helsemessige og det sosiale.
Sissel Heidi Helland har på sin side undersøkt hvordan man kan lære toåringer å tørre å smake på nye ting, og på den måten øke sannsynligheten for et variert kosthold. Prosjektet heter Barns matmot og er støttet av Sanitetskvinnene.
Helsemyndighetene har tradisjonelt sett prøvd å få ut informasjon til foreldre om viktigheten av et sunt og variert kosthold gjennom brosjyrer på helsestasjonene. Stipendiat Christine Helle er i ferd med å lage små videosnutter som skal gjøre foreldre bevisste på betydningen av det barna deres spiser.
- Dette er jo spesielt viktig når vi ser hvor mange foreldre som først og fremt søker informasjon på nettet, sier Øverby.
Forskningsgruppa har mange samarbeidspartnere. De største er Sørlandet sykehus HF og Folkehelseinstituttet, men også Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo og et forskningsmiljø i Australia er bidragsytere.
- Vi kommer til å fortsette det spennende arbeidet vi gjør i FEED. Fremover kommer vi til å satse på større søknader, sier Nina Cecilie Øverby.
Tekst og foto: Øivind Eskedal