Forsker på religionens rolle i voldelige konflikter

Hva forsker du på?

– Jeg forsker på mulighetene for å dempe konfliktene mellom religiøse grupper og har sett særlig på rollen religiøse ledere spiller i slikt arbeid. Religion kan engasjere voldsomt og få konflikter til å virke vanskelige og uhåndgripelige. Går du dypere inn i konfliktene ser du at i bunn ligger veldig mye politikk, og religion brukes mest for å mobilisere og aktivere vold. Da blir spørsmålet om religionen også kan deaktivere vold. Forskningen min viser at de religiøse lederne ofte ikke klarer å nå inn til de grunnleggende politiske spørsmålene.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

– Jeg har jobbet med bistand i 20 år og jobbet mye med voldelige konfliktscenarier, mest i det østlige Afrika. Der ser vi at religion i økende grad er inne i konfliktene. I mitt bistandsarbeid har jeg jobbet med å skape fred, gjennom å aktivere religiøse ledere. Spørsmålet mitt inn i forskningen ble; virker det?

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

– Vi er i en tid hvor religion og vold i økende grad kobles tett sammen. Konflikter kan ha religiøse dimensjoner, men det betyr ikke at de bare handler om religion. Disse sammenhengene må vi vite noe om for å forstå voldelige konflikter der religion er involvert og ha mulighet til å dempe dem. Her kan forskning på sammenhengene mellom religion og vold bidra til mer kunnskapsbaserte tiltak mot denne typen problem.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

– Å få en større respekt for kompleksiteten i konfliktene. At vi ikke bare går rett på og sier «Her er fundamentalistisk islam årsaken», men at vi går tettere på og anerkjenner at underliggende spørsmål om inkludering og ekskludering også kan være med på å skape og gi næring til voldelig konflikt. Religion er absolutt en del av bildet ved at religion ofte aktiviseres og involveres i slike konflikter, men denne volden kan også dypest sett handle om at noen grupper over lengere tid er marginalisert. Religion blir en måte å aktivere motstand på, selv om årsakene i bunn i stor grad trenger politiske løsninger.  Vi må tettere på så vi ikke havner i et «muslimene kommer og tar oss»-bilde. Slik kunnskapsløshet gjør det vanskelig å komme videre og bygge bro mellom mennesker. Det ser du i norske medier også. Selv om mange forsøker å nyansere bildet, ser du at stemmene som på forenklet vis klandrer religion gjennom enklere tolkninger får mye spalteplass.

Tale Steen-Johnsen.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen fra forskningen din?

– Vi trenger alle å minne oss på hvor sammensatte konflikter kan være og hvor sammensatte religiøse grupper kan være. Vi lever i en tid hvor vi aner steilere fronter mellom religioner, mellom «oss» og «de andre». Vi trenger kunnskaper om mangfold. Mer spesifikt er det til nytte for dem som jobber aktivt med disse konfliktene, som utenrikstjenesten og bistandsorganisasjoner. De må vite hva som foregår for å kunne gjøre hensiktsmessige tiltak der vold med religiøse dimensjoner forekommer.

Hva har overrasket deg underveis?

– Jeg gikk inn ganske pessimistisk, med tanke på religiøse lederes mulighet til å dempe konflikt. I doktorgraden jobbet jeg med Etiopia, hvor staten er autoritær og det ikke er lett å snakke om vanskelige spørsmål som gjerne ligger i religiøse konflikter. Jeg ble overasket over at selv om religiøse lederne ikke kan gjøre noe med de store tingene, så virker de på mange små arenaer som også er viktige. Så ved å gå tett på fikk jeg et annet bilde enn det som var synlig fra utsiden. Det utfordret meg og gjorde at jeg hele tiden måtte endre mitt eget materiale.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

– Å skrive en doktorgrad innebærer å sitte alene og jobbe med komplekse spørsmål dag ut og dag inn. Det er utfordrende. I tillegg er det mange andre som vurderer deg. Å være underlagt så mange andres skjønn er krevende, men nødvendig for å kvalitetssikre forskningen. Det er akademias nødvendige natur, men kan personlig oppleves utfordrende. En annen personlig bekymring jeg hadde underveis var faren for å ende opp med et produkt ingen kan bruke. Hvem orker vel å lese en avhandling på mange hundre sider? Når noe er enormt komplisert må det likevel forenkles for å kunne kommuniseres ut. Jeg tenker at vi som forskere har en ansvar for å «oversette» forskningen vår til et format som er forståelig for dem som jobber med problemstillingene vi forsker på. Jeg forsøker å få dette til, men synes det er krevende å komme helt i mål.

Hvor lenge har du forsket på dette?

– 4 år. Tidligere har jeg jobbet med bistandsarbeid i 15 år, både for Kirkens Nødhjelp og FN.

Se forskerportrett med Tale Steen-Johnsen

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

– Skal du forstå voldelige konflikters kompleksitet er du nødt til å gå tett på og snakke lenge med de involverte. Jeg har gjort et kvalitativt feltarbeid hvor jeg har intervjuet folk. Jeg var i Etiopia og snakket med religiøse ledere som forsøkte å dempe konflikt. Jeg reiste også ut i konfliktområder og snakket med folk som var berørt av konflikter som så ut til å handle om religion.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet? Hvordan reagerer folk?

– Folk er som regel nysgjerrige og interessert. Så vil de gjerne at jeg skal løse et problem. De tar for eksempel opp terrorangrepet i Paris: «Hvordan løser vi dette?», sier de. Da har jeg ofte ikke noen klare, enkle svar. Igjen må man gå tettere på, se hvem som egentlig er aktørene og hva er de uenige om.  I bunn og grunn har jeg likevel klokkertro på dialog. Det er så uendelig viktig å holde samtalen i gang selv om frontene mellom ulike grupper kan være steile.  Om du snakker med noen du tror er fienden din vil du mest sannsynlig få en økt forståelse for deres situasjon, selv om dette langt fra er enkle prosesser.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

– Jeg bruker den hele tiden. Mye i undervisning og drar det med inn i annen forskning. Jeg underviser nå også på barnehagelærerstudiet hvor jeg også har bruk for det. Barn som vokser opp i dagens globaliserte verden trenger mer enn oss kompetanse om mangfold. Jeg holder også på å skrive bok om temaet.

Hadde du gjort dette en gang til?

– Ja, jeg ser hvilken kommunikasjonsplattform et slikt forskningsarbeid gir, inn mot studenter og ulike fagmiljøer. Jeg stortrives med å undervise og forskningsarbeid er et viktig springbrett for å få jobbe videre med viktige problemstillinger.

Intervjuet ble første gang publisert i Fædrelandsvennens magasin "God helg", 13.februar 2016.