IKT-miljøet ved Universitetet i Agder blir sentral i arbeidet med å øke utvinningsgraden og redusere klimagassutslippene fra oljeplattformene i Nordsjøen.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Plattform i Nordsjøen (Ill.foto: Wikipedia)
Det er klart etter at UiA gjennom Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og Fakultet for teknologi og realfag nylig fikk 19,96 millioner kroner til forskning på intelligente datasystemer og sensorteknologi som kan gi nye muligheter for bedre overvåking og vedlikehold av både produksjonsprosesser og maskineri på offshore oljeplattformer.
Tilskuddet er et av de største direkte forskningstilskuddene i universitetets historie, og sees på som en klar bekreftelse på at IKT-miljøet ved UiA er blant de ledende i landet.
- Målet er at vi etter hvert kan utvikle løsninger som blant annet kan forbedre vedlikeholdet på plattformene gjennom økt smidighet og reaksjonsevne, økt operativ tilgjengelighet, redusere livsløpstotale eierkostnader og også øke sikkerheten om bord, sier professor og prosjektkoordinator Baltasar Beferull Lozano ved Institutt for IKT, som leder arbeidet på UiA.
Tildelingen til UiA kommer fra Norges forskningsråd og storprogrammet Petromaks 2. Dette er ett av Norges og Forskningsrådets sju store forskningsprogram, der hensikten er å bygge langsiktig kunnskap for å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping og å medvirke til å løse prioriterte samfunnsutfordringer.
For Petromaks 2 sin del er målet å utøve et helhetlig ansvar for forskning som fører til en best mulig forvaltning av de norske petroleumsressursene og en framtidsrettet næringsutvikling i denne sektoren.
I alt fordelte styret i Petromaks 2 hele 250 millioner kroner til forskningsmiljøene og den oljerelaterte industrien i Norge på sitt siste styremøte 18. desember i fjor. Tildelingene går til 13 prosjekter på universitetene og forskningsinstituttene og 9 prosjekter hos bedriftene i Norge.
Prosjektet som UiA har fått Petromaks 2-støtte til har fått navnet Off-shore-On-shore Collective Analytics & Intelligence for condition-based monitoring in drilling & operations using heterogeneous networks (Kollektive offshore/landbasert analyse & intelligens for tilstandsbasert overvåking av boring og drift ved hjelp av heterogene nettverk). Det fireårige prosjektet som starter i april i år, har et totalbudsjett på rundt 25,16 millioner kroner.
- Bakgrunnen for prosjektet er den utrolig raske utviklingen innen IKT og mikroelektromekaniske systemer som har ført til utstyr i form av kompakte og autonome enheter som på en og samme tid inneholder sensorer, trådløs kommunikasjon, og også muligheter for å lagre og bearbeide informasjon, sier Baltasar Beferull Lozano.
- Denne revolusjonen vises konkret i form av tette trådløse nettverk av sensorer og aktuatorer, som har et enormt potensiale for ulike bruksområder - inkludert sanntids dataanalyse for prediktiv tilstandsbasert overvåking i og av for eksempel boring og drift av oljeplattformer, sier han.
- Men den optimale designen av robuste nettverk og komponenter av denne typen er langt fra moden. Vårt prosjekt er derfor motivert av utfordringen med å gi en ny IKT-løsning for slike utfordringer.
Forsknings- og utviklingsarbeidet på UiA vil i stor grad fokusere på heterogene nettverk, optimal algoritmedesign og program- og maskinvarearkitektur. Det skal også utvikles en prøvebenk-demonstrator i samarbeid med drilling og servicebedriften MhWirth. Også olje- og gassvirksomhetsbedriften Lundin Norway AS og drilling-kontraktoren Frigstad Offshore bidrar i arbeidet, med egne midler.
Universitetet i Agder er også partner i et annet prosjekt som nådde opp i Petromaks 2-tildelingen, i samarbeid med Castor Drilling Solutions. Sammen med mekatronikk-miljøet i Grimstad skal Castor Drilling se på hvordan man kan endre særlig vinsjene i boretårnene på plattformene til å regenerere energi.
Begge tildelingene fra Petromaks 2-programmet inngår som en del av Universitetet i Agders nye Senter for forskningsdrevet innovasjon i offshore mekatronikk, her som en del av arbeidspakke 6 der fokus er på datanalyse, IT-integrasjon og stordata-behandling.