Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Vitnesbyrd på avstand: Bilder og traumer i engelskspråklig litteratur om bosniakrigen

Skjønnlitteratur spiller en viktig rolle i formidlingen av vitnesbyrd gjennom å viderebringe voldelige og grusomme hendelser på tvers av kulturelle og geografiske grenser, samt i forståelsen av traumatiske erfaringer.

Dina Abazovic

Ph.d.-kandidat

Dina Abazovic disputerer med ph.d.-avhandlingen Witnessing from a distance. Images and Trauma in Anglophone Literature about the Bosnian War 15. februar 2024.

Slik oppsummerer kandidaten avhandlingen

Bosniakrigen sto i sentrum for den globale medieoppmerksomheten på 1990-tallet og avfødte en mengde litterære reaksjoner. Over 20 år etter krigen er disse forskjellige litterære verkene lite utforsket og sjelden sett i sammenheng med begivenhetene de sprang ut av. 

Denne avhandlingen tar for seg tre engelskspråklige verk i tre forskjellige sjangre: Sarah Kane’s skuespill Blasted (1995), Adrian Oktenbergs dikt “In the morning” (fra diktsamlingen The Bosnia Elegies 1997), og Joe Saccos dokumentariske tegneserieroman Safe Area Goražde (2000). Traumatiske erfaringer formidles på høyst ulikt vis i disse tre arbeidene, og avhandlingen drøfter hvordan de bærer vitnesbyrd i litterær form gjennom et rammeverk av ekfraseforståelse og traumeteori, med kjernebegreper som ekphrasis, trauma, image, media and witnessing

Mitt hovedforskningsspørsmål er: Hva kan verbal framstilling av krigsbilder i litterære tekster lære oss om avstandsvitnesbyrd? 

Alle de nevnte tekstene ble skrevet med utgangspunkt i nyhetsbilder og reportasjer fra krigen. De er engelskspråklige svar på en fjern konflikt, skrevet av forfattere som ikke har noen forbindelse med den aktuelle krigen. Likevel demonstrerer tekstene et stort engasjement og solidaritet. De tematiserer krigstraumer gjennom fortellinger som rommer sterke og traumatiske bilder.  

Min hypotese er at de dermed bringer vitnesbyrd på avstand gjennom det vi kaller ekfraser eller bildebeskrivelser. Opprinnelig var dette en retorisk øvelse som gikk ut på å framkalle bilder med ord. Ordet ekfrase stammer fra gresk ekphrazein (ek – ut, phrazein – å snakke), altså å snakke ut. I vår sammenheng kan ekfrase betegne en minneakt, eller et redskap til å skape et litterært vitnesbyrd. 

Et av mine siktemål har vært å belyse forholdet mellom mediabilder og vitnesbyrdlitteratur. 

Skjønnlitteratur spiller en viktig rolle i formidlingen av vitnesbyrd gjennom å viderebringe voldelige og grusomme hendelser på tvers av kulturelle og geografiske grenser, samt i forståelsen av traumatiske erfaringer. Ved å formulere krigsbilder i ord blir Kane, Oktenberg og Saccos arbeider litterære avstandsvitnesbyrd. 

Mer informasjon om tid og sted for disputasen.