0
Hopp til hovedinnhold

Ulik personlighet hos sjøørret - og konsekvensene det får for fisk og forvaltning

Susanna Huneide Thorbjørnsen disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Personality of sea trout. A case study on ecology, conservation and dynamics in coastal Skagerrak” fredag 10. mai 2019. (Foto: Privat)

Noen fisk er modige og tar større sjanser for eksempel når de leter etter mat. Dette kan føre til at de er mer utsatt for å bli spist av en annen rovfisk, eller kanskje biter på kroken din når du fisker. En mer forsiktig fisk vil holde seg mer trygg, men kan bruke lenger tid på å skaffe seg nok mat til å vokse seg større.

Susanna Huneide Thorbjørnsen

Ph.d.-kandidat

Sjøørret er som folk flest – noen er tøffinger som uredde utfordrer omgivelsene mens andre er puslinger og redde for å ta sjanser. Det viser avhandlingen som Susanna Huneide Thorbjørnsen forsvarer for doktorgraden 10. mai. Hun har fulgt fisk i Tvedestrandsfjorden.

Hvem av de uredde eller forsiktige fiskene som overlever lengst er et annet spørsmål. Men det ser ut til at personligheten er arvelig.

Thorbjørnsen har merket og fulgt sjøørretene i fjorden, og blant annet funnet ut at fisk som svømmer rundt i et stort hjemmeområde inne i verneområdet overlever kortere enn fisk som holder seg på et lite område. Ute i sjøen er det omvendt – der øker sjansen for overlevelse når fisken har et stort hjemmeområde.

Tøff eller ikke – i avhandlingen viser Susanna Huneide Thorbjørnsen også at bestanden av sjøørret langs sørlandskysten har økt de siste ti-årene.

Susanna Huneide Thorbjørnsen disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Personality of sea trout. A case study on ecology, conservation and dynamics in coastal Skagerrak” fredag 10. mai 2019.

Susanna Huneide Thorbjørnsen har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med faglig retning marin biologi. Les mer om Centre for Coastal Research (CCR) ved UiA. I stipendiatperioden har UiA dekket lønn og reiseutgifter, mens feltarbeidet er dekket av Havforskningsinstituttet.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Personlighet hos fisk og dens betydning i forvaltningen

En fisk må alltid tilpasse seg miljøet den lever i, men det eksisterer også forskjeller i atferd mellom hver enkelt fisk som gjør at de håndterer utfordringer på forskjellige måter.

Personlighetstyper

Noen fisk er modige og tar større sjanser for eksempel når de leter etter mat. Dette kan føre til at de er mer utsatt for å bli spist av en annen rovfisk, eller kanskje biter på kroken din når du fisker.

En mer forsiktig fisk vil holde seg mer trygg, men kan bruke lenger tid på å skaffe seg nok mat til å vokse seg større.

Sjøørreten i Tvedestrandfjorden har også ulike personligheter, viser det seg i Susanna Huneide Thorbjørnsens doktorgradsavhandling.

Hun har sporet sjøørreten ved hjelp av akustisk telemetri – en metode der et lite merke opereres inn i fisken og sender ut et lydsignal til lyttebøyer plassert rundt i fjorden, slik at fiskens posisjon og dybdebruk kan beregnes.

Forskjellige individer av sjøørret hadde ulik størrelse på sitt hjemmeområde i fjorden og de hadde også ulikt aktivitetsnivå. En betydelig del av disse forskjellene bestod fra en tidsperiode til den neste.

Aktivitet og hjemmeområde

Det er tidligere vist at personlighetstrekk hos dyr kan være arvbare.

Hvis dette er tilfellet, er det mulig at vi mennesker kan påvirke seleksjonen hos fisk, for eksempel ved å fiske opp den tøffeste fisken. Kanskje er dette også den fisken som vokser raskest og år flest avkom?

Ved å se på overlevelsen til sjøørret rundt verneområdet i Tvedestrandfjorden, fant Susanna ut at fisk som ble funnet i reservatet opplevde redusert overlevelse dersom de hadde store hjemmeområder, mens fisk som ble funnet utenfor reservatet opplevde økt overlevelse dersom de hadde store hjemmeområder.

Ved å tilføre en variasjon i beskyttelse mot fiske, kan verneområder eller nettverk av verneområder hjelpe oss å opprettholde et spekter av personligheter og atferdsmønster hos fiskepopulasjoner. Dette vil være viktig når populasjoner av fisk skal tilpasse seg utfordringer i miljøet de lever i.

Økt bestand

Susanna har også sett på hvordan det går med sjøørretbestanden langs sørøstlandskysten ved hjelp av Havforskningsinstituttets strandnotserie som i år fyller 100 år.

Her kommer det frem at sjøørretbestanden jevnt over har økt fra 80-tallet og fram til i dag, fra og med Vest-Agder til svenskegrensa.

Disputasfakta:

Kandidaten: Susanna Huneide Thorbjørnsen (1990 i Porsgrunn). Bachelorgrad fra NTNU, Mastergrad fra Universitetet i Bergen. Arbeider nå som ledende forskningstekniker ved Havforskningsinstituttet.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium – B1-001, Campus Kristiansand fredag 10. mai 2019.

Disputasen blir ledet av professor Tove Margrethe Gabrielsen, Institutt for naturvitenskapelige fag

Prøveforelesning kl 10:30

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: "The role of inheritance, learning and environment in shaping consistent individual differences in fish behaviour"

Tittel på avhandling: «Personality of sea trout. A case study on ecology, conservation and dynamics in coastal Skagerrak”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Anssi Vainikka, University of Eastern Finland, Joensuu, Finland

Annenopponent: Forsker II Eva B. Thorstad, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Dag Olav Andersen, instituttleder ved Institutt for naturvitenskapelige fag.

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Esben Moland Olsen, førsteamanuensis Even Moland og professor Halvor Knutsen - alle fra Institutt for naturvitenskapelige fag ved Universitetet i Agder (UiA) / Havforskningsinstituttet (HI).

Susanna Huneide Thorbjørnsen i feltarbeid. (Foto Privat)

Susanna Huneide Thorbjørnsen i feltarbeid. (Foto Privat)