Småskoleelever lærer ved å skape digitale bildebøker

Kirsten Linnea Kruse  disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Bildebøker i multimodale og digitale lese- og skriveprosesser. Elevers skapende arbeid med skriving, bilde, lyd og stemme» torsdag 25. oktober 2018.

I avhandlingen har Kruse forsket på prosessene som gir læring når elever i 2. og 3. trinn i grunnskolen setter sammen tekst, bilder, tale og lyd til digitale bildebøker – og hvordan elevene lærer å skape mening i tekster gjennom arbeidet.

Kirsten Linnea Kruse har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i språkvitenskap.

Doktorgraden er finansiert av det som tidligere var Høgskolen i Telemark og som har fusjonert og blitt til Universitetet i Sørøst-Norge.

Slik sammenfatter kandidaten selv avhandlingen:

Bildebøker i multimodale og digitale lese- og skriveprosesser

Skolen og samfunnet er preget av stadig økende digitalisering, noe som fører til et behov for kunnskap om valg og bruk av digitale verktøy til læringsformål.

Samtidig viser mye forskning at lærere trenger et kompetanseløft, når det gjelder å undervise i tekster og kommunikasjon (digital og ikke-digital) som gjør bruk av mange uttrykksformer samtidig.

Denne avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet norskdidaktikk og er en utforsking av digitale og multimodale lese- og tekstskapingspraksiser på 2. og 3. trinn i grunnskolen.

Dypdykk i elevers og læreres arbeid

Avhandlingen er en kvalitativ og empirisk studie som gjør et dypdykk i elever og læreres arbeid med å lese og skape multimodale tekster innenfor sjangeren bildebøker. Teori om sosialsemiotikk og multimodalitet, som utgjør avhandlingens primære teoretiske rammeverk, handler om hvordan man kan skape mening i tekster ved å kombinere ulike uttrykksformer slik som skrift, tale, bilder og lyd.

Det empiriske materialet, som har blitt til gjennom et tett samarbeid mellom lærere og forsker, består primært i elevenes digitale bildebøker samt video-opptak fra klasserommet og fra evalueringssamtaler. Dette materialet er analysert i lys av sosialsemiotisk og multimodal teori, teori om bildebøker og lese- skrivepraksiser samt dialogisk og sosiokulturell læringsteori.

Dypere forståelse

Målet med dette arbeidet har vært å skape en dypere praktisk og teoretisk forståelse for hva som skjer, når elever får opplæring i multimodale og estetiske uttrykksformer og gis mulighet til å uttrykke seg med bruk av bilde- og tekstskapingsverktøy på nettbrett.

Prosjektet dokumenterer og analyserer en kompleks multimodal tekstskapingsprosess og viser frem utfordringer og muligheter. Lærerne opplever det tidvis som krevende å undervise, veilede og nærlese multimodale uttrykk. Analysen av prosessen viser allikevel hvordan lærere og elever gradvis kan bygge multimodal tekstkompetanse over tid gjennom digitale leseprosesser og litterære samtaler - og videre gjennom praktisk skapende arbeid.

Høytlesing tilfører nyanser

Gjennom analysene av elevenes bildebøker blir det også tydelig at bilder, lyd og stemmebruk i høytlesing ofte tilføyer nyanser i form av en ekspressiv, poetisk og stemningsskapende dimensjon, som elevene ikke hadde vært i stand til å få frem med skriving alene.

Resultatene fra studien viser videre hvordan digital programvare for skriving, lydproduksjon og bildeskaping i form av collager innebærer mulighet for å arbeide, prosessuelt, dynamisk og lekent med ulike tegntyper. På denne måten påvirker verktøyenes muligheter ideutviklingen, fantasien og det estetiske uttrykket i elevenes multimodale fortellinger.