0
Hopp til hovedinnhold

Anita Øgård-Repål: Skal vi snakke om det?

En studie om mennesker som lever med hiv og deres erfaringer med å møte andre i samme situasjon. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Anita Øgård-Repål Skal

Har du i løpet av livet gjort erfaringer som du har behov for å nakke med andre om? Så klart du har! Har du i tillegg opplevd noe som faktisk ikke er like lett å snakke med alle andre om? Hvor du kanskje ikke møter den forståelsen du ønsker og trenger fordi du erfarer at de rundt deg ikke har lignende erfaringer? Eller kanskje du til og med er redd for negative reaksjoner på det du forteller? 

Se for deg at en av dine nærmeste en dag kom og fortalte at hen har får hiv. Hva er det første du tenker? Kan det være noe sånt som; «Kan jeg bli smitta?» «Hvordan fikk hen det?» «Er han homofil?» «Hva sier jeg nå da?» Vi kan lett forestille oss hva slags tanker som kommer rasende inn i hodet hvis vi får en slik historie fra våre nærmeste. Hvordan tror du det da er å få hiv-diagnose selv? Erfaringer viser at de som får en hiv-diagnose erfarer noe av den samme frykten, men i tillegg bærer frykten for omgivelsenes reaksjoner. 

I Norge lever drøyt 4000 mennesker med en hiv-diagnose i dag. Hvis vi sprer disse menneskene geografisk rundt i landet vårt, så sier det seg selv at det å møte andre i samme situasjon ikke er like lett. Så hjelper det heller ikke at det store flertall som lever med hiv ikke er åpne om sin diagnose. 

Mennesker som lever med hiv, har i flere sammenhenger uttrykt at de ønsker å møte andre med samme diagnose. Dette ønsket har vårt prosjekt, i samarbeid med fem sykehus, tatt på alvor. For kanskje er det akkurat det helsesektoren trenger; å høre på hva brukerne av tjenesten har behov for? 

Min forskning handler om nettopp dette; å høre hvordan mennesker som lever med hiv erfarer det å møte andre med samme diagnose. Akkurat disse erfaringene gleder jeg meg til å fortelle mer om!