0
Hopp til hovedinnhold

Fokus på tretthet og kreft på UiA

Det internasjonale forskningsprosjektet PHYS-CAN, der UiA er med, har fått 30 millioner kroner for å finne ut hvor mye fysisk aktivitet en kreftpasient må ha for å ikke bli utslitt av sykdom og behandling. 

Illustrasjonsfoto
Helse- og idrettsmiljøet ved UiA er deltakere i en stor, internasjonal studie knyttet til tretthet og kreft. (Ill.foto: Colurbox)

Pengene kommer fra det svenske Vetenskapsrådet, den svenske Cancerfonden, stiftelsen Nordisk cancerunion, stiftelsen Aktiv mot kreft i Norge og verdens kreftforskningsfond.

 - Utslitthet, eller fatigue som vi gjerne sier i denne sammenheng, er en overveldende følelse av trøtthet og kraftløshet, den lindres ikke av hvile eller søvn. Det er en av de mest fremtredende sen-effektene etter kreftbehandling, forteller professor Sveinung Berntsen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Han forteller at den randomiserte multisenterstudien PHYS-CAN (fysisk aktivitet og kreft) nå er godt inne i rekrutteringsfasen. Det vil si at man arbeider for å inkludere mer enn 600 nydiagnostiserte bryst- prostata og kolorektalpasienter. Hver enkelt tilbys et seks måneders spesialtilpasset treningsopplegg, der målet er forsøke å finne ut hvor mye en pasient må være i fysisk aktivitet for å redusere fatigue.

Sveinung Berntsen

SEN-EFFEKT: - Utslitthet en av de mest fremtredende sen-effektene etter kreftbehandling, sier professor Sveinung Berntsen.

Styrke- og utholdenhetstrening ved UiA

- Man vet for lite om nettopp dette, og i PHYS-CAN jobber vi derfor med treningsintensitet og å endre pasientens adferd, for å undersøke det. Pasientene får som nevnt et spesialtilpasset treningsopplegg med styrke og utholdenhet i et halvt år under behandling, sier Berntsen, som er hovedansvarlig for utvikling og oppfølging av styrke- og utholdenhetstreningen i prosjektet.

Selve PHYS-CAN-prosjektet ledes av professor Karin Nordin ved universitetet i Uppsala, som også har en deltidsstilling ved Institutt for helse- og idrettsvitenskap ved UiA.

Kan bidra til lengre liv

Etter at seksmånedersperioden er avsluttet vil pasientene bli fulgt opp gjennom 10 år, der man også skal undersøke om treningsvolum og intensitet kan bidra til at pasienten lever lenger.

- De fleste som får kreft er over 60 år, og det vanligste er faktisk ikke at de dør av dette, men av livsstilsykdommer, som hjerte- kar sykdommer. Det kan til en viss grad forebygges, dersom en har en sunn livsstil, sier Berntsen, som også forteller at aspekter rundt kostnads-siden ved denne typen rehabiliteringsprosjekter skal undersøkes.

I tillegg til universitetet i Uppsala og Universitetet i Agder gjennomføres multisenterstudien PHYS-CAN i samarbeid med Sørlandet sykehus HF, Haukeland universitetssykehus, Norges idrettshøgskole, Lund universitet, Linköping universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i København, Det nederlandske kreftinstituttet, VU-universitetet i Amsterdam og Universitetet i Leeds.

Livsstil og gårdsarbeid

UiA-forskerne holder nå på å avslutte to mindre prosjekter knyttet til kreftbehandling. Det er prosjektene FACE-IT (gårdsarbeid og kreft) og I CAN (livsstil og kreft).

GODT Å VÆRE: På Levende Gård i Lillesand har pasienter kunnet drive med godt gammeldags gårdsarbeid, som vedhugging, dyrestell, dyrke jorda, dra på fisketur, få frisk luft og stresse ned. (Foto: Vimeo)

Levende Gård i Lillesand

Ut i naturen med FACE-IT

I pilotstudien FACE-IT har forskerne fokusert på at flere kreftpasienter har behov for rehabilitering, og samtidig ønsker et tilbud der de slipper å reise bort. Studien er et samarbeid med Levende Gård i Høvåg i Lillesand kommune, der pasienter kan drive med godt gammeldags gårdsarbeid, som vedhugging, dyrestell, dyrke jorda, dra på fisketur, få frisk luft og stresse ned.

Studien, som i dag er i avslutningsfasen, er gjennomført sammen med overlege Christian Kersten ved Senter for kreftbehandling ved Sørlandet sykehus, professor Elling Bere og førsteamanuensis Berit Johannessen ved UiA, samt universitetet i Uppsala  og Karin Nordin.

Åtte pasienter er fulgt i tre måneder. Pilotstudien, som er finansiert via Innovasjon Norge, er i dag i avslutningsfasen.

- Pasientene fikk veiledning og undervisning i kosthold og fysisk aktivitet, dessuten hvordan de kunne mestre fatigue og stress, i tillegg til arbeidet på gården. Samtidig måtte man passe på at de ikke gjorde mer enn kroppen klarte, forteller Berntsen. 

Hensikten med pilotstudien er at dersom tilbud som dette brukt i stor skala, kan flere komme ut i jobb og samfunnet spare penger.

- Politikere og offentlige instanser liker idéen. Men det er utfordrende å få penger til videre prosjekt, fordi helse og jobb ikke er i samme etat i kommunene, sier Berntsen.

Ny og sunnere livsstil med I CAN

I livsstilintervensjonen I CAN har fokus vært på livsstil og kreft.  Intervensjonen er gjennomført i tett samarbeid med Sørlandet sykehus, der overlege Christian Kersten er prosjektleder, og er i dag i avslutningsfasen. 

Per i dag vet man for lite om en sunnere livsstil gjør at man lever lenger når man har fått kreft. I intervensjonen har forskerne derfor ønsket å undersøke om pasienter klarer å endre livsstil under kreftbehandling nå de får veiledning.  Andre ting de har vært interesserte i er om de får til å legge om kostholdet, være mer i fysisk aktivitet, mestre stress og slutte å røyke når de får cellegift.

- I tillegg har vi også undersøkt pasientenes, pårørendes og helsepersonellets erfaringer med å delta i livsstilstudier, for å fange opp erfaringene deres, forteller Berntsen.

Gjennomførbare mål

Forskerne vil videre at pasientene skal sette seg gjennomførbare mål. De vet at de bør spise sundt, sove, være i aktivitet og slutte å røyke. Men det kan bli mye på en gang. Derfor skal pasienten få velge selv hva han eller hun har klarer å gjøre, og ta det steg for steg.

Pasientene har vært fulgt opp av en veileder under behandlingen, som har motivert og tilrettelagt for livsstilsendring. 100 pasienter har deltatt, og dataene som er samlet inn er nå under bearbeiding.

Send studiet på mail