0
Hopp til hovedinnhold

Kim Øvland: Hvorfor er vi så sabla dårlige til å følge opp våre klimamål?

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kim Øvland

Naturvitenskapen er tydelig: Måten vi mennesker lever på bidrar til klimaendringene, som igjen skaper store utfordringer for våre samfunn. For å begrense de negative effektene av klimaendringene må vi kutte drastisk i klimagassutslippene de neste 10-årene. 

FNs Bærekraftsmål og Parisavtalen har satt viktige rammer for det globale og nasjonale klimaarbeidet, og den norske regjeringen har igjen forventninger til at norske kommuner tar klimaansvar og bidrar til utslippskutt. Byer anerkjennes faktisk i stadig økende grad som viktige aktører for utvikling av et samfunn med lave klimagassutslipp – ‘lavutslippssamfunnet’. 

De norske storbyene har hatt høye klimamål i 15-20 år. Det begynte med 20 % utslippskutt innen 2020, sammenliknet med 1990. Så ble det 40 % innen 2030. Og kanskje 90 % eller ‘klimanøytral’ innen 2050. Og i dag er det 80 % innen 2030 (!). Den sørgelige realiteten er at de fleste kommuner har ikke kuttet noe i sine utslipp. Vi setter oss altså høye mål, men har ikke vært i nærheten av å nå dem. Hvorfor det er slik lurer jeg på? Og hvordan kan vi evt endre på dette? 

Kristiansand kommune er mitt case, og som alle andre norske kommuner står også Kristiansand overfor en rekke utfordringer og muligheter på veien mot ‘lavutslippssamfunnet’. Jeg ser nærmere på hvordan klimapolitikken utvikles og følges opp, og hva slags styring og systemer som benyttes i arbeidet med å følge opp våre ambisiøse mål. Hva kan og må vi gjøre annerledes?