Blant eiendom og offentlige penger

Forskningsgruppen «Real Estate: Economics & Law» ble opprettet våren 2014, og består i dag av 10 forskere ved Handelshøyskolen ved UiA.

- Dette fagfeltet tangerer inn mot mange andre fag som finans, kontraktsrett, næringsøkonomi og samfunnsøkonomi. Derfor tenkte vi det hadde vært fint å lage en gruppe som viser bredden i fagmiljøet vårt, sier forskningsgruppeleder og førsteamanuensis Anne Wenche Emblem.

Emblem leder også Senter for eiendomsøkonomi ved UiA. Senteret har i over ti år forsket og undervist innen eiendomsøkonomi, og danner et bakteppe for forskningsgruppens virksomhet.

Eksterne støttespillere

Forskningsgruppeleder Anne Wenche Emblem.

En av forskningsgruppens styrker, i tillegg til faglig bredde, er de sterke relasjonene ut i regionen. Gjennom Senter for eiendomsøkonomi har de tette relasjoner til blant annet Kristiansand kommune, Rambøll Norge, Faveo, BRG, Kruse Smith og SR-Bank1.

- Vi blir invitert ut til ulike virksomheter og får dermed innblikk i deres virkelighet og utfordringer. Dermed kan forskningen vår bli mer relevant og nyttig for dem, forklarer Emblem.

Virksomhetene melder også inn reelle utfordringer som kan løses av studenter i masteroppgavene deres. Til nå er rundt 60 slike masteroppgaver skrevet, mange om lokale forhold på Agder.

Effektiv bruk av offentlig midler

En av gruppens medlemmer, doktorgradsstipendiaten Espen Solheim-Kile, gjennomfører en nærings-ph.d. hvor han har ett ben på universitetet og ett hos entreprenør- og eiendomsutvikleren Kruse Smith. Solheim-Kiles spesialfelt er kontraktsmodeller som for eksempel OPS.

- Kontrakts- og gjennomføringsmodeller høres nok ganske tørt og kjedelig ut for mange, men kan ha en avgjørende rolle for et prosjekts økonomi og resultat. Dersom det er prosjekter i regi av offentlig sektor vil valg av modell også legge langsiktige økonomiske føringer for ressursbruk sier forskningsgruppelederen.

Når en kommune skal bygge har man flere alternativer. Det ene kan være å la entreprenøren bygge den nye skolen, mens kommunen tar seg av forvaltning og vedlikehold i resten av byggets levetid. Et annet kan være å inngå et OPS hvor utbygger bygger og eier bygningsmassen mens kommunen forplikter seg til å leie til avtalt pris i x antall år.

- Hvilken løsning man velger kan ha betydning for  teknisk og kvalitetsmessige utforming, i tillegg til økonomi, sier Emblem.

Ett annet gruppemedlem, førsteamanuensis Øystein Husefest Meland, er en av opphavsmennene til den anerkjente gjennomføringsgmodellen "Lyngdalsmodellen".

I ett av de pågående forskningsprosjektene ser forskere i gruppen på tre nye skoler i Kristiansand kommune. Skolene er, eller vil bli, bygget under tre forskjellige kontrakts- og gjennomføringsmodeller.

- Vi vil finne ut av hvorfor modellene er valgt, hvilke fordeler og ulemper man så for seg og hva som er blitt resultatet. Dette ikke bare med hensyn til økonomi, men også byggets funksjonalitet og om en kan finne innvirkning på elevenes skoleresultater.

Tverrfaglig samarbeid

Gruppens forskning er internasjonalt anerkjent. Mottoet er å forske lokalt, men publisere internasjonalt.

Forskningsgruppen har kontakt med Forskningsgruppen for bærekraftige bygninger og infrastrukturer ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag. Denne gruppen jobber blant annet med energieffektive bygg noe som får konsekvenser for både miljøet og driftskostnader.

- Vi ser at vi har mange overlappende interessefelt og tror at vi ved å utveksle erfaringer og resultater kan utføre bedre forskning på hver vår front, sier Emblem.

Gruppen ønsker på sikt også å samarbeide tettere med Forskningsgruppen for by- og regionalplanlegging ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Tekst og foto: Øivind Eskedal