Ph.d.-program i kunstfag

Doktorgradsprogrammet er normert til 180 studiepoeng, det vil si tre års studium. Det består av en opplæringsdel på totalt 30 studiepoeng, samt en avhandlingsdel på 150 studiepoeng. Opplæringsdelen består av en obligatorisk og en valgfri del. 

Kandidatene kan velge mellom to ulike avhandlingsformater: en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig og en utøvende/skapende del, eller en vitenskapelig avhandling. Sistnevnte kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling).

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

• gjennomført og godkjent opplæringsdel
• godkjent vitenskapelig eller kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling
• godkjent doktorgradsprøve (prøveforelesning og disputas)

Under ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag tilbys følgende spesialiseringer:

• Spesialisering i utøvende rytmisk musikk
• Spesialisering i Kunst i kontekst (KiK)

Spesialisering i utøvende rytmisk musikk
Målet for ph.d.-spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner innenfor fagområdet for forskning – både kunstnerisk og vitenskapelig – og for annet arbeid innenfor fagområdet, hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og metode. Spesialiseringen er orientert mot utøvende rytmiske musikkuttrykk.

Begrepet «rytmisk musikk» brukes i hovedsak i de nordiske land, først og fremst i Danmark og Norge. I engelskspråklige land anvendes for en stor del betegnelsene «popular music» og «popular music studies», mens en i tyskspråklige land vil møte på betegnelsen «populäre Musik». Vår forståelse og bruk av begrepet «rytmisk musikk» er synonymt med den internasjonalt etablerte forskningsbetegnelsen «populærmusikk», og omfatter musikalske genre og stilarter som jazz, folkemusikk, world music, roots, reggae, grunge, hip-hop, elektronika, rockabilly, rhythm & blues, punk, country, metal, soul, house, blues, funk, dub osv.

På denne måten legges en bred forståelse av det utøvende aspektet i rytmisk musikk til grunn for aktuelle forskningstemaer som kan inngå i et slikt studium. Inkludert i denne forståelsen er temaer som berører studiopraksis og plateindustri (f.eks. musikerrollen, produsentrollen, lydteknikerrollen, innspillingsstudioet som musikkulturell arena m.m.), populærmusikk og multimedia (inklusive filmmusikk og musikkvideoer), rockefestivalen som kulturelt fenomen, rockekonserten sett fra scenen osv. I denne sammenheng er det vitenskapelige aspektet primært fundert i populærmusikkforskning som musikkvitenskapelig deldisiplin, men samtidig med åpning for tverrfaglige innslag fra fagdisipliner som sosiologi, mediefag, sosialantropologi m.fl. Med andre ord betyr dette at selv om spesialiseringen er spisset mot utøvende rytmisk musikk, gir doktorgradsstudiet åpning for en bred faglig tilnærming til studiefeltet. Vår bruk av begrepet «musikkvitenskapelig» åpner således opp for tverrfaglige tilnærmingsmåter hvor teoretiske og metodologiske valg kan være hentet fra fagfelt som sosiologi, sosialantropologi, mediefag osv.

Spesialisering i Kunst i kontekst (KiK)
Kunst i kontekst er en tverrfaglig og tverrestetisk ph.d.-spesialisering. Den er faglig forankret i de tre kunstfagene musikk, teater og visuelle fag. Betegnelsen angir spesialiseringens særlige kjennetegn: konteksttenkningen. Formålet er å utdanne forskere som kan designe og utføre kunstfaglige prosjekter hvor fagene utøves, forstås og analyseres i relasjon til komplekse kunstfaglige, samfunnsmessige og utøvende/skapende sammenhenger.

Det samlende fokus for spesialiseringen er forskningsspørsmål rettet mot kontekstene som kunst spiller sammen med og inngår i. Disse kontekstene er mangfoldige, og spesialiseringen opererer derfor med et åpent og dynamisk kontekstbegrep. For å skissere bredden i konteksttilnærmingen skilles her mellom ulike typer kontekster som i praksis ofte vil overlappe hverandre:

• Kunstfaglige kontekster, for eksempel forhold mellom kunstartene, forhold mellom verk og publikum, kunstfagdidaktisk teori og praksis innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene, samt forholdet mellom kunstnerisk praksis og kunstteori.
• Samfunnsmessige kontekster, for eksempel kunst og sosial intervensjon, kunst og helse, kunst og demokratisk offentlighet, kunst og nye publikumsgrupper, kunstnerisk praksis og kunstinstitusjonene.
• Utøvende/skapende kontekster, for eksempel produksjon og fremføring av egne og andres verker, samspillet mellom kunstnerne og deres publikum, samarbeid på tvers av kunstarter, kollektive arbeidsformer og kunstneriske praksiser i et historisk perspektiv.

Ph.d.-spesialiseringen KiK skal kvalifisere for forskning innenfor musikk, teater og/eller visuelle fag, dessuten innen tverrestetiske perspektiver på tvers av disse fagene likesom tverrfaglige perspektiver hvor et eller flere kunstfag studeres i relasjon til andre fagområder, for eksempel didaktikk, helse eller kulturfag. Den tverrfaglige og tverrestetiske orienteringen i KiK-spesialiseringen skal gi kandidaten anledning til å se og utvikle sitt eget prosjekt i en tverrestetisk og tverrfaglig sammenheng. Med dette menes at kandidaten underveis i studiet tilbys teoretisk og praktisk innsikt i kunstfaglige, samfunnsmessige og skapende/utøvende kontekster som overskrider egen faglig forankring, mens det enkelte ph.d.-prosjekt som regel vil være forankret i ett av kunstfagene, i musikk, teater eller visuelle fag.

Opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag består av en obligatorisk og en valgfri del. Den obligatoriske delen på spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk består av 20 sp., mens den obligatoriske delen på spesialiseringen i Kunst i kontekst består av 25sp. Til sammen utgjør opplæringsdelen 30 studiepoeng.

Den obligatoriske delen omfatter følgende emner:

• KF-615 Vitenskapelige og kunstfaglige metoder (5 sp)
• KF-616 Vitenskapsteori (5sp) eller EX-602-G Philosophy of Science (5 sp)

Videre er følgende emner obligatoriske for den enkelte spesialisering:

• Spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk:
  • KF-601 Analytisk teori og metode i populærmusikkforskning (10 sp)
• Spesialiseringen i Kunst i kontekst:
  • KF-602 Kunst i kontekst: metoder, teori og estetikk (10 sp)
  • Et fagspesifikk emne på 5sp:
    • KF-612 Visuelle fag i kontekst (5 sp)
    • KF-613 Musikk i kontekst (5 sp)
    • KF-614 Teater i kontekst (5sp)

Til den valgfrie delen av opplæringen er det mulig å velge følgende emner på spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk:

• KF-604 Musikkteknologi og produksjon (10 sp)
• KF-606 Etnomusikologi og verdensmusikkforskning (10 sp)
• Eller et valgfritt 10 studiepoengsemne ved UiA eller en annen nasjonal eller internasjonal institusjon.

I spesialiseringen i Kunst i kontekst så er det mulig å ta et 5 studiepoengsemne ved UiA eller en annen nasjonal eller internasjonal institusjon.

Opplæringsdelen skal inneholde faglig og metodisk skolering på høyt vitenskapelig nivå for å kvalifisere til arbeidet med avhandlingen og sikre dybde og bredde i kandidatens vitenskapelige kompetanse. Den skal være med på å hjelpe kandidaten til å videreutvikle et selvstendig og reflektert forhold til egen og andres forskning, samt til forskningens rolle i en større sammenheng.

Kandidater kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved forskerskoler og andre doktorgradsutdanninger. Her kan kandidaten i samråd med veileder fritt velge blant mulige tilbud ved Universitetet i Agder eller ved andre institusjoner i Norge eller utlandet. Fakultetet og universitetet samarbeider med en rekke forskerskoler og andre nasjonale og internasjonale partnere. Dette gir kandidaten tilgang til en rekke kurs å velge mellom i opplæringsdelen. Opplæringsdelen for den enkelte kandidat skal normalt bestå av minst 15 studiepoeng fra fakultetets eget doktorgradsprogram for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger. For nærmere bestemmelser se Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.

Alle kandidater oppfordres til å søke om gjesteopphold ved et utenlandsk universitet som en del av avhandlingsarbeidet.

Avhandlingen tar utgangspunkt i den prosjektbeskrivelsen som kandidaten har levert i forbindelse med sin søknad om opptak på ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidaten kan velge mellom to avhandlingsvarianter:

• En kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig del og en utøvende/skapende del (variant 1)
• En vitenskapelig avhandling i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling) (variant 2)

Den kombinerte kunstnerisk-vitenskapelige avhandlingen (variant 1) skal inneholde både en skriftlig og en utøvende/skapende del. Den utøvende/skapende delen skal munne ut i en (eller flere) offentlig(e) presentasjon(er)/fremføring(er), som skal dokumenteres for ettertiden. Dokumentasjonens form og omfang må skreddersys til det enkelte prosjektets karakter og problemstilling. Alt materialet som legges fram i forbindelse med bedømmelse av avhandlingen, skal senere bli arkivert i et offentlig tilgjengelig arkiv. Kandidaten må ha en skriftlig avtale om en slik arkivering ved innlevering av avhandlingen til bedømmelse.

Omfanget av den skriftlige delen vil kunne variere i forhold til størrelsen på den kunstneriske delen, men bør ikke overstige 150 sider innenfor den gjeldende malen for doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder [lenke]. Velger kandidaten en skriftlig del i form av flere artikler, bør minst én av artiklene være akseptert for publisering, enten i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering eller i en anerkjent publiseringskanal for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) med fagfellevurdering. Publiseringskanal(er) velges i samråd med veileder.

Den vitenskapelige avhandlingen (variant 2) skal enten være i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Nivå og arbeidsomfang skal være det samme enten avhandlingen er en monografi eller artikkelbasert. En artikkelbasert avhandling skal normalt omfatte minst tre delarbeider (artikler) pluss en sammenbindende tekst (kappe). Ved innleveringen av avhandling for bedømming, bør minst en artikkel være akseptert for publisering i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanaler velges i samråd med veileder. Ved medforfatterskap i artikkelbaserte avhandlinger skal kandidaten være eneforfatter på minst ett delarbeid, samt på den sammenbindende teksten. Kappen skal synliggjøre helhet og sammenheng i avhandlingsarbeidets deler og ta opp relevante temaer som ikke uten videre er lette å finne plass til i artiklene. Kappen skal også synliggjøre og oppsummere avhandlingens bidrag til det aktuelle forskningsfeltet samt inneholde faglige oppdateringer dersom det er nødvendig ut fra når artiklene ble ferdigstilt. Omfanget av avhandlingen bør ikke overstige 300 sider innenfor den gjeldende malen for doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder.

I begge avhandlingstyper stilles det krav om at ph.d.-kandidaten setter sitt prosjekt inn i en bredere faglig sammenheng. I begge varianter skal det redegjøres skriftlig for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. For begge avhandlingsvarianter gjelder: Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. For øvrig vises det til § 10 i Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder.

Ph.d.-programmet i kunstfag skal utdanne forskere som kan engasjere seg i sterke og konkurransedyktige forskningsmiljøer, og i miljøer hvor forskning kombineres med forskjellige typer av praksis, for eksempel i kulturinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner eller næringsliv. Ph.d.-prosjektene skal sette nye temaer på dagsorden, og de skal bidra til at så vel de kunstfaglige profesjonene som de nye tverrfaglige forskningsområder utvikles teoretisk og empirisk. Videre skal programmet gjennom sitt doble fokus på teoretisk og utøvende/skapende virksomhet bidra til å øke den vitenskapelige forståelse for handlingsbasert kunnskap.

For begge avhandlingsvarianter er formålet å bringe doktorgradskandidaten fram til forskningsfronten på fagområdet. Dette skal først og fremst foregå gjennom arbeidet med avhandlingen, men også gjennom aktiv deltagelse i opplæringsdelen. Opplæringsdel og avhandlingsdel skal til sammen sørge for at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Kandidaten

• er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og har et høyt kunnskapsnivå innenfor fagområdets vitenskapsteori, kunstneriske problemstillinger og metoder
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og kunstneriske utviklingsprosjekter
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen kunstfagene og i et spenningsfelt mellom kunstfagene og andre samfunnsrelevante områder
• kan beherske og diskutere kontekstorienterte utøvende/skapende, vitenskapsteoretiske og metodologiske problemstillinger innenfor kunstfagene

Ferdigheter
Kandidaten

• kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid slik at det kan vekke interesse innen eget fagfelt og på tvers av kunstfaglige og andre fagfelter
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
• kan analysere og kritisk vurdere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk utvikling og problemløsing
• kan supplere eksisterende kunnskap og bidra aktivt til utvikling og avgrensning av det tverrfaglige og tverrestetiske fagfeltet i norske og internasjonale sammenhenger

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• kan evne å ha overblikk over, analysere og syntetisere kunstfaglig praksis og teori i relasjon til ulike kontekster
• kan identifisere, reflektere over og håndtere relevante forsknings- og profesjonsetiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler i genre og språk tilpasset både vitenskapelige og andre målgrupper
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på fagområdet til å planlegge og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter samt bidra til nytenkning og innovasjon

Arbeidsformer i opplæringsdelen
Målet for opplæringsdelen er at kandidatene skal få en breddedimensjon i ph.d.-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Gjennom kurs, seminarer og konferanser skal kandidaten bli fortrolige med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på aktuell og problemorientert forskning. Undervisningen i opplæringsdelen blir organisert i form av samlinger. Samlingene vil inneholde en kombinasjon av forelesninger, seminardrøftinger, workshops, samt presentasjon og diskusjon av papers og/eller utøvende/skapende arbeid. Før hver samling skal deltakerne forberede seg dels gjennom grundig lesning av pensum, dels gjennom utarbeidelse av evt. muntlig framlegg, fremvisning av eget arbeid eller lignende.

Ph.d.-kandidatene forventes å inngå som fullverdige deltakere i miljøets forskningsgrupper og aktiviteter. Kandidatene oppfordres til aktiv deltagelse i andre relevante nasjonale og/eller internasjonale kunst- og forskningsmiljøer.

Som en støtte til utviklingen av ph.d.-prosjektet arrangeres avhandlingsseminarer.

Arbeidsformer i avhandlingsdelen
Veiledning blir gitt av hovedveileder og biveileder. Hovedveileder vil som regel være tilknyttet ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag. Hvis det er hensiktsmessig, kan biveileder komme fra et annet miljø eller en annen institusjon. Avtalen som inngås ved opptak til ph.d.-programmet, regulerer rettigheter og plikter mht. veiledningen.

Et sluttseminar for den enkelte kandidat gjennomføres 2-3 måneder før kandidaten planlegger å levere avhandlinga og skal ta utgangspunkt i et helhetlig utkast til avhandling. Både hovedveileder og biveileder skal ha lest og godkjent at manuskriptet presenteres i et sluttseminar. På sluttseminaret vil en opponent være oppnevnt for å vurdere og diskutere kandidatens utkast til avhandling. Seminaret gjennomføres i en modifisert disputasform og innledes med at kandidaten gir en kort presentasjon av arbeidet før opponenten diskuterer det framlagte manus med kandidaten.

Vurderingsformer i opplæringsdelen
Ved eksaminasjon i alle obligatoriske og fagspesifikke emner bedømmes prestasjonen til bestått eller ikke bestått. Som det kan ses av beskrivelsene av de enkelte emnene, bedømmes prestasjonene ut fra paper eller muntlig fremlegg som er utarbeidet av kandidaten etter aktiv deltagelse i emnet. Både paper og muntlig fremlegg kan inneholde et utøvende/skapende element. Fakultetet behandler søknader om godkjenning av faglig formidling eller eksterne emner som del av opplæringsdelen.

Dersom kandidaten ikke består en av prøvene i opplæringsdelen, gis det en begrunnelse for dette, råd om forbedring og en ny innleveringsfrist. Det samme gjelder dersom eventuelle forkunnskapskrav ikke er innfridd, eller dersom den utvidede prosjektbeskrivelsen ikke kan godkjennes. Eksamener som ved opptak er eldre enn 5 år, kan normalt ikke inngå i opplæringsdelen. Det forutsettes at emner som inngår i opplæringsdelen, ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.

Vurderingsformer i avhandlingsdelen
Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt. Bedømmelsen foretas av en sakkyndig komité. Fakultetet oppnevner selv en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, evt. presentasjon og dokumentasjon av utøvende/skapende arbeid og den avsluttende doktorgradsprøven (prøveforelesning og disputas). For ytterligere omtale av vurdering henvises til del IV i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder.

Søkeren må ha fullført mastergrad eller tilsvarende innen relevant fagområde fra et norsk eller utenlandsk universitet eller høyskole. Graden skal bestå av minst 90 studiepoeng i det aktuelle fagområdet stipendiaten er tatt opp til. Alternativt kan realkompetanse bli vurdert som likeverdig. Relevansen av mastergraden (eller tilsvarende) vil bli vurdert av fakultetet opp imot det konkrete ph.d.-prosjektet det søkes om.

Opptak til programmet skjer enten gjennom én av de to doktorgrads-spesialiseringene som tilbys ved fakultetet eller direkte på programmet, og må være i samsvar med Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder og Utfyllende regler for ph.d.-graden ved Fakultet for kunstfag. Opptak må enten finansieres gjennom en tre- eller fireårig (med 25 % pliktarbeid) stipendiatstilling, eller gjennom økonomisk garanti fra arbeidsgiver/organisasjon. En slik garanti omfatter normalt tre års lønn, driftskostnader og kontorlokaler. Universitetet i Agder godtar ikke privat økonomisk støtte (egne sparepenger, finansiering av ektefelle/familie, etc.) som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet.