Forsker på boligens betydning for helse og livskvalitet

- Hva forsker du på?

Det er i grunnen flere tema som jeg arbeider med. I stort handler det om betydning av bolig for helserelatert livskvalitet og for behovet for helse- og omsorgstjenester. 

- Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

Jeg er opptatt av forhold som påvirker folks velferd, særlig helse og levekår. Jeg ønsker å se nærmere på sammenhengen mellom bolig og helse: hva betyr valg av bolig for folks helse og omsorgsbehov, og vice versa.

- Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

Økt tilbud av private boliger tilpasset seniorer og som har servicefunksjoner vil påvirke behovet for og utforming av framtidige helse- og omsorgstjenester. Videre vil det ha betydning for kommunens drifts og investeringsbudsjett, særlig da knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem. Ulike grupper i befolkningen vil også ha ulik evne til å kjøpe eller leie boliger som best ivaretar deres behov. Vi vet at det er en positiv sammenheng mellom høy inntekt og god helse, så hvordan vil da de observerte endringene i boligmarkedet påvirke denne sammenhengen: vil ulikhetene forsterkes eller utjevnes? Og hvordan vil dette påvirke sammensetning av og typer av tjenester som kommunen vil måtte yte i tiden framover.

- Hva er det som er så viktig med denne forskningen?

Vi vet jo alle at en stadig økende andel eldre i befolkningen vil bety at en for å videreføre dagens tjenester må beslaglegge betydelig med ressurser, både økonomiske og menneskelige. Nytenkning rundt betydning av bolig og boligmarked, samt utforming av boligpolitikk blir derfor viktig. 

- Hvilke endringer vil forskningen din kunne føre til?

I Norge har vi et offentlig finansiert helsevesen der tjenester i all hovedsak også tilbys av det offentlige. Utviklingen går i stadig større retning av at man skal legge til rette for at vi skal kunne bo hjemme lengst mulig også når helsen skranter. Helse og omsorgstjenester vil derfor i stadig større grad ytes der pasienten/brukeren bor. Dette legger føringen både på hvordan en utformer tjenestene og hvilke ressurser som trengs for å sikre tilstrekkelig kvalitet og kvantitet på tjenestene.

I tillegg vil jo selvsagt også egenskaper ved bolig bli veldig viktig. En ensom og skrøpelig person i en liten leilighet uten heis og langt fra et bydelssentrum vil ha andre behov enn om vedkommende bodde i en leilighet med universell utforming og i kort avstand til et bydelssentrum. Effekten av tjenestene som ytes påvirkes også av bomiljø: en psykisk syk person som bor i et urolig bomiljø vil trolig ha mindre nytte av tjenestene enn om vedkommende bodde i et stabilt og trivelig miljø.

- Hvem vil ha nytte av kunnskapen?

Alle - beslutningstakere i offentlig og privat sektor, du og jeg. 

Førsteamanuensis Anne Wenche Emblem.

- Hva har overrasket deg underveis i din karriere?

Det er jo ingen overraskelse at man aldri blir helt utlært. Mer overraskende er det jo å møte personer som helt kompromissløst presenterer fasit på en problemstilling ved å fokusere på kun ett aspekt, uten å ta innover seg at problemstillingen er sammensatt og krever en bredere tilnærming.

- Hva har vært kjedelig/utfordrende med dette arbeidet?

Utfordringen er hele tiden at man ikke kan forske på alt som er interessant – og at ting tar tid. Noen ganger går det faktisk år fra man starter på en studie til den er sluttført og publisert. Det er ikke alltid like lett å kommunisere til samarbeidspartnere utenfor akademia.

- Hvor lenge har du forsket på dette?

Jeg har jobbet med helseøkonomi siden 1990-tallet, men har relativt kort fartstid innenfor fagfeltet Eiendomsøkonomi. Eiendomsøkonomi er et veldig interessant felt. Jeg synes det er spennende å få et utvidet repertoar og på den måten også få en ny tilnærming til mine forskningstema.

- Snakker du ofte om forskningen din i andre sammenhenger? Hvordan reagerer folk?

Jeg har hatt jobber også utenfor akademia og har derfor jevnlig en «realitetssjekk». Jeg har fått muligheten til å fortelle om faget og forskningen min og gjennom det også blitt utfordret på å forklare hvorfor den er relevant. Noen ganger har det også åpnet dører til ulike råd og utvalg. Da jeg jobbet ved Sørlandet Sykehus HF, fikk jeg eksempelvis muligheten til å bidra aktivt inn i arbeidet med å få på plass kriterier for fordeling av ressurser mellom Helseforetak i Helse Sør-Øst. Endringen i inntektsmodellen bidro til at Sørlandet Sykehus HF hvert år siden er tilført mange hundre millioner kroner mer i inntekter.  

Ettersom jeg har hatt en litt a-typisk akademikerkarriere har jeg fått et bredt og godt kontaktnett i ulike miljø. Det er så mange kloke og dedikerte fagpersoner i offentlig og privat sektor som raust deler av sin kunnskap og som også løfter fram viktige utfordringer. Jeg ønsker at min forskning skal være relevant og tenker at dersom jeg kan diskutere mine forskningstema med fagfolk utenfor akademia, så er jeg på rett vei. Målet må jo være at en kan bidra til økt kunnskap og derigjennom bidra til forbedringer i samfunnet. Da er det nødvendig å ta en «realitetssjekk» ute blant relevante fagfolk.

- Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

Jeg ønsker å arbeide med å finne gode måter å løse fremtidens utfordringer knyttet til helse og levekår.

- Hadde du gjort dette en gang til?

Ja, jeg er jo veldig privilegert som får lov til å fordype meg i interessante og viktige problemstillinger. At jeg i tillegg har muligheten til å forelese for dedikerte og flinke studenter ved Handelshøyskolen UiA er jo en ren bonus. 

Intervjuet ble første gang publisert i Fædrelandsvennens magasin "God helg", 16. april 2016.