0
Hopp til hovedinnhold

Forsker på utvikling av digitale e-helseverktøy

Mye teknologi er håpløs å bruke for eldre. Santiago Martinez forsker på hvordan hjelpemidler kan gjøres enklere.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Santiago Martinez

Postdoktor Santiago Martinez er tilknyttet Senter for e-helse og Fakultet for idrettsvitenskap ved Universitetet i Adger.

Hva forsker du på?

Forskningen min handler om e-helse og brukerutvikling. Jeg fokuserer på brukervennlighet og tilgjengeliggjøring av helseteknologi. Skal slik teknologi kunne være en viktig del av løsningen på utfordringene den såkalte eldrebølgen kommer til å gi oss, må den være enkel å bruke for alle.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

La meg fortelle en historie, så forstår du.

Da jeg tidligere jobbet i et selskap i Spania hadde jeg ansvar for å lære brukere (sykepleiere, leger og administrasjonen) ved et stort offentlig sykehus et elektronisk helsejournalsystem. Disse hadde vidt forskjellig bakgrunn. En av sykepleierne, en 50 år gammel kvinne, hadde aldri brukt en datamaskin før. Jeg forklarte henne hvordan å flytte på musa fikk pekeren på skjermen til å flytte seg.

Ti minutter senere så jeg at hun rullet musa rundt på selve skjermen! Jeg hadde tatt det for gitt at hun visste om koblingen mellom musa og skjermen via datamaskinen. Hun gjorde bare som hun var blitt fortalt, og gjorde sånn sett alt riktig. Da skjønte jeg at det var så mye å gripe fatt i når det gjelder å designe teknologi som alle kan bruke, at jeg sluttet i jobben og begynte å forske.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

Unge teknologidesignere antar ofte at brukerne er som dem selv – fortrolige med teknologi og i stand til å bruke teknologi intuitivt. Denne antagelsen kan skape problemer i bruken av teknologiverktøy, spesielt i helsesektoren hvor viktige beslutninger kan være umulig å gjøre om på.

Hva er det som er så viktig med denne forskningen/kunnskapen?

Forskningen min evaluerer hvordan teknologi blir designet og brukt, finner ut hva som gjør den vanskelig å bruke for brukerne og hvordan den kan forbedres. Jeg utdanner også fremtidens teknologidesignere om viktigheten av universell utforming av digitale verktøy slik at alle, uavhengig av funksjonsevne og forkunnskap, kan bruke dem. Jeg jobber også aktivt med å formidle kunnskapen til de som tar beslutninger om hvordan helsenorge skal utvikles i møtet med store endringer i befolkningen.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

Økt bevissthet blant designere, helsearbeidere, pasienter og andre som bruker teknologi, men først og fremst vil jeg bidra til at teknologi blir brukervennlig og mulig å bruke for alle.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen?

Sluttbrukere av teknologi innen helsefeltet (pasienter, helsearbeidere, administrativt ansatte), IKT-studenter, studenter innen helse og samfunnet for øvrig.

Hva har overrasket deg underveis?

At brukere er veldig kreative når de er komfortable og føler seg hørt. For eksempel ser vi at synshemmede utforsker bruk av flate berøringsskjermer på ganske sofistikerte måter. Det er ganske imponerende å se noen sende en tekstmelding på en smarttelefon uten å kunne se. Det er i de situasjonene at man spør seg selv om hvem som egentlig er funksjonshemmede og ikke. Hva er en funksjonshemming? Er vi ikke alle til en viss grad funksjonshemmede?

Hva har vært kjedelig/utfordrende med dette arbeidet?

De kjedeligste jeg møter er byråkratiske prosesser. Jeg er kanskje litt skadet av faget mitt, men å komme hjem fra en konferanse om brukervennlighet og måtte fylle inn reiseregninger i et ubrukelig system er ganske frustrerende. En dag skal jeg måle tiden som går bort til å hanskes med slike såkalte verktøyer.

Santiago Martinez

Postdoktor Santiago Martinez er tilknyttet Senter for e-helse og Fakultet for idrettsvitenskap ved Universitetet i Adger.

Hvor lenge har du forsket på dette?

Jeg har vært aktiv forsker siden 2006. Jeg brukte fem år i Skottland på å gjennomføre doktorgraden min om interaksjon mellom mennesker og maskiner med fokus på førstegangsbrukere. Jeg samarbeidet også med et stort selskap innen selvhjelpsteknologi.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

Jeg har lest en lang rekke vitenskapelige publikasjoner og bøker om interaksjon mellom mennesker og teknologi, universell utforming, inkluderende design, tilgjengelighet og kognitiv psykologi. Jeg deltar jevnlig på vitenskapelige konferanser, men også i offentlige fora hvor personer med ulik bakgrunn diskuterer relaterte emner. Når det gjelder eksperimenter har jeg brukt mange timer på observasjon, lytting og analyse av menneskelige handlinger, interaksjon og organisering, noe som så langt har resultert i rundt 20 publikasjoner om erfaringene fra disse.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet? Hvordan reagerer folk?

Ja, ofte! Jeg snakker som regel om forskningen min når teknologi er del av samtalen. Brukervennlighet møter oss overalt, og alle har eksempler på noe de syns er vanskelig å bruke. Det finnes dører som man omtrent trenger bruksanvisning for å åpne, brannalarmknapper som er plassert for nære lysbrytere og mye annet hvor produsenten burde hatt en leksjon i brukervennlighet.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

Mitt hovedmål er å hjelpe folk. Jeg mener universitetet skal jobbe for samfunnet og vi bør skaffe løsninger på reelle problemer. Noen ganger designes teknologien først, og så prøver man å finne (eller skape) et problem teknologien kan løse. Jeg mener det bør være motsatt.

Hadde du gjort dette en gang til?

Mitt inntrykk er at det var forskningen som valgte meg. Som barn leste jeg bruksanvisningen til hver eneste enhet som kom inn i hjemmet vårt – alt fra brødristere til telefoner og videospillere. Nå dreier det seg om mer avanserte maskiner som eyetracking-maskinen i laboratoriet vårt. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan personen bak teknologien kom på designet. Jeg fant alltid feil, enten i bruksanvisningen, selve maskinen eller begge. Så lenge designere skaper ting som er vanskelig å bruke, vil det være rom for forskningen min.

Intervjuet ble første gang publisert i Fædrelandsvennens magasin "God helg", 20.februar 2016.

Se forskerportrett med Santiago Gil Martinez: