Fellesløft for robotisert fremtid for Sørlandet
1. mars starter kompetanseprosjektet som skal gjøre Sørlandet til Norges ledende region innen automasjon og robotisering - «Future Robotics». I løpet av to år skal 4,5 millioner kroner gi økt kunnskap og flere roboter i bedriftene.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Første møte i "Future Robotics". Fra venstre: Marie Søraker (Eyde), Kjell G. Robbersmyr (UiA), Raymond Johnsen (Innoventus/VRI), Per Arnt Tellefsdal (STN), Marit Dolmen (NODE), Fabian Aaberge (NODE), Ronny Glöckner (Eyde), Merethe Nøsted von Zernichow (SINPRO), Bjørn Saltermark (NODE-SMB program), Søren Kragholm (UiA), Thore Jarle Sørensen (Teknova), Alf Holmelid (UiA) og Sverre Lunøe-Nielsen (Virtex/Digin).
- UiA deltar for å øke vår generelle kunnskap om hvordan roboter og automasjon kan brukes i produksjonssammenheng, i vid forstand fra mekanisk verksted til borerigger, sier seniorrådgiver ved UiA og prosjektmanager i GCE-NODE, Søren Kragholm.
Sterke krav om kostnadseffektivitet
Sørlandet har mange bedrifter som bruker roboter og automatisert produksjon i dag. Nå gjelder det å ta i bruk erfaringene - og øke bruken - for å oppnå målet om lederposisjon. Da handler det om to ting: Å utvikle automatisert produksjon og roboter som en forretning i seg selv, og å ta i bruk roboter og automasjon som integrert verktøy i produksjonen for å levere bedre og billigere produkter.
Kravene om kostnadseffektivitet øker, ikke minst offshore i takt med synkende oljepriser. For å få levere industrivarer i det internasjonale markedet er det nødvendig å øke bruken av roboter og automatisering både ved framstillingen av produktene og innebygd i produktene selv.
Derfor gjelder det å øke kompetansen, både i forskningsmiljøene og ute i bedriftene. Høyt kompetansenivå gjør det lettere å oppnå kontakt med ledende bedrifter internasjonalt – og kanskje rekruttere ledende forskere til Sørlandet også.
- En forutsetning for å bygge opp miljøet er at deltakerne i «Future Robotics»-programmet deler erfaringer, problemstillinger, løsninger og resultater med hverandre. Det vil øke muligheten for å skape innovative produkter og løsninger som kundene ønsker seg i fremtiden, konstaterer Kragholm.
Dessuten vil et sterkt fagmiljø også kunne utvikle prosjekter som kan få finansiering gjennom EUs Horizon 2020 eller Forskningsrådet, og slik ytterligere bidra til at den positive spiralen fortsetter oppover.
Starter 1. mars
«Future Robotics» har offisiell oppstart 1. mars 2015. Universitetet i Agder er prosjekteier, øvrige deltakere er EYDE-nettverket, GCE-NODE, SINPRO, DIGIN, og STN (Sørlandsportens Teknologinettverk).
Totalbudsjettet er 4,5 millioner over to år. Sørlandets kompetansefond støtter med 2,5 millioner kroner. I tillegg bidrar de deltakende bedriftsnettverkene – NODE, EYDE, DIGIN, SINPRO, STN og Lister-Alliansen - med 1,6 millioner, og de resterende 400.000 kronene er UiAs andel gjennom MIL – Mechatronics Innovation Lab, som har automasjon og robotikk som sentral aktivitet.
«Future Robotics» satser også på økt finansiering gjennom for eksempel EUs Horizon 2020, Forskningsrådets programmer og andre muligheter nasjonalt og ikke minst internasjonalt.
UiA også i EU-program
UiA deltar også i EU-programmet «The European Robotics Public Private Partnership (Robotics PPP)"
Dette er et samarbeid mellom ledende europeiske partnere i automatiseringsindustrien, forskning, akademia og EU-kommisjonen, sistnevnte som folkets og forbrukernes representanter. Formålet med Robotics PPP er å styrke posisjonen Europa har innen automatisering.
Robotics PPP i EU er naturligvis en viktig kraft for det mer spesialiserte, regionale Future Robotics-programmet.
Detalj fra Stewart-plattformen i MIL-laboratoriet på UiA Campus Grimstad. Stewart-plattformen brukes til å generere bølgebevegelser som igjen skal kompenseres av en hydraulisk arm. Utstyret kan etterligner værforholdene i for eksempel Nordsjøen, og er viktig for forskningen innen mekatronikk.
- Alle deltakerne i «Future Robotics» har robotikk og automasjon høyt på dagsordenen, i SINPRO er for eksempel automatisering og robotisering ett av tre hovedområder som medlemmene ønsker å samarbeide om. Når vi koordinerer innsatsen vil vi styrke kompetansen og kapasiteten på dette for hele Sørlandet, sier Kragholm.
Eyde har allerede sitt «automasjonsforum» i aktivitet, mens NODE la vekt på robotikk og automasjon i den innvilgede søknaden om GCE-status (Global Centre of Expertise) og i søknaden om Senter for forskningsdrevet innovasjon - SFI Offshore Mechatronics.
MIL – første trinn i Sørlandslab
UiA er spesielt opptatt av roboter og –automatisering, særlig i sammenheng med Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved Fakultet for teknologi og realfag på UiAs Campus Grimstad. MIL er meget viktig også for «Future Robotics». Robotikk og automasjon er alt i dag en del av arbeidet som gjøres i lab’en, både i form av forskning og testing av eksisterende utstyr.
- I Europa er mekatronikk betraktet som ”the science of robotics”. Derfor er koplingen region – MIL – PPP Robotics viktig for fremtidens utvikling for Sørlandet, sier Kragholm.
Målet er at MIL skal bli betraktelig utvidet. Ved dette ressurssenteret vil industrien kunne teste nyvinninger og sertifisere produkter under et nøytralt tak. En konsekvens av rollen er også at UiA vil kunne delta i forkant av utviklingen i «real life», samtidig som industrien har tilgang til forskningsfronten. Vinn-vinn, med andre ord.
Tekst & foto: Tor Martin Lien