Språk- og kulturbarrierer som ødeleggende konkurransefaktor for næringslivet

I en stadig mer globalisert verden blir språk- og kulturkunnskap stadig viktigere som konkurransefaktor. Norske bedrifter trenger særlig å utvikle innsikt i andre lands kultur- og samfunnsforhold for å henge med i konkurransen, viser Torbjørn Bjorvatns doktorgradsavhandling.

Vi må mer og mer forholde oss til utlandet og til utlendinger som kommer til Norge. Mange nordmenn arbeider i dag i bedrifter med utenlandske eiere eller i bedrifter med mye kontakt med verden rundt oss.

Over landegrensene deler vi ikke de samme erfaringene, gjør ting på litt ulike måter og har ulike forventninger til hverandre. Det viser seg at det er vanskeligere å overvinne kulturforskjellene enn språkforskjellene. Dessuten er kulturforskjeller vanskeligere å oppdage og ikke alltid lette å forholde seg til.

Mens engelsk fungerer som et verdensspråk som glatter ut språkbarrieren, blir manglende kunnskap om kultur en kløft som det er lett å ramle ned i. Kunnskapsløshet som resulterer i et slikt fall er ikke akkurat et godt forhandlingskort, og mange har mistet kontrakter i kulturkløften.

Derfor må Norge fortsette å styrke språkopplæringen, men må satse mer på kulturkunnskap. Samtidig må bedriftene sørge for å ansette folk som har innsikt i andre lands kultur når de forhandler internasjonalt, er en av konklusjonene i Torbjørn Bjorvatns avhandling.

Torbjørn Bjorvatn   disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «The influence of the international business context and complexity on team-level outcomes” onsdag 26. september 2018. Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen ved UiA med spesialisering i International Management.

Hør Torbjørn Bjorvatn i NRK-Sørlandssendinga 1. oktober 2018:

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Nordmenn må kommunisere bedre med utlendinger

Det norske samfunnet blir mer og mer globalisert. Mange nordmenn arbeider i bedrifter med utenlandske eiere eller i bedrifter som har mye kontakt med verden rundt oss.

Samtidig kan det være vanskelig å gjøre seg forstått i møte med folk fra andre land. Det står ikke på viljen. Men språk- og kulturforskjeller kommer fort i veien.

Engelskkunnskapene er ikke alltid på topp.

Vi deler ikke de samme erfaringene, gjør ting på litt ulike måter og har ulike forventninger til hverandre.

Språk- og kulturbarrierer

Avhandlingen setter søkelys på språk- og kulturbarrierer i internasjonale prosjektgrupper.

Nærmere 300 norske og internasjonale prosjektgrupper er undersøkt.

Ett resultat er at det er betydelig vanskeligere å overvinne kulturforskjellene enn språkforskjellene.

I dag er engelsk et tredjespråk som snakkes over hele verden. Dermed er mye av språkbarrieren brutt.

Norge har i dag god språkopplæring gjennom hele utdanningssystemet.

Kulturkløfter

Men det fins ingen «tredjekultur» som hjelper oss til å overvinne kulturkløftene. Dessuten er kulturforskjeller vanskeligere å oppdage og ikke alltid lette å forholde seg til.

Undervurderer man disse forholdene, kan det ikke bare oppstå pinlige situasjoner, men samarbeidet trues av alvorlige gnisninger, misnøye, mistillit og kanskje full stans på et kritisk tidspunkt.

Denne risikoen har ikke bedriftene råd til å ta.

Kulturkunnskap viktigere konkurransefaktor

Ett viktig budskap i avhandlinga er at Norge nå må styrke opplæringa også i kulturkunnskap.

Den enkelte bedrift trenger at ansatte som skal forhandle med andre land, har god kjennskap til kultur og samfunnsforhold.

Med fortsatt globalisering vil kulturkunnskap bli en stadig viktigere konkurransefaktor i næringslivet.

Også på andre områder, for eksempel integrering, er bevissthet om og innsikt i fremmede kulturer av kritisk betydning for det norske samfunnet.