0
Hopp til hovedinnhold

Bestemor på nett

29 besteforeldre i Vennesla har denne uka skapt oppsikt i Nederland, der førsteamanuensis Elin Thygesen fra UiAs Senter for e-helse og omsorgsteknologi har presentert et nyskapende datalæringsopplegg – «Bestemor på nett».

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Her får bestemor hjelp til å komme seg på nett. Bildet er fra et av de tre kursene på Skarpengland skole i Vennesla. (Foto: Anne Lise Haugland Valdez)

Her får bestemor hjelp til å komme seg på nett. Bildet er fra et av de tre kursene på Skarpengland skole i Vennesla. (Foto: Anne Lise Haugland Valdez)

Førsteamanuensis Elin Thygesen

Førsteamanuensis Elin Thygesen

- Det er kjempemoro. Mange er interesserte i det vi har gjort, eller kanskje jeg heller bør si: det besteforeldrene og deres barnebarn har gjort. Besteforeldrene fra Vennesla setter helt klart en høy standard i Europa for den eldre befolkningens bruk av internett og data, sier en godt fornøyd Elin Thygesen.

Presentasjonen som førsteamanuensen fra Senter for e-helse har gitt er på en større internasjonal konferanse i Assen i Nederland, som markerer slutten på et treårig EU-prosjekt – iAge. I dette har land rundt Nordsjøen har gått sammen om å forske og utvikle nye metoder for å gjøre sine respektive lands seniorbefolkning bedre i stand til å klare seg i en digital hverdag.

Prosjektet, der 18 partnere fra seks land i det interregionale Norsjøsamarbeidet deltar, har som hovedmål å styrke mulighetene til personer over 65 år sine muligheter til å delta aktivt i samfunnet og samfunnsutviklingen, samt å stå lengre i jobben enn de kanskje ellers ville, gjennom å bruke datamaskiner og IKT-verktøy.

14-åringer som lærere

I Norge er det Knutepunkt Sørlandet ved kommunene Vennesla og Lillesand som har deltatt, sammen med Senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA.

Les mer om Senter for e-helse

- I Vennesla har kommunen og vi utviklet en modell der 14-årige skolebarn opptrer som lærere for sine besteforeldre – derav navnet på prosjektet, «Bestemor på nett», forteller Elin Thygesen.

- Det vi har sett er at mange eldre ikke kjenner til muligheten som finnes på nettet. De fleste har god tilgang til datamaskiner, men vet kanskje litt for lite om hva de kan bruke dem til. Derfor går de også glipp av mye. Det kan være både det å finne ut nye ting gjennom internett, bestille billetter og også det å delta sosialt med både kjente og familie via for eksempel Facebook og Skype.

- Men alt dette er jo 14-åringer eksperter på, noe de også gjerne lærer bort hvis de får anledning til det. Og ved å koble sammen barnebarn og besteforeldre gjennom organiserte kurs på Skarpengland skole, fikk vi kort fortalt både de beste lærerne og de best motiverte elevene. For elevene har kursene vært en del av et valgfag som handler om arbeidslivtrening, og kursene har gått i ordinær skoletid.

På prosjektet i Vennesla deltok i alt 29 eldre fordelt på 21 kvinner og 8 menn på de tre kursene som Senter for e-helse og omsorgsteknologi arrangerte i prosjektperioden.

Tre modeller i Lillesand

I Lillesand testet kommunen og UiA ut tre andre læringsmodeller. Ett med ungdomsskoleelever som gjorde dette som et skoleprosjekt som lærere, ett med lærere fra det kommunale eldresenteret og ett med lærere fra kommunens voksenopplæringssenter. I alt 100 eldre deltok på kursene, som ble avertert i lokalavisa Lillesand-Posten.

- Også her har vi sett noe av det samme: potensialet er stort, mange eldre vil lære mer. Men i og med at de ikke kjenner til mulighetene på nettet, kan det være vanskelig å vite hva en skal lære dem. Dette er noe som det kan være interessant å se nærmere på fremover, sier Elin Thygesen.

Godt utgangspunkt

Når akkurat Norge, Vennesla, Lillesand og UiA fikk i oppgave å finne ut mer om hvordan eldre kan ta i bruk viktige nettportaler, skyldes det blant annet at tettheten av datamaskiner og tilgang til dem er større i Norge enn i de fleste andre land. I Norge har hele 93 prosent av alle innbyggere tilgang til en datamaskin, og bruker denne ukentlig, mot ca. 72 prosent i Europa. EUs mål er komme opp i 75 prosent aktive internettbrukere innen utgangen av 2015. Blant den eldre delen av befolkningen – over 65 år – er bruken merkbart lavere.

- Også den eldre delen av befolkningen i Norge er aktive nettbrukere, sett i forhold til resten av Europa. Her hjemme har ca. 90 prosent av alle eldre over 65 år tilgang til en datamaskin, selv om ikke alle bruker dem. Faktisk er det i dag ca. 17 prosent av befolkningen som aldri eller nesten aldri bruker datamaskin, og i Europa som helhet gjelder dette en av fem, sier Elin Thygesen.

Kort om forskningsprosjektet iAge

  • En aldrende befolkning er en av de aktuelle og mest presser utfordringene som Europa står overfor akkurat nå. Antall personer i aldersgruppen 65+ vil øke med mer enn 50 % innen 2030.
  • Denne økningen i antall eldre vil påvirke bærekraften i mange regioner og lokalsamfunn, spesielt i områder med lav generell vekst eller tilbakegang.
     
  • Samtidig er dagens eldre friskere, mer mobile og bedre kvalifisert enn noen tidligere generasjon, noe som også sammenfaller med at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å aktivere og støtte god helse og mobilitet, er lettere tilgjengelig enn noen gang før.
  • iAge-prosjektets mål er å forsøke å ta ut gevinster fra nettopp IKT-sektoren knyttet til de utfordringer og muligheter den aldrende befolkningen i Europa stå for.
Land, regioner og forskningsmiljøer som inngår i iAge:

Land, regioner og forskningsmiljøer som inngår i iAge:

Tekst: Jan Arve Olsen