Hilde Lohne-Seiler forsker på eldre og fysisk aktivitet

Hva forsker du på?

­- Jeg forsker på betydningen av fysisk aktivitet for eldre mennesker. Både i forhold til helse, men også med tanke på funksjon og mobilitet; rett og slett hva som må til for å klare seg i hverdagen og kunne bo hjemme lengst mulig.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

- Jeg er opptatt av fysisk aktivitets betydning på individets helse på et generelt grunnlag. Jeg er opptatt av utvikling og avvikling, altså hva som skjer med mennesket fra før fødsel til vi blir skikkelig gamle. Det er interessant hva som skjer med de ulike organsystemene, og hvilken betydning fysisk aktivitet har for dem. Ikke minst er det interessant hvordan vi kan påvirke dette i alle aldre, og forskningen min har konsentrert seg om de eldre.

- Vi blir flere eldre og gjennomsnittlig levealder går opp. De nye pensjonistene er en vanvittig resurssterk gruppe, som det de siste årene har blitt satset veldig på fra statlig hold. Her har vi også et samfunnsoppdrag med å forske på denne gruppen, betydningen av aktivitet og effekten av ulike typer treningsregimer.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

- Det er mye vi ikke vet med tanke på hvilken type treningsregime som har mest effekt. Både den totale aktivitetsmengden og spesifikke aktivitetstyper viktig. Gjennom trening kan man øke styrkenivået, men har dette noe overføringsverdi til mobilitet? Vi er opptatt av effektene av ulike typer trening. 

Hva er det som er så viktig med denne kunnskapen?

- Vi ser at levealder øker, bedrer livskvalitet og de eldre holder seg friskere. Dette gir økt uavhengighet og reduserer behovet for hjelp. Det er et samfunnsnyttig perspektiv her også. Eldre som klarer seg selv og bor lenger hjemme er billigere i drift.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

- Det er viktig å få et bilde av hvor fysisk aktive eldre er og i hvor god fysisk form de er. Her har vi hatt en kartlegging på nasjonalt nivå. Slik kunnskap er avgjørende for å kunne se hvor skoen trykker og sette inn de rette tiltakene. I dag er det mye opp til kommunene i hvor stor grad det satses på eldre. Vi trenger dokumentasjon for at myndighetene skal reagere.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen?

- Individet selv, familien, kommunen og hele samfunnet. Også politikerne som trenger å bli matet med dokumentert kunnskap for å forstå alvoret i dette; vi må satser på eldre.

- Jeg ser også at når jeg kan bruke forskningen direkte inn i undervisningen, kommer det studentene til gode. Det er bra for studenter å ha en underviser som er spesielt dedikert til et tema, dessuten er det en svært god ballast å ha med seg når de skal ut i arbeidslivet, ettersom fokuset på eldre øker i takt med at de utgjør en stadig større andel av befolkningen.

Hva har overrasket deg underveis?

- At det er en enorm interesse for dette i målgruppen er en veldig positiv overraskelse. Vi har hatt noen studier hvor vi trenger forsøkspersoner. Ofte kan det være vanskelig å rekruttere folk inn, men vi måtte si nei til mange første gangen. Vi hadde satt inn annonse i Fædrelandsvennen og hadde booket et auditorium på universitetet, og folk stod langt ut i gangen. Det samme har gjentatt seg ved andre anledninger. Forsøkspersonene har en stor egeninteresse, er svært pliktoppfyllende og gjør alt for å følge opp.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

- Det er kanskje ingenting som er kjedelig, men det er veldig utfordrende å gjennomføre intervensjonsstudiene med 70-100 forsøkspersoner. I mitt tilfelle har jeg hatt en tre måneders treningsperiode og 14 dager med testing både før og etter. Det krever mye logistikk og de eldre må følges opp enkeltvis. Det er annerledes å jobbe med yngre mennesker. De kommer, gjør det de skal, så går de igjen. Med de eldre er den sosiale delen mye større. Man kommer lett i en samtale da går tiden veldig fort. Den balansen mellom å få gjort det man skal og følge opp hver enkelt slik man ønsker er utfordrende.

Hvor lenge har du forsket på dette?

- Den begynnende spiren er 15 år tilbake.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

- Det har gått mange timer til å lese andres studier, men det ligger også mange timer bak alt det praktiske knyttet til innhenting av informasjon. I tillegg til de nevnte studiene med forsøkspersoner har vi gjort metodestudier for å utvikle gode målemetoder. Kartleggingsstudier som innebærer innhenting av data om aktivitetsnivå og fysisk form, både gjennom spørreskjema og ved hjelp av aktivitetsmålere.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet? Hvordan reagerer folk?

- Ikke i selskapslivet kanskje, men kommer temaet opp i uformelle sammenhenger er folk veldig interessert. Det begynner jo å skje noe med kroppen allerede fra midten av 20-årene. Folk har ofte spørsmål knyttet til hvordan de skal trene.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

- Jeg vil søke midler til nye studier knyttet il eldre. Jeg er også opptatt av å formidle dette utad, både til allmenheten og til studenter. Særlig i forhold til profesjonsutdanningene knyttet til eldre.

Hadde du gjort dette en gang til?

- Ja, nå er dette halve livet mitt… Alt sett under ett ville jeg gjort det om igjen, men kanskje gjort noe annerledes, samtidig blir veien til mens man skrider frem. Jeg ser bare fremover, ikke tilbake. Det tror jeg er viktig for den nye eldregenerasjonen også, å se mulighetene.

Intervjuet ble første gang publisert i Fædrelandsvennens magasin "God helg", 2.januar 2016.