0
Hopp til hovedinnhold

Karl Olav Segrov Mortensen: Marianne Heskes Prosjekt Gjerdeløa

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Karl Olav Segrov Mortensen

Jeg har bestemt meg for å vie tre år av livet mitt til å forske på ett, enkelt kunstprosjekt. Marianne Heskes Prosjekt Gjerdeløa har blitt løftet frem som ett av de viktigste enkeltverkene i nyere norsk kunsthistorie, samtidig som det kontinuerlig er omdreiningspunkt for ny undring og debatt. Prosjektet er et mangesidig og fascinerende prosjekt som gjør det mulig å dykke ned i både interne, kunstfaglige diskusjoner om hva kunst kan være, og en bredere offentlig debatt om kunstens verdi i samfunnet mer generelt. 

Kunstneren Marianne Heske fikk i 1980 låne en 350 år gammel, laftet tømmerløe som stod litt forfallen og bortglemt på en fjellhylle i Tafjord på Sunnmøre. Heske dokumenterte løa nøye, fikk hjelp til å demontere den del for del, og kjørte den egenhendig til Paris for å vise den på en stor internasjonal utstilling på Pompidousenteret - et av verdens mest anerkjente moderne kunstmuseer. Etter utstillingen i Paris viste Heske prosjektet på Henie Onstad kunstsenter i Bærum, før hun plasserte løa tilbake på plass i Tafjord, nøyaktig ett år etter hun først tok den ned. 

Når jeg forsker på og jobber med kunst er jeg interessert i å se på hvordan kunst virker og kan forståes på ulike måter. God kunst har ofte en åpenhet eller en kompleksitet i seg som gjør at ett og samme kunstverk ofte kan bety veldig ulike ting. Dette avhenger av hvordan det er laget, hvem det er 

som ser på eller møter kunsten, og hvor eller når dette møtet finner sted. På den måten kan også kunst og kunstutstillingen potensielt være et rom der vi som mennesker kan prøve ut våre ulike perspektiver gjennom kunsten, og tenke høyt sammen om livet. 

Prosjekt Gjerdeløa er et kunstprosjekt der det å trigge og synliggjøre ulike forståelser nettopp er en av tankene bak prosjektet. Heske ønsket å undersøke hva som skjedde når løa ble flyttet fra ett sted til et annet. Ble den møtt ulikt av kunstpublikum i Paris kontra Bærum, eller forandret folk i Tafjord synet på løa i løpet av den års lange rundturen? 

I 2018 blusset det opp en større offentlig debatt der Nasjonalmuseet fikk kritikk fra flere hold fordi de ikke benyttet anledningen til å kjøpe inn det som kunne vært et sentralt verk i museets presentasjon av samlingene sine i det store, nye museumsbygget. I stedet ble Gjerdeløa kjøpt inn av kunstsamler Nicolai Tangen med tanke på en fremtidig plassering i det nye museumsbygget Kunstsilo i Kristiansand. Dermed står prosjektet til Heske også midt i en storskala utbygning av kunstfeltet i Norge, der målet om en bred publikumsappell er det viktigste kulturpolitiske mantraet.