0
Hopp til hovedinnhold

Disputerer på cajun-fransk i Louisiana

Francine Girard Lomheim (Foto: UiO)

Språkforskere som undersøker fransk, har vanligvis konsentrert seg om standardfransk, men studiet av variasjon har fått større plass i forskningen de siste tiåra. Cajun er en av mange varianter av fransk som snakkes utenfor Frankrike.

Francine Alice Germaine Girard Lomheim

Ph.d.-kandidat / førstelektor

Førstelektor Francine Alice Germaine Girard Lomheim ved UiAs Institutt for fremmedspråk og oversetting forsvarer sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo fredag 16. desember. Se også UiOs nettsider.

Den språkvitenskapelige avhandlingen gir ny kunnskap om hvordan språk og varianter av et språk kan utvikle seg under spesielle forhold, i dette tilfellet når et språk slår røtter på et fjernt kontinent.

Avhandlingens tittel er «L’expression de la personne dans un Français de Louisiane. Grammaire du pronom cadien dans les paroisses de Saint-Landry et de Vermilion».

Cand.philol. Francine Girard Lomheim forsvarer sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiOs ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

Cajun - bakgrunn

I 1755 ble en gruppe franske innvandrere til Acadia i øst.-Canada – på Atlanterhavskysten rett nord for dagens grense mot USA - jaget bort av engelske soldater. Til slutt havnet de sør i Louisiana, som var fransk til landområdet ble kjøpt av USA i 1803. Den gang strakte Louisiana seg fra Atlanterhavskysten over hele Midt-Vesten opp over dagens grense til Canada. Franskmennene kalte seg naturlig nok «les Acadiens» - som de engelsktalende ikke klarte å uttale. Dermed oppsto «cajun» i stedet. I dag er det godt over en halv million cajuns – folk som nedstammer fra de opprinnelige fransktalende – men også med sterke innslag av folk som nedstammer fra frigitte slaver. Cajun-kulturen er i dag mest kjent for maten, musikken og språket. Se for eksempel wikipedia: Cajun, Lafayette Louisiana travel - byen er hjertet i cajun-kulturen med blant annet Acadien Village

Cajun må for øvrig ikke må forveksles med creole eller fransk-basert kreolsk språk.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Fransk språk lever fortsatt i Louisiana

De tok feil, de forskerne som for få tiår siden spådde at cajun-fransk i det sørvestlige Louisiana ville forsvinne innen 2010. Denne varianten av fransk snakkes fremdeles i 2016. Forskningen til Francine Girard Lomheim dokumenterer et levende språk med både rikdom og kompleksitet som skiller seg fra andre varianter av fransk ved uttale, ordforråd og grammatikk.

Språklige særtrekk

Språkforskere som undersøker fransk, har vanligvis konsentrert seg om standardfransk, men studiet av variasjon har fått større plass i forskningen de siste tiåra. Cajun er en av mange varianter av fransk som snakkes utenfor Frankrike. Francine Girard Lomheim har i avhandlingen nye funn om bestemte språkfenomener i denne vestfranske dialekten, som har utviklet seg og fått en rekke språklige særtrekk etter å ha vært adskilt fra Frankrike i over tre hundre år. Hva har forårsaket forskjellene man finner i dag mellom cajun og standardfransk? Hva har tradisjoner, kontakt med andre språk og nyvinninger betydd

Pronomensystemet

Avhandlingen undersøker pronomensystemet, med generativ lingvistikk som teoretisk ramme. Analysen viser at selv om pronomenene i cajun har visse trekk felles med andre varianter av uformell eller dialektpreget fransk, lar de seg likevel ikke analysere fullt ut langs de samme aksene.

De personlige pronomenene i cajun fordeler seg på tre kategorier: ubundne pronomen og to kategorier av bundne pronomen – svake pronomen og klitiske pronomen. Analysen viser også at den fonetiske 'erosjonen' de klitiske pronomenene legger for dagen og deres gradvise erstatning med svake pronomen vitner om at de nærmer seg et 'nullstadium'.

Flere årsaker til særpreg

I to hundre år har Cajun-folket levd i et tospråklig samfunn, med engelsk som høyspråk. En kunne derfor tro at særpreget i pronomensystemet i minoritetsspråket er et resultat av påvirkning fra engelsk.

Avhandlingen viser at endringene har flere årsaker. Noen former er arkaismer, bruk av eldre språkform, andre er nyskapninger som er resultat av språkinterne prosesser. Men utviklingen kan ha blitt framskyndet når disse prosessene har kommet i samspill med engelsk.

Denne språkvitenskapelige avhandlingen gir ny kunnskap om hvordan språk og varianter av et språk kan utvikle seg under spesielle forhold, i dette tilfellet når et språk slår røtter på et fjernt kontinent.

Disputasfakta:

Kandidaten: Francine Girard Lomheim er førstelektor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium 4, Eilert Sundts hus, Blindern (kart)

Professor Antin Fougner Rydning leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Fredag 16. desember 2016 kl 10:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: "L’évolution historique des pronoms dans les variétés du français nordaméricain"

Tid for disputas: Fredag 16. desember 2016 kl 12:30

Tittel på avhandling: «L’expression de la personne dans un Français de Louisiane. Grammaire du pronom cadien dans les paroisses de Saint-Landry et de Vermilion»

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Yves Roberge, University of Toronto

Annenopponent:Professor Ingrid Neumann-Holzschuh, Universität Regensburg, Tyskland

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Trond Kruke Salberg, Universitetet i Oslo

Veileder i doktorgradsarbeidet var professor Hans Petter Helland, Universitetet i Oslo

Foto: UiO

Send studiet på mail